I tilfeldig rekkefølge:
Frank Hiis: Slik står det skrevet. Kolon
Tone Hødnebø: Et lykkelig øyeblikk. Dikt i utvalg. Kolon
Per Jonassen: Trengselstider. Kolon.
Nils Chr. Moe-Repstad: Undergangssanger. Kolon
Steinar Opstad: Samle øksene inn for kvelden. Kolon
Geir Gulliksen: Se på meg nå. Aschehoug
Erling Kittelsen: Mottakeren. Aschehoug
Eldrid Lunden: Flokken og skuggen. Aschehoug
Stein Mehren: Nye bilder, tidlige dikt. Aschehoug
Ingrid Storholmen: Skamtalen Graceland. Aschehoug
Triztan Vindtorn: Skriften bak speilet. Aschehoug
Arild Nyquist: Samlede dikt. Aschehoug
Terje Dragseth: Kvitekråkas song. Tiden
Øystein Hauge: Fotografi av to som dansar. Tiden
Lars R. Engebretsen: Samling. Oktober
Kjartan Hatløy: Riket er vårt, damti, damti. Oktober
Ann Kavli: Flytt. Samlaget
Marit Kaldhol: Den einaste kjolen. Samlaget
Helge Torvund: Opp i dagen. Samlaget.
Arne Østring: Mine hus og hoteller brenner. Cappelen
Vemund S. Ådland :Ete. Cappelen
Knut Ødegård: Kringsjå. Dikt i utvalg. Cappelen
Halvard Foynes:Ytre Oslofjord. Gyldendal
Endre Ruset:Kims lek. Gyldendal
Thor Sørheim:Jordprofil. Gyldendal
Jan Erik Vold:Diktet minner om verden. Gyldendal
Nils Yttri:Jeg har sett stjerner som sluttet å slukne. Gyldendal
Morten Wintervold:I slekt. Damm
Debutanter:
Jørn Berget:Tittel ikke bestemt. Damm
Ruth Lillegraven: Store stygge dikt. Tiden
Janne-Camilla Lyster:Øyeblikksarkiv. Tiden
Siri Amalie Oftestad:De andre sirkler, og jeg en strek. Oktober
Kristin Auestad Danielsen:Alle i Norge, i tre, i hengekøyer. Gyldendal
Irene Larsen: Anemonepust. Nordnorsk Forlag
30.8.05
Jørn Berget - vinner av Damms lyrikkonkuranse
Vinneren er født i 1970 og bor i Bø i Telemark. Han har blitt 100.000 kr rikere i høst og diktsamlingen kommer ut senere i høst. Han har deltatt på forfatterstudiet i Bø, men ellers et ubeskrevet blad. Det gjør det ekstra gjevt å være den utvalgte blant 800 manus.Jurymedlemmene skriver blant annet dette i sine begrunnelser:
Diktene fenger umiddelbart og gir et rufsete, trivelig inntrykk. De prøver ikke å pynte seg eller virke smarte, og kan henvende seg godmodig til leseren, med: "her er vi folkens", "sleng deg ned her ei lita stund", "holder'u ut enda en linje". Hvor ofte blir man tiltalt sånn av dikt?! Dette er likevel ingen bunke med godmodig poesi. De er såre minner, assosiative utladninger, skeive betraktninger, språk på leting etter møtesteder og forståelse. Alt i en høyst personlig tone. De er i slekt med beatpoesi, Pentti Saarikoski, eller norske Nils Yttri, men mest av alt er dette en poet som har funnet sitt eget språk og tone. Jeg tror ikke diktene ligner noe annet som skrives på norsk for tiden. De befinner seg i sine egne mentale og fysiske omgivelser, og har det ikke travelt med å proklamere hva slags dikt de er og hva de står for. Det er befriende. Det tyder på en modenhet hos forfatteren; på et uttrykk som har modnet.
