Her i samtale med Jon Fosse ( intervjuet finner du her)
I 1961 fikk Olav H. Hauge et slags gjennombrudd med diktsamlinga På Ørnetuva. Jeg har lest diktene på nytt og sitter med et inntrykk av at tidsopplevelsen og beskrivelsen den personlige tida er viktig i denne boka. Tittelen tyder på et slags overblikk, over et kjent landskap kanskje, men jeg får en følelse av oversikt over den personlige tida. Både framtida som mulighet og fortida åpnes i dette blikket der flere tidsplan flyter sammen. Jeg skal se nærmere på noen dikt i samlingen med disse tankene i bakhodet.
Ellers kan det jo være interessant å se på dagbøkene fra 1960 og 1961 for å se på hva Hauge var opptatt av disse årene. Ellers fikk han kritikerprisen for samlinga og fikk en sentral plass hos en ny generasjon diktere. Det kan også være interessant å se litt på biografien til Knut Olav Åmås rundt 61.
1 kommentar:
Hei, du står på, følgjer opp fokus på 1960-61, slik du sa. Og det blir spennande å sjå kva du ender opp med når det gjeld På ørnetuva. Eg les boka i Dikt i samling-utgåva, billegbok (frå i fjor), fin å ha. Eg har ikkje sett nokon gått i tittelen på den måten som du gjer.
Legg inn en kommentar