16.5.06

Hva er kvalitet?

Et omtrentlig regnestykke - Lyrikk i 5 år

I perioden fra 2000 til 2005 er det gitt ut et sted mellom 12000 og 15000 dikt her i Norge, og mellom 250 til 300 diktsamlinger. Det kan være natulig å stille seg spørsmålet: Hvordan skal jeg finne ut hva som er viktige utgivelser og viktige enkeltdikt i dette mangfoldet? Hvilke kriterier bruker kritikere, akademikere og andre lesere når det trekker fram diktsamlinger som uttrykk for kvalitet som skiller seg ut. Formidlingen av lyrikk er muligens i en slags krise. Diktsamlingen holder stand, men samtidig undrer jeg ofte på hvorfor jeg ikke kan laste ned dikt, både med lyd og bilde, eller som en pdf-fil som jeg kan printe ut.

Poesi. Nå

Vi har i denne tidsperioden fått hjelp fra utgivelsen Poesi. Nå som oppsummerer året og viser oss vei til høydepunktene i poesiåret. Første utgave kom i 2001. Hver utgave har en redaksjon som består av en kritiker og en poet som sammen med redaktøren Marit Borkenhagen velger ut årets utvalgte poeter. Det er litt uklart hvilke kriterier de legger til grunn for utvelgelsen, men det er altså Den Norske Lyrikklubben som står bak utgivelsen. Per idag finnes utgavene for 2001, 2002, 2003 og 2004. Det er hvertfall en grei måte å holde folk oppdatert på hva som skjer i samtidspoesien. Men det var dette med kriteriene...

Lyrikkanmeldere

Det finnes et antall kritikere som tar for seg en liten del av det som blir utgitt hvert år. Det er egentlig få oppsummeringsartikler. Jeg er litt usikker hvordan de velger ut hvilke diktsamlinger som skal anmeldes. Det resulterer i at noen diktsamlinger, som blir ansett som viktige, får mange anmeldelser, mens andre igjen kan bli helt oversett. Det er mange som anmelder lyrikk i Norge og det er vanskelig å lage en oversikt. Personlig legger jeg merke til hva Tom Egil Hverven (NRK), Helge Torvund (Dagbladet), Bendik Wold (Morgenbladet), Espen Stueland (Klassekampen) og Mariann Enge (Aftenposten) skriver i sine anmeldelser. Ellers er det jo mange andre: Sindre Ekrheim (Bergens Tidende), Arne Hugo Stølan (VG), Ingunn Økland (Aftenposten), Eirik Lodén (Stavanger Aftenblad), Hadle Oftedal Andersen (Dag og Tid), Cecilie Schram Hoel (Dagsavisen) og en rekke lokalaviser rundt i landet. Vi har også en del nettsteder som har lyrikkanmeldelser som for eks. Poeten. no og Jungforlag.com. I tillegg kommer de litterære tidsskriftene og de faglige, akademiske artiklene. Mange av anmeldelsene er tilgjengelig ved et enkelt søk i google på forfatter og tittel. Forlagene lager ofte reklame med utvalgte sitat av anmeldelsene av diktsamlingen. Men hva slags kriterier ligger til grunn for å vurdere diktenes kvalitet? Det er sjelden vi ser en anmelder som bevisstgjør leseren på dette området. Kanskje de ikke er bevisst på det selv.

Priser, festivaler, mediaprofilering, antologier og offentlig debatt

To sentrale priser for lyrikere er Haldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr.) og Bokklubbens lyrikkpris. Vinnere av HMV-prisen de fem siste årene er: Øyvind Berg (2000), Haakon Dahlen (2001), Torgeir Skjerven (2002), Espen Stueland (2003), Morten Øen (2004) og xxx (2005). Vinnere av Den Norske Lyrikklubbens pris er: Ingen Elisabeth Hansen (2000), Øyvind Rimbereid (2001), Steinar Opstad (2003), Pedro Carmona-Alvarez (2004) og xxx (2005).
Ellers er det en rekke litterære festivaler der poeter leser opp og profilerer seg. Det har egentlig ikke vært noe særlig tegn til generasjonsopprør eller litterære klikker, og det har kun kommet en lyrikkantologi utgitt av Steinar Opstad i 2003. Når det gjelder den offentlige debatten, så dukker det jo opp noen poeter som har meninger om krigen i Irak og innkjøpsordningen, men rollen som aktiv samfunnsdebattant i norske medier virker som en rolle norske poeter sjelden takker ja til.

De ti viktigste utgivelsene 2000 - 2005

Man kan jo alltids sende en mail til viktige kritikere i norsk offentlighet og spørre. Men da bør man også forlange kriterier for utvelgelsen. Og vi kommer tilbake til spørsmålet: Hva er kvalitet? Jeg skal ikke gå i den samme fella, og namedroppe ti poeter uten å redegjøre for kriteriene, men du kan gjerne gjøre det i kommentarfeltet.

2 kommentarer:

F. Summervold sa...

To selvsagte Øyvinder:

* Øyvind Berg: Nede fortelling (2000)
* Øyvind Rimereid: Solaris korrigert (2004)

ErikB sa...

Ja, jeg er enig i sistnevnte... men lurer på Øyvind B. har skrevet bedre samlinger før... kanskje det kommer noe snart, som slår...

erik b.