Cathrine Grøndahl
... vennligheten i disse linjene fører leseren temmelig umiddelbart inn i en egenartet diktverden; egenartet på tross av at det nærmest insisterer på det som ikke er egenartet, men snarere felles. For her er det nettopp fellesskapet som slår an tonen. Tankegangen at vi er sammen om det, at reisen ikke kommer til å bli en egotripp. Det er også noe upretensiøst over denne åpningen; liketil uten å bli bombastisk, nølende uten å dvele ved sin nøling. Det virker helt naturlig, tempoet virker helt riktig. Det er ikke nødvendig å skynde seg i utide. Enkelte ting skal liksom falle på plass, som en enighet om premissene, som om vi befant oss på et felles sted, før vi går videre.
Espen Stueland.
Jeg venter spent på høstens utgivelse!
Flere prisvinnende poeter i høst!
Pedro Carmona-Alvarez fikk Sultprisen (75.000,-) som Gyldendal har opprettet. Og den unge lovende poeten Endre Ruset fikk Bjørnsonstipendet (15.000,-)
Penger frigjør som kjent tid
til å skrive poesi.
20.8.05
Lyrikkhøsten venter
Tilbake bak tastaturet
Etter å ha vært indisponert etter seks uker med begge armene i gips, er jeg tilbake i god tasteform og klar å kommentere lyrikkhøsten 2005. Det blir spennende å se hvem som stikker av med prisen i lyrikkonkurransen til Damm forlag. Vinneren blir annonsert den 29. august.
Den nye biblioteket i Tromsø er en estetisk nytelse
Jeg var innom i forbindelse med den offisielle markeringen av unionsoppløsningen i Tromsø. Jernbanepoetene leste opp dikt i etasjen som vises på bildet. Det er seks kvinnelige poeter som bor i kommunen som har markert de siste årene. Blant annet gjennom to bokutgivelser i 2004, men også en som kommer til høsten. Opplesningen var preget god lyd og akustikk, og vel gjennomtenkte musikalske innslag til diktene. Vi får nok høre mer fra disse i årene som kommer.
Biblioteket passer perfekt for opplesninger
Jeg håper det vil dukke opp mange forfattere på biblioteket i Tromsø i løpet av høsten, for det egner seg perfekt til litteraturopplesninger. Bildet er hentet fra mandag 15. august. Fra venstre: Kristin Lauritzsen, Lene Westerås, Kjersti Kollbotn, Tove Myhre, Irene Larsen og Olava Bidtnes. Det var en vellykket seanse med et utvalg av kresne smakebiter fra poetenes produksjon. Dette er utvilsomt poeter vi får høre mer av i tiden som kommer.
Hva skjer i resten av landet?
Det er jo utrolig mye man går glipp når det gjelder poesiarrangementer her nordpå. Først ute er Oslo poesifestival til helga. (19. - 21. aug) Senere Bjørnsonfestivalen og Litteraturfestival i Stavanger osv... NM i poesislam foregår rundt omkring på disse stedene. I Tromsø gjør vi oss klar til Ordkalotten (Tromsø internasjonale litteraturfestival) fra 7. til 11. september. Se mer info om festivalen: http://www.ordkalotten.no/
Ha en god poesihøst!
Flere rapporter følger...
11.7.05
Poetisk agurknytt
Min agurkliste
I disse agurkblogtider er det å lage lister (var Erlend Loe først ute i Norge i Naiv.Super?) et vanlig tidsfordriv. Poenget blir en slags selvfremstilling: Hva leser jeg? Hvor selvhøytidelig og ambisiøs er jeg? Tør jeg å være naiv eller skal jeg kun oppgi kanoniserte forfattere? Spranget fra Hardyguttene til Hauge er langt... Her kommer min seriøse sommerpoesiliste ut fra fem spørsmål:
Hvilke samlede dikt liker du å stable oppå hverandre på nattbordet?
Svar: Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Tomas Tranströmer, Jon Fosse og Tor Ulven
(jeg utelater samlinger som jeg ikke har...)
