Hovedhensikten er å følge med på ting som skjer i Norden på poesifronten og ved hjelp av linker og korte artikler holde interesserte lesere oppdatert. Målgruppen er mennesker som leser samtidspoesi. Blogger: Erik Boye
24.12.08
Luke 24
27. og 30. mars 2003
Under bombinga, min kjære, går livet vårt vidare som
vanlig.
Åh dei varsame kroppane mot kvarandre når vi vaknar.
Å papegøyane og kraksinga deira.
Å den mjuke brisen i to til tre sekundmeter.
Åh papayaen og yoghurten med lite grann salt til frukost.
Dette får oss til å kjenne oss meir skuldige og meir usikre
enn nokon gong på kva vil skal gjere.
Vi ser det heile skje på tv.
Vi går i demonstrasjonar når dei skjer.
Vi skriv rapportar om demonstrasjonane våre og send
dei ut til venner som sidan sender dei vidare til venner,
og vi les rapportane frå andre med glede og håp.
Vi reknar tala på framøtte og tale på arresterte.
(....)
utdrag fra Alle med lungar kopla saman av Juliana Spahr (2008)
oversatt av Ingrid Storholmen og Gunstein Bakke
Mer om boka her.
Lukelenke
En av mine favoritter blant julehistoriene...
Under bombinga, min kjære, går livet vårt vidare som
vanlig.
Åh dei varsame kroppane mot kvarandre når vi vaknar.
Å papegøyane og kraksinga deira.
Å den mjuke brisen i to til tre sekundmeter.
Åh papayaen og yoghurten med lite grann salt til frukost.
Dette får oss til å kjenne oss meir skuldige og meir usikre
enn nokon gong på kva vil skal gjere.
Vi ser det heile skje på tv.
Vi går i demonstrasjonar når dei skjer.
Vi skriv rapportar om demonstrasjonane våre og send
dei ut til venner som sidan sender dei vidare til venner,
og vi les rapportane frå andre med glede og håp.
Vi reknar tala på framøtte og tale på arresterte.
(....)
utdrag fra Alle med lungar kopla saman av Juliana Spahr (2008)
oversatt av Ingrid Storholmen og Gunstein Bakke
Mer om boka her.
Lukelenke
En av mine favoritter blant julehistoriene...
23.12.08
Luke 23
du strøk meg fram og skjulte meg med kyss hissa
sopranen i alten og tetta sprekken i stemmen
hvor lenge kan vi bo i denne måneden jeg spikka
om armlenet til sleiv smørkniv tannpirker brente
restene i ovnen mens småbjørka skjøt opp bak
huset hvert år tilpasser vi dialekten til firmaets
endrede organisering og kornets nye modningstid
fra Jordbok av Ellen Grimsmo Foros (2008)
Lukelenke
sopranen i alten og tetta sprekken i stemmen
hvor lenge kan vi bo i denne måneden jeg spikka
om armlenet til sleiv smørkniv tannpirker brente
restene i ovnen mens småbjørka skjøt opp bak
huset hvert år tilpasser vi dialekten til firmaets
endrede organisering og kornets nye modningstid
fra Jordbok av Ellen Grimsmo Foros (2008)
Lukelenke
22.12.08
Luke 22
Jeg er en vanskelig person å ha
som pasient. Særlig for doktor
Parkinson. Jeg forsøker å bære
sykdommen hans, men jeg mister
den stadig, kaster den fra meg
på bakken. Og springer av gårde
glad og ett som en fugl
Å nei du, så lett er det ikke
å slippe fra meg, brummer Parkinson
Han stanser, plukker opp fra gaten
et stort anfall og legger det over
akslene mine. Bær videre
sier han, og jeg bærer
fra "Parkinson On and Off" fra samlingen Ordre av Stein Mehren (2008)
Lukelenke
som pasient. Særlig for doktor
Parkinson. Jeg forsøker å bære
sykdommen hans, men jeg mister
den stadig, kaster den fra meg
på bakken. Og springer av gårde
glad og ett som en fugl
Å nei du, så lett er det ikke
å slippe fra meg, brummer Parkinson
Han stanser, plukker opp fra gaten
et stort anfall og legger det over
akslene mine. Bær videre
sier han, og jeg bærer
fra "Parkinson On and Off" fra samlingen Ordre av Stein Mehren (2008)
Lukelenke
21.12.08
Årets diktsamling - Gi din stemme i kommentarfeltet
20.12.08
Luke 20
Bølgene i hendene hans er sjøen
han merker det ikke selv, at han går og går
they say he wandered very far, very far, over land and sea
og alle klærne mine ligger igjen på gulvet.
