14.12.08

Luke 14

Bilvraket i skogkanten
Lyktene stirer tomt. Panseret
står og gapar

som eit formidabelt sjokk
skulle vere dødsårsaka

Å flytte seg
er greinene si oppgåve

No veks dei inn frontruteopninga
inn i wunderbaumriket

der duftgrana enno heng og dinglar
som ein siste, seigliva draum
innanfor rustkraniet

fra Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten av Irene Larsen (2008)

Lukelenke

4 kommentarer:

Irene Larsen sa...

Tusen takk for diktpresentasjon, Erik!

( Pssst: Det mangler visst en N i greinene i linje 7..;-))

ErikB sa...

Den er retta.... takk selv for et fint dikt. ;-)

Anonym sa...

Dette er ei nydelig fin samling som anbefales på det sterkeste, en av mine favoritter i året som gikk :)

Anonym sa...

Hyggelige ord, Anita.

Irene :)