Hvilke norske poeter har gjort mest inntrykk det siste året?
Pedro Carmona-Alvarez, Øyvind Rimbereid og Ingrid Storholmen
Hvilke debutanter var mest lovende i 2004?
Vemund S. Ådland: Profylaktisk skjønnhet (Cappelen).
Anmeldt av Av Kaja Schjerven Mollerin i Vinduet, Helge Torvund i Dagbladet og av Ingunn Økland i Aftenposten.
Jon Ståle Ritland: Kroppsvisitasjoner (Aschehoug).
Anmeldt av Ingunn Økland i Aftenposten.
Tove Myhre: Strupesong (Samlaget).
Anmeldt av Ole Karlsen i Nordlys og av Arne Hugo Stølan i VG.
Hvilket enkeltdikt har fanget oppmerksomheten min?
MARKGENOMSKÅDANDE av Tomas Tranströmer
Det vita solen rinner ut i smogen.
Ljuset dryper, det letar sig ner
till mina nedersta ögon som vilar
djupt under staden och blickar uppåt
ser staden underifrån: gator, husgrunder -
liknar flygbilder av en stad i krig
fast tvärtom - ett mullvadsfoto:
tysta fyrkantar i dove färger.
Där fattas besluten. De dödes ben
går inte att skilja från de levandes.
Solljuset ökar i volym, strömmar inn
i flygkabinerna og ärtskidorna.
fra Stigar (1973)
Hvilke utgivelser kommer jeg til å bruke mer tid på i måneden som kommer?
Solaris korrigert av Øivind Rimbereid.
Morfeus av Niels Lyngsø
Trask av Inger Elisabeth Hansen
Ha en poetisk sommer!
I disse agurkblogtider er det å lage lister (var Erlend Loe først ute i Norge i Naiv.Super?) et vanlig tidsfordriv. Poenget blir en slags selvfremstilling: Hva leser jeg? Hvor selvhøytidelig og ambisiøs er jeg? Tør jeg å være naiv eller skal jeg kun oppgi kanoniserte forfattere? Spranget fra Hardyguttene til Hauge er langt... Her kommer min seriøse sommerpoesiliste ut fra fem spørsmål:
Hvilke samlede dikt liker du å stable oppå hverandre på nattbordet?
Svar: Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Tomas Tranströmer, Jon Fosse og Tor Ulven
(jeg utelater samlinger som jeg ikke har...)
Hvilke norske poeter har gjort mest inntrykk det siste året?
Pedro Carmona-Alvarez, Øyvind Rimbereid og Ingrid Storholmen
Hvilke debutanter var mest lovende i 2004?
Vemund S. Ådland: Profylaktisk skjønnhet (Cappelen).
Anmeldt av Av Kaja Schjerven Mollerin i Vinduet, Helge Torvund i Dagbladet og av Ingunn Økland i Aftenposten.
Jon Ståle Ritland: Kroppsvisitasjoner (Aschehoug).
Anmeldt av Ingunn Økland i Aftenposten.
Tove Myhre: Strupesong (Samlaget).
Anmeldt av Ole Karlsen i Nordlys og av Arne Hugo Stølan i VG.
Hvilket enkeltdikt har fanget oppmerksomheten min?
MARKGENOMSKÅDANDE av Tomas Tranströmer
Det vita solen rinner ut i smogen.
Ljuset dryper, det letar sig ner
till mina nedersta ögon som vilar
djupt under staden och blickar uppåt
ser staden underifrån: gator, husgrunder -
liknar flygbilder av en stad i krig
fast tvärtom - ett mullvadsfoto:
tysta fyrkantar i dove färger.
Där fattas besluten. De dödes ben
går inte att skilja från de levandes.
Solljuset ökar i volym, strömmar inn
i flygkabinerna og ärtskidorna.
fra Stigar (1973)
Hvilke utgivelser kommer jeg til å bruke mer tid på i måneden som kommer?