Det er vi som svømmer i det tjernet vi syklet til.
Hud mot hud under vann.
Han løftet og senket meg med bare fingrene.
vi veide like mye som to vannliljer tilsammen
de to liljevekstene som vokste inn i hverandre
fra gravene til Bendik og Årolilja.
fra Nature Boy av Camilla Groth (2008)
Lukelenke
(Håkon Øvreås og Camilla Groth dukker opp i dette radioprogrammet etterhvert, cirka halvveis)
han merker det ikke selv, at han går og går
they say he wandered very far, very far, over land and sea
og alle klærne mine ligger igjen på gulvet.
Det er vi som svømmer i det tjernet vi syklet til.
Hud mot hud under vann.
Han løftet og senket meg med bare fingrene.
vi veide like mye som to vannliljer tilsammen
de to liljevekstene som vokste inn i hverandre
fra gravene til Bendik og Årolilja.
fra Nature Boy av Camilla Groth (2008)
Lukelenke
(Håkon Øvreås og Camilla Groth dukker opp i dette radioprogrammet etterhvert, cirka halvveis)
19.12.08
18.12.08
17.12.08
16.12.08
Diktsamlinger og bærbar PC
Kanskje jeg kan få forlagene til å sende meg diktsamlinger? Hvordan gjør man det egentlig? Må man anmelde dem da? Jeg tror ikke anmelder/kritiker-gjerningen ligger for meg. Jeg har ingenting imot å tolke og analysere dikt, men vegrer meg mot å felle dommer over lyrikk. Vet ikke helt hvorfor... Kanskje jeg ser at de forskjellige skrivemåtene bare er forskjellige personlighetstyper som uttrykker seg. Selvfølgelig er det kvalitetsforskjeller. Men hva er kvalitet?
15.12.08
Luke 15
KVINNE GÅR OPP EI TRAPP
Dette er gata jeg budde i, dette er veien hjem, dette er ei ensom og forvilla bille, dette er mora mi når hun får tenkt seg om, dette er aleine, dette er en hustrig kveld, dette er bølger, dette er håndskrifta mi, dette er forskning, dette er en trussel, dette regnet er ennå uberørt av repetisjoner, dette er en mann som fotograferer ei heisekran, dette er naturen stedfesta som det naturlige midtpunktet, dette er blusen jeg knapper opp, dette er jenta jeg skal gifte meg med, disse orda bygger verden, dette er trua jeg klamrer meg til, dette er barnet jeg bærer på, dette er paradis, dette er det første jeg sier når jeg byr opp til elskov
fra Å Paradis av Mona Høvring (2008)
Lukelenke
Dette er gata jeg budde i, dette er veien hjem, dette er ei ensom og forvilla bille, dette er mora mi når hun får tenkt seg om, dette er aleine, dette er en hustrig kveld, dette er bølger, dette er håndskrifta mi, dette er forskning, dette er en trussel, dette regnet er ennå uberørt av repetisjoner, dette er en mann som fotograferer ei heisekran, dette er naturen stedfesta som det naturlige midtpunktet, dette er blusen jeg knapper opp, dette er jenta jeg skal gifte meg med, disse orda bygger verden, dette er trua jeg klamrer meg til, dette er barnet jeg bærer på, dette er paradis, dette er det første jeg sier når jeg byr opp til elskov
fra Å Paradis av Mona Høvring (2008)
Lukelenke
14.12.08
Luke 14
Bilvraket i skogkanten
Lyktene stirer tomt. Panseret
står og gapar
som eit formidabelt sjokk
skulle vere dødsårsaka
Å flytte seg
er greinene si oppgåve
No veks dei inn frontruteopninga
inn i wunderbaumriket
der duftgrana enno heng og dinglar
som ein siste, seigliva draum
innanfor rustkraniet
fra Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten av Irene Larsen (2008)
Lukelenke
Lyktene stirer tomt. Panseret
står og gapar
som eit formidabelt sjokk
skulle vere dødsårsaka
Å flytte seg
er greinene si oppgåve
No veks dei inn frontruteopninga
inn i wunderbaumriket
der duftgrana enno heng og dinglar
som ein siste, seigliva draum
innanfor rustkraniet
fra Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten av Irene Larsen (2008)
Lukelenke
13.12.08
Luke 13
I
det er alt dette:
det er vinden mellom bygningene
det er de blafrende bladene i parken
det er de fjerne bønneropene,
trikkeskinnene gjennom gatene –
det er folk, møter, det er ord
det er broer mellom alle med lunger
det er regnet når det faller
mot fuktige fortau, dryppende takrenner,
en åpen port inn til en mørk bakgård
til en kald oppgang, en fremmed leilighet
til bokreoler og et gammelt biljardbord
til noe du kaller hjem
til en ukjent datter, et annet liv –
jeg går mot oktober eller november
og det er alt dette
og hvordan jeg rabler ned ordene
mumler og tenker: hva var det?
