30.3.09

Paal-Helge Haugen



Bildet - OPPRØRERE: Tor Obrestad, Paal-Helge Haugen og Einar Økland, tre unge opprørere fra gruppa kring det litterære tidsskriftet Profil, avbildet i Oslo 8. desember 1966.

Paal-Helge Haugen blir presentert på følgende måte av forlaget:



Paal-Helge Haugen er født i Valle, Setesdal i 1945. Paal-Helge Haugen debuterte med diktsamlingen Blad frå ein austleg hage (1968) da han studerte medisin i Oslo. Etter legeutdannelsen dro han et år til USA, hvor han studerte film og teater. I 1972 kom han hjem til en karriere som skulle fylles med en rekke diktsamlinger, en roman, samarbeid med billedkunstnere og komponister, barnebøker og dramatikk. Haugens bøker er oversatt til rundt 20 språk.

Studerte medisin ved Universitetet i Oslo 1964–70. Medlem av redaksjonen i tidsskriftet PROFIL 1965–67. Film- og teaterstudier i USA, 1971–72. Underviste i film- og skjønnlitterær skriving 1973–78. Frilans forfatter siden 1978. Formann i Statens Filmproduksjonsutvalg 1980–85. Tidligere formann i Den norske Forfatterforenings litterære råd, og nestformann i Norske Dramatikeres Forbund. Ble valgt til den norske representanten ved kulturmønstringa "Scandinavia Today" i USA 1982.

Han har samarbeidet med en rekke billedkunstnere (Kjell Nupen, Grete Nash, Olav Chr. Jensen, Jens Johannesen, Jan Groth, m. fl.) og både norske og utenlandske komponister (Iannis Xenakis, Atli Heimir Sveinsson, Kjell Habbestad, Bjørn Kruse, Arne Nordheim, m.fl.)


De burde kanskje vite at Blad frå ein austleg hage kom i 1965 og at det var oversettelse av klassiske haikudikt i samarbeid med Masahiko Inadomi! Jeg synes det er fint med poeter med legeutdannelse og velger den vekk til fordel for poesien.

I Norsk lyrikkhistorie 200 - 2000 presenterer Ivar Havnevik Haugen på følgende måte:

Haugen er den i Profil-gruppen som i minst grad avviker fra hovedstrømmen i norsk lyrikk. Kontinuiteten fra ekspresjonismen ved århundreskiftet er bevart, og den er beriket av vekten hans selv og hans unge kollegaer la på renhet i språkføring og billedbruk, presisjon i stilen, restriksjon av rytmen. Haugen var en av dem som brakte den japanske haiku-formen til Norge, ved å gjendikte et stort og innflytelsesrikt utvalg sammen med japaneren Masahiro Inadomi. Dette har utvilsomt vært en skole i litterær økonomi som kanskje stod i motsetning til dikterens eget poetiske gemytt, med dets følsomhet for andres sorg og med en egen sårbarhet som kommer til uttrykk i formspråket. Den orientalske disiplin har nok virket sterkt som beskyttelse mot eventuell sentimentalitet Nå er det en forståelsesfull allmenn melankoli som strømmer gjennom tekstene, med hengivelse til tilværelsens gleder og til den store europeiske kulturens frambringelser, men også med en fornemmelse av at virkelighetens lyse sider utgjør et tynt lag over en mørkere verdenssubstans, som stadig er synlig gjennom fernissen.


Det ligger en hypotese her om at Blad frå ein austleg hage var et innflytelserikt verk for samtida og ettertida, både i norsk litteratur og i Haugens eget forfatterskap.


Det kunne vært interessant å lage en undersøkelse eller utspørring blant norske poeter om verket.

2 kommentarer:

Aina sa...

Ja, gjer det!
Eg er veldig glad i PHH. Særleg Anne (det var den som kom i 1968) og Steingjerde. Liker særleg påverknaden frå haikudikt i Anne.

ErikB sa...

Jeg har lest Anne, men skjønner at jeg må se nærmere på Steingjerde, som flere har anbefalt...