Solaris korrigert av Øivind Rimbereid.
Morfeus av Niels Lyngsø
Trask av Inger Elisabeth Hansen
Ha en poetisk sommer!
15.6.05
Priser og prestisje
Priser for 2004-utgivelser.
Nominert i nordisk Råds litteraturpris og
Gyldendalprisen: Stein Mehren: Imperiet lukker seg
Kritikerprisen: Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert
Lyrikklubbens pris: Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
Haldis Moren Vesaas-prisen: Morten Øen: Ti
Halldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr)
Prisen tildeles årlig en lyriker og/eller en gjendikter som gjennom et antall verker har markert seg i norsk poesi med en klar egen stemme og bidratt til poesiens prestisje i Norge. Olaf Norlis Bokhandel har stiftet prisen. Juryen består av seksjonleder fra Norli, litterær direktør fra et forlag og daglig leder i norsk forfattersentrum.
2004 Morten Øen
2003 Espen Stueland
2002 Torgeir Skjerven
2001 Haakon Dahlen
2000 Øyvind Berg
1999 Georg Johannesen
1998 Torild Wardenær
1997 Bjørn Aamodt
1996 Rune Christiansen
1995 Arvid Torgeir Lie
Den norske Lyrikklubbens pris - "Prisen gis til en lyriker som på tross av sin utvilsomme litterære kvalitet er lite synlig i det offentlige rom. "
2004 Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
2003 Espen Stueland: Å si om seg selv
2002 Steinar Opstad: Synsverk
2001 Øyvind Rimbereid: Trådreiser
2000 Inger Elisabeth Hansen: Fraværsdokumenter
1999 Arne Ruste: Indre krets
1998 Torgeir Rebolledo Pedersen: Blåveisfra
1997 Tone Hødnebø: Pendel
1996 Hanne Bramness: Revolusjonseleiger
Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004: Øyvind Rimbereids SOLARIS korrigert
– tale til prisvinneren, holdt på Tostrupkjelleren 3. mars 2005
Hva ville vi kritikere bli dersom poesien krøp fra sin verden til oss? Skamfulle, tror jeg, når den kommer med sine bilder av vår tid, og ikke minst når den minner oss om det faktum at Kritikerprisen ikke har gått til en lyriker siden Paal-Helge Haugen fikk den for boka Meditasjonar over Georges de La Tour i 1990. Det er derfor med en kombinasjon av djup skam og ustyrtelig glede jeg kan meddele at Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004 går til Øyvind Rimbereid for diktsamlingen SOLARIS korrigert.
SOLARIS korrigert er en fantastisk diktsamling. Og det aller mest fantastiske ved den er det omfattende titteldiktet ”Solaris korrigert”. I dette diktet skriver Rimbereid science-fiction-poesi, en form for kontrafaktisk framtidshistorie hvor poeten ikke bare krysser umulige tidsavstander, men også strekker seg på tvers av språkene. Han plasserer rett og slett det lyriske jeget i en høyteknologisk verden anno 2480 og utstyrer det med et helt eget språk! Slik lyder en kort passasje fra dette diktet, hvor jeget etter å ha reflektert over robotenes lykke, over skillet mellom menneskenes og maskinenes kunnskap, forteller om en drøm han har når han ikke får sove:
SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,
aig draumen ein simpl, silly draum.
SO er den: AIG imago meg self
lefa innside ein astroide
vid hundre odder humans,
reisen vekk fra System Sol,
ne meir moons.
FOR all tiim
onli fara out.
VUL det einsamme
i uss da fersvinna?
NE point ou naa out til,
ne point ou gaa back til.
NE lengt meir.
SOM guder vul wi da lefa,
draumande om all
crying ovfr ne.
