Portalen feirer 2 årsjubileum

Stille liv i rykk og napp

Helt siden jeg startet opp mars 2005 har det kommet innlegg i rykk og napp. Det har ikke vært særlig mange kommentarer. Jeg har heller ikke prøvd å gjøre bloggen kjent. Det har mer vært en øvelse i innleggskriving og et forsøk på å dokumentere min interesse for samtidspoesi. Jeg har i perioder drømt litt om å gjøre dette til en webside: poesiportalen.no, men det vil kreve en arbeidsinnsats som jeg på nåværende tidspunkt i livet mitt ikke har mulighet til. Jeg har imidlertid noen vidløftige planer liggende om innholdet på en slik webside.

Endring når det gjelder innhold?

Jeg har eksperimentert litt når det gjelder innholdet her. Det har blitt litt forskjellige innslag. Nå har jeg kommet fram til at det kanskje blir litt færre poster, men at innleggene blir lengre og går i dybden mer når det gjelder diktsamlinger og poeter. Kanskje jeg skal prøve å rendyrke artikkelformen mer. Jeg er litt usikker fremdeles. Jeg vil prøve å lage noe som jeg selv ville ha likt å lese. Følg med på neste artikkel!


Jeg feirer med et egenprodusert dikt:

regnstorm tromsø torsdag 25. januar 2007

flyplassen er stengt
regnet pisker mot metalkroppene
som står lenket til de utfellbare utgangene
snøen raser fra takene i rekkehusfeltet
og sperrer inngangene

i dag sitter jeg inne i regnstormen
og passer på min syke sønn på ett og et halvt år
som sover febervåt i senga
elevene sitter i klasserommet uten lærer
ingen snakker om åttitallet i norsk litteratur
om kjærstad og fosse, kanskje rusler de inn på biblioteket
eller kantina der de diskuterer fotball
eller videoklipp fra youtube
mens de lol’er

jeg tenker på kollegaen som slutta etter ti år
som ikke klarte å styre sinnet lenger
elevene spiller war of warcraft om nettene
og legger ut profiler på blink

i går kveld la snøstormen et lag med snø på ansiktet mitt
som en hvitt skjegg, et alderdomsspeil
mens jeg var på vei opp fjellet
i sviende vannrett vind

regnstormen mot vinduet er uvant for årstida
pakker snøen sammen og gjør den hard
gjør det vanskelig å måke vekk snørasene
snøhula utenfor blir lavere og lavere
som grønligrotta: et sted der man kan bli sittende fast

og nå må jeg hente sønnen min som skriker
gi han febernedsettende medisin
trøste han mens det regner mot vinduet
kanskje slå på tv’en
slik at jeg har noe å se på
mens han sover på magen min
en gammel video om heidegger kanskje
om værensglemsel og vår maskinelle væremåte
mens jeg tenker på at det regner i januar
på passasjerfly som ikke får lov til å fly
og snøen som ligger tettpakket foran inngangdørene
at jeg må ut å måke før kuldegradene kommer

(erik boye)