Forlagets omtale: Himmelen er en samling er en gjentatt rørsle og en konstant omdannelse, strømning og forvandling, mellom det prosaiske og det mystiske: en uavbrutt bevegelse fra det helt nøkterne, hverdagslige og evidente til det uforståelige, gåtefulle og dulgte. Slik blir jeget i disse diktene, det som taler eller tiltales, mindre av en fast subjektivitet, enn en forbindelse, en vid sammensetning, en fortetning og en omfavnelse av varighet, endring og forgjengelighet. Det er et jeg som like gjerne kan ha feste i et landskap, et tre, en sort fugl eller et hvitt ark som i en kropp eller et sinn, og som er like nært knyttet til alt som finnes – og til alt som ikke lenger er.
«vi går lengst ut på moloen
vi står ute i havet vinden salter ansiktene
våre hvite du sier du drømte at jeg red
på en stor rød hest manen var hvit landskapet grønt
sier du mens jeg skjenker myntete og bildet av moloen
forsvinner i det lysegrønne tevannet
Utdrag fra "Himmelen er en samling"
»
1 kommentar:
Har akkurat lånt denne samlinga, og gleder meg til å lese.
Legg inn en kommentar