Umiddelbart er det ikke så lett å forstå dette språket. Men det er definitivt verdt å prøve. Kort fortalt dreier utdraget seg om at det lyriske jeget, som til daglig jobber med komplekse, undersjøiske robotsystemer et sted ute i Nordsjøen, forteller at han av og til drømmer om å leve i en asteroide sammen med hundre andre mennesker på vei vekk fra solsystemet for alltid. Det er på dette punktet han stiller det enkle, men provoserende spørsmålet: «VUL det einsamme / i uss da fersvinna?».
Paradoksalt nok er det nettopp det fremmede språket som gjør at spørsmålet henvender seg så direkte. Ville det ensomme i oss forsvinne om vi forlot verden? Ville lengselen forsvinne? Kanskje er det ingen som tror det. Men i det øyeblikket vi konfronteres med slike spørsmål på et så fremmed og likevel så gjenkjennelig språk, kles vi nakne foran dem og blir stående der uten våre sedvanlige forventninger og forsvarsmekanismer. Vi får på et vis lesningens uskyld tilbake.
Kanskje er det nettopp lesningens uskyld i møtet med dette framtidige verdensspråket som gjør SOLARIS korrigert til en så enestående diktsamling. På den ene siden vet vi ikke helt hvordan vi skal oppføre oss når vi leser den. På den andre siden klarer vi heller ikke å la være å suges inn i dette fremmede språklige universet som reiser så enkle, men uomgjengelige spørsmål ved menneskets historiske tilværelse. Kanskje er ensomheten og lengselen det som gir mennesket både fortid og framtid? Kanskje er språket det som gir oss en verden?
Tilstanden av uskyldig leselykke varer imidlertid bare en kort stund. Så snart vi er fortrolige med Rimbereids verdensspråk eksploderer det i ansiktene våre. Vi forstår at vi befinner oss i ruinene av eksisterende språk fra vår egen tid. Dansk, norsk, norrønt, tysk og engelsk har smuldret sammen og blitt til noe annet. Dermed innser vi hvor lite selvfølgelig vårt eget språk er. Denne erfaringen av språkenes kortvarige, forgjengelige natur, gir SOLARIS korrigert en dyp, elegisk dimensjon. For langt inne i Rimbereids nydelige framtidsspråk kan vi ane et vagt, maskinaktig savn etter det språket vi taler her og nå.
Jeg har oppholdt meg såpass lenge ved diktet «Solaris korrigert» både fordi det er et usedvanlig godt dikt, men også fordi det utgjør den tyngste avdelingen i SOLARIS korrigert. Samlingen består imidlertid av to avdelinger til. I den andre finner vi diktet ”Retrospeksjon”. Her tar Rimbereid oss med på veien tilbake fra titteldiktets framtidige språk og verden. Vi tumler bakover gjennom århundrene i et rasende tempo, fra 2480, via 2382, 2368 og 2150, for så å bli konfrontert med spørsmålet om hvordan livet vårt tar seg ut når vi nærmer oss 2021. Det fascinerende med denne historiske returen er at den eksplisitt skreller masken av det lyriske jeget i titteldiktet og bringer det tilbake til vår tid. I den tredje avdelingen befinner vi oss i den norske samtidspoesien, men ikke uten å lengte tilbake til den framtiden vi har vært vitne til i ”Solaris korrigert”.
Det er på tide at Kritikerprisen for årets voksenbok går til en diktsamling. Som sagt er det skamfullt at det har gått så lang tid. Ikke desto mindre: Gratulerer med Kritikerprisen, Øyvind Rimbereid!
(Prisen er en monotopi av Øyvind Torseter)
Nominert i nordisk Råds litteraturpris og
Gyldendalprisen: Stein Mehren: Imperiet lukker seg
Kritikerprisen: Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert
Lyrikklubbens pris: Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
Haldis Moren Vesaas-prisen: Morten Øen: Ti
Halldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr)
Prisen tildeles årlig en lyriker og/eller en gjendikter som gjennom et antall verker har markert seg i norsk poesi med en klar egen stemme og bidratt til poesiens prestisje i Norge. Olaf Norlis Bokhandel har stiftet prisen. Juryen består av seksjonleder fra Norli, litterær direktør fra et forlag og daglig leder i norsk forfattersentrum.