er-det-her-du-bor?
rable over ord, falle om
og bli liggende på gulvet,
vinteren hadde kommet
over natten
Utdrag fra Overalt bor det folk av Thomas Marco Blatt (2008)
Lukelenke
det er alt dette:
det er vinden mellom bygningene
det er de blafrende bladene i parken
det er de fjerne bønneropene,
trikkeskinnene gjennom gatene –
det er folk, møter, det er ord
det er broer mellom alle med lunger
det er regnet når det faller
mot fuktige fortau, dryppende takrenner,
en åpen port inn til en mørk bakgård
til en kald oppgang, en fremmed leilighet
til bokreoler og et gammelt biljardbord
til noe du kaller hjem
til en ukjent datter, et annet liv –
jeg går mot oktober eller november
og det er alt dette
og hvordan jeg rabler ned ordene
mumler og tenker: hva var det?
er-det-her-du-bor?
rable over ord, falle om
og bli liggende på gulvet,
vinteren hadde kommet
over natten
Utdrag fra Overalt bor det folk av Thomas Marco Blatt (2008)
Lukelenke
12.12.08
11.12.08
10.12.08
9.12.08
Luke 9
(…)
i våpenfabrikken, der blinde lysrør lyste blindt hele natta
på to hundre tusen kvadratkilometer arbeidsplasser
der vanlige dødelige produserer uvanlig dødelige raketter
som leter opp levende mål når målet beveger seg
der teknologien heter FIRE AND FORGET, SEARCH AND DESTROY
raketter som eksploderer i skip og kjøretøy og levende kjøtt
blir tenkt ut der og satt sammen der og kjørt ut av landet
for å bli avfyrt i et annet land, for å slå ned i et tredje
(…)
utdrag fra Et ansikt som minner om norsk politikk av Geir Gulliksen (2008)
Lukelenke
i våpenfabrikken, der blinde lysrør lyste blindt hele natta
på to hundre tusen kvadratkilometer arbeidsplasser
der vanlige dødelige produserer uvanlig dødelige raketter
som leter opp levende mål når målet beveger seg
der teknologien heter FIRE AND FORGET, SEARCH AND DESTROY
raketter som eksploderer i skip og kjøretøy og levende kjøtt
blir tenkt ut der og satt sammen der og kjørt ut av landet
for å bli avfyrt i et annet land, for å slå ned i et tredje
(…)
utdrag fra Et ansikt som minner om norsk politikk av Geir Gulliksen (2008)
Lukelenke
8.12.08
7.12.08
Luke 7
Du må leve livet med daiene, Doris!
En verden av blikk lar deg seile
gjennom, fra gatelangs
til veggpryd. Men Doris, ikke glem
å være god mot dine fingre:
Pølserunde
smil langs gaten, daiene som disser
du og du, Doris, du lever
og lar blikkene fra Ugla følge deg
rundt hushjørner
langs bryggekanten
opp og inn i Sydneshaugens vakre
brusete hårvekst. La verden være din,
Doris. Lev livet vuggende, vuggende på Doris'
vis.
utdrag fra Avstanden mellom hus av Håkon Øvreås (2008)
Lukelenke
En verden av blikk lar deg seile
gjennom, fra gatelangs
til veggpryd. Men Doris, ikke glem
å være god mot dine fingre:
Pølserunde
smil langs gaten, daiene som disser
du og du, Doris, du lever
og lar blikkene fra Ugla følge deg
rundt hushjørner
langs bryggekanten
opp og inn i Sydneshaugens vakre
brusete hårvekst. La verden være din,
Doris. Lev livet vuggende, vuggende på Doris'
vis.
