Juliana Spahr oversatt til nynorsk

Den amerikanske poeten, som har fått relativt stor oppmerksomhet for diktsamlinga This connection of everyone with lungs fra 2005, har denne høsten kommet i norsk utgave oversatt av Ingrid Storholmen og Gunstein Bakke. Boka er en beskrivelse av kollektive mønstre og språklige forbindelser i tida etter 9/11 og opptrapping til krigen mot Irak. Det er mye innslag fra media og sitater fra informasjons- strømmen i perioden: absurde montasjer om presisjonsbombing og dødsfall. Alle med lunger kopla saman har blitt den nynorske tittelen som er utgitt på Samlaget.

Susanne Christensen har tidligere presentert Spahr gjennom to artikler i Morgenbladet: Verden som syntaks (anmeldelse) og Juliana Spahr: Lyrisk antilyriker (intervju). Spahr besøkte også Norge i forbindelse med Oslo Poesifestival 2005. Hun plasseres ofte i båsen "amerikanske L=A=N=G=U=A=G=E-poeter", som var inspirert blant annet av fransk poststrukturalisme som kritiserte maktstrukturer i språket.

Forlaget presenterer boka på følgende måte: ”I denne diktdagboka frå opptrappinga til Irak-krigen viser amerikanske Juliana Spahr korleis privatsone og konfliktområde grip inn i kvarandre. I ei rytmisk blanding av poesi og politikk, pendlar fokuset mellom det lokale og det globale, mellom elskarar og krigsskip. Alt blir med, gjennom sansane, vindauga og dataskjermane”

Lenker til Juliana Spahr:

http://www.oslopoesi.no/2006/deltakere/spahr.htm

http://epc.buffalo.edu/authors/spahr/

http://people.mills.edu/jspahr/

http://www.chicagopostmodernpoetry.com/jspahr.htm

http://writing.upenn.edu/pennsound/x/Spahr.html

http://www.temple.edu/chain/

Lenker til boka:

http://www.samlaget.no/item.cfm?id=14545

Sitatet fra Juliane Spahr: (fra Susunne Christensens intervju)

”Jeg kommer fra en eksperimentell tradisjon – om jeg ønsket å kritisere noen i denne boken, så var det den posisjonen noen av language-poetene sto for; at det lyriske er borgelig og narsissistisk. Jeg ville ha det lyriske i nærheten og bruke det, samtidig som jeg ikke ville bekrefte det, ettersom det representerer den dominerende poetiske tradisjonen.” (sept. 2005)