2.6.09

Jan Erik Vold

1965 mellom speil og speil (dikt)
1966 blikket (dikt)
1966 HEKT (dikt)
1967 fra rom til rom SAD & CRAZY (dikt)
1968 Mor Godhjertas glade versjon. Ja. (dikt)
1969 kykelipi (dikt)
1969 William Carlos Williams: LOVE (gjendiktning)
1970 spor, snø (dikt)

Jeg vil se nærmere på den første delen av forfatterskapet til Jan Erik Vold i et par essays. Det som kjennetegner denne første delen er en utforskning av diktets muligheter og et slags opprør mot en tradisjon. Jan Erik Vold utforsker et vidt spekter av uttrykk – fra konkretisme, typografiske dikt, nonsensdikt og nyenkel hverdagslyrikk til haikudikt og politisk engasjert lyrikk. Det rommer store motsetninger: kontrasten mellom den upopulære samlingen blikket og den populære Mor Godhjerta, og den knappe diktene i spor, snø og de lange prosadiktene i fra rom til rom SAD & CRAZY, fra den alvorlige krigslyrikeren i HEKT til gjøgleren i diktet "Ønskediktet" i Kykelipi. Kanskje ligger det et sterkt ønske om å ikke bli satt i bås eller bli gjennomskuet. Det er også en kjent sak av Volds dikt ofte unndrar seg tolkning i tradisjonell forstand. De har nok vært en utfordring for mange nordiskstudenter og norsk lektorer som ville presse diktformen inn i sitt skjema.

Kanskje er ikke det viktige å komme med svar i forhold til forfatterskapet, men derimot å stille de rette spørsmålene til det. Et viktig element i Volds forfatterskap er relasjoner. Han etablerer relasjoner til døde og samtidige poeter, både eksplisitt og mer som skjulte allusjoner og hilsninger. Han står i en slags relasjon til en samling poeter og skrivemåter i hver ny samling. Dette er ikke alltid like eksplisitt i de første samlingene og her ligger det nok arbeid for en del forskningsoppgaver. Et sett av internasjonale skrivemåter fikk nedslag gjennom JEV i Norge på 1960-tallet, samtidig som han var med på en skape en dynamisk diskurs rundt litteraturen i sin egen samtid.

Vi starter essayserien om JEV sekstitallssamlinger med 1965 og mellom speil og speil og stiller spørsmålet: Hva og hvem sto Vold i relasjon til når han skrev denne samlingen?

4 kommentarer:

Bai sa...

Eg kjem til å følgje med på denne essayserien. Vold er ein veldig spennande lyrikar, mykje fordi han, som du nemner, unndrar seg dei klassiske normene og ikkje passer inn i eit skjema.

Helge Rykkja sa...

Nei, klassisk skjema - ikkje. Eg undrast på dette med relasjonar - ikkje allusjonar - til andre poetar, altså kontakt. Allusjonar og svar på andres poesi, det er jo poesien sine hjarteslag. Derimot relasjonar og personlege møte, det høyrer til ei ny moderne tid, trur eg, og det høyrer til reiser og journalistikk, og det høyrer også til vennskap. Vennskap er ikkje alltid poeten i soga sitt største kjenneteikn. Ja, dettte var nokre lause refleksjonar.

Anonym sa...

du må oppdatere oftere...

Anonym sa...

Kven Vold sto i relasjon til når han skreiv 1965-samlinga Mellom speil og speil? Det var mellom andre Stein Mehren (f.eks i språktonen) og Guillaume Appolinaire (i figurdikt-formasjonane). Debutsamlinga til Vold er ein del av avantgarde-prosjektet, som oppsto igjen i den norske litteraturen, meiner eg, på 1960-talet. No startar 70årsfeiringa av Jan Erik Vold opp, ettersom han har fødselsdag i oktober. Så det passar vel midt i blinken at du kjem tilbake på valen med denne nettstaden..