utdrag fra Avstanden mellom hus av Håkon Øvreås (2008)
Lukelenke
6.12.08
Luke 6
Det er dette eg vil hugse, dei mørke nyansane av grått,
sjøfuglane i dei salte vindkasta, vêret på yttersida, den
kvitpiska randa mellom hav og himmel, kuldesmerta i
øyreflippane. Eg vil hugse denne naturen som eit nake
andlet, merkt av ord som ikkje vert sagde.
utdrag fra Ein morgon vaknar eg ved Egearhavet av Anita Arildsdatter Pedersen (2008)
Lukelenke
sjøfuglane i dei salte vindkasta, vêret på yttersida, den
kvitpiska randa mellom hav og himmel, kuldesmerta i
øyreflippane. Eg vil hugse denne naturen som eit nake
andlet, merkt av ord som ikkje vert sagde.
utdrag fra Ein morgon vaknar eg ved Egearhavet av Anita Arildsdatter Pedersen (2008)
Lukelenke
5.12.08
4.12.08
Luke 4
Du nemner min kropp
med dei rette namn
byggjer bru
mellom draum og kjønn
Fingrane dine finn
min inngrodde stav
Din munn omfamnar meg
gjer meg fast og hard
let meg vekse utover meg sjølv
inn i deg
Utdrag fra Framandkar av Tarald Stein (2008)
Ny Poesilenkeluke
med dei rette namn
byggjer bru
mellom draum og kjønn
Fingrane dine finn
min inngrodde stav
Din munn omfamnar meg
gjer meg fast og hard
let meg vekse utover meg sjølv
inn i deg
Utdrag fra Framandkar av Tarald Stein (2008)
Ny Poesilenkeluke
3.12.08
Luke 3
utdrag fra "Nedlagt installasjon"
Støv av forbrukte dagar
eller ubrukte. Avlyste daggry
og manifestasjonar av materiens
trøttleik. Her og der innsprengde
lag av berøringar og sølvpust
som berre kan gravast ut
med berre hender.
fra Kvartett Paal-Helge Haugen (2008)
Ny poesilenkeluke
Støv av forbrukte dagar
eller ubrukte. Avlyste daggry
og manifestasjonar av materiens
trøttleik. Her og der innsprengde
lag av berøringar og sølvpust
som berre kan gravast ut
med berre hender.
fra Kvartett Paal-Helge Haugen (2008)
Ny poesilenkeluke
2.12.08
Luke 2
jorden har flyttet seg igjen
solen flommer innover terrassen
er tanken eller sansene
den eneste kilde
til viten om verden
jeg flytter stolen
jeg kunne trenge en solhatt
hvis det ene øyet mitt hadde sittet
tjue centimeter lenger til venstre
ville verden vært en annen
utdrag fra Den mest tenkelige av alle verdener av Ingvild Burkey (2008)
En poesilenkeluke
Hør Ingvild lese fra diktsamlingen:
solen flommer innover terrassen
er tanken eller sansene
den eneste kilde
til viten om verden
jeg flytter stolen
jeg kunne trenge en solhatt
hvis det ene øyet mitt hadde sittet
tjue centimeter lenger til venstre
ville verden vært en annen
utdrag fra Den mest tenkelige av alle verdener av Ingvild Burkey (2008)
En poesilenkeluke
Hør Ingvild lese fra diktsamlingen:
1.12.08
Luke 1 (utdrag fra årets diktutgivelser)
Hvor er jeg? Under lag av stein. Himmelen av stein. I morgen-
morgenen. Den som er redd har mot til å fare. Inn i natten.
Gjennom døden. Alle ting vender seg. Snur seg på rygg.
Marte. Morte. O jeg O ve
fra Ta i mot - Marte Huke
Åpne en Poesilenke
morgenen. Den som er redd har mot til å fare. Inn i natten.
Gjennom døden. Alle ting vender seg. Snur seg på rygg.
Marte. Morte. O jeg O ve
fra Ta i mot - Marte Huke
Åpne en Poesilenke
Abonner på:
Innlegg (Atom)