2004 Morten Øen
2003 Espen Stueland
2002 Torgeir Skjerven
2001 Haakon Dahlen
2000 Øyvind Berg
1999 Georg Johannesen
1998 Torild Wardenær
1997 Bjørn Aamodt
1996 Rune Christiansen
1995 Arvid Torgeir Lie
Den norske Lyrikklubbens pris - "Prisen gis til en lyriker som på tross av sin utvilsomme litterære kvalitet er lite synlig i det offentlige rom. "
2004 Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
2003 Espen Stueland: Å si om seg selv
2002 Steinar Opstad: Synsverk
2001 Øyvind Rimbereid: Trådreiser
2000 Inger Elisabeth Hansen: Fraværsdokumenter
1999 Arne Ruste: Indre krets
1998 Torgeir Rebolledo Pedersen: Blåveisfra
1997 Tone Hødnebø: Pendel
1996 Hanne Bramness: Revolusjonseleiger
Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004: Øyvind Rimbereids SOLARIS korrigert
– tale til prisvinneren, holdt på Tostrupkjelleren 3. mars 2005
Hva ville vi kritikere bli dersom poesien krøp fra sin verden til oss? Skamfulle, tror jeg, når den kommer med sine bilder av vår tid, og ikke minst når den minner oss om det faktum at Kritikerprisen ikke har gått til en lyriker siden Paal-Helge Haugen fikk den for boka Meditasjonar over Georges de La Tour i 1990. Det er derfor med en kombinasjon av djup skam og ustyrtelig glede jeg kan meddele at Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004 går til Øyvind Rimbereid for diktsamlingen SOLARIS korrigert.
SOLARIS korrigert er en fantastisk diktsamling. Og det aller mest fantastiske ved den er det omfattende titteldiktet ”Solaris korrigert”. I dette diktet skriver Rimbereid science-fiction-poesi, en form for kontrafaktisk framtidshistorie hvor poeten ikke bare krysser umulige tidsavstander, men også strekker seg på tvers av språkene. Han plasserer rett og slett det lyriske jeget i en høyteknologisk verden anno 2480 og utstyrer det med et helt eget språk! Slik lyder en kort passasje fra dette diktet, hvor jeget etter å ha reflektert over robotenes lykke, over skillet mellom menneskenes og maskinenes kunnskap, forteller om en drøm han har når han ikke får sove:
SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,
aig draumen ein simpl, silly draum.
SO er den: AIG imago meg self
lefa innside ein astroide
vid hundre odder humans,
reisen vekk fra System Sol,
ne meir moons.
FOR all tiim
onli fara out.
VUL det einsamme
i uss da fersvinna?
NE point ou naa out til,
ne point ou gaa back til.
NE lengt meir.
SOM guder vul wi da lefa,
draumande om all
crying ovfr ne.
Umiddelbart er det ikke så lett å forstå dette språket. Men det er definitivt verdt å prøve. Kort fortalt dreier utdraget seg om at det lyriske jeget, som til daglig jobber med komplekse, undersjøiske robotsystemer et sted ute i Nordsjøen, forteller at han av og til drømmer om å leve i en asteroide sammen med hundre andre mennesker på vei vekk fra solsystemet for alltid. Det er på dette punktet han stiller det enkle, men provoserende spørsmålet: «VUL det einsamme / i uss da fersvinna?».
Paradoksalt nok er det nettopp det fremmede språket som gjør at spørsmålet henvender seg så direkte. Ville det ensomme i oss forsvinne om vi forlot verden? Ville lengselen forsvinne? Kanskje er det ingen som tror det. Men i det øyeblikket vi konfronteres med slike spørsmål på et så fremmed og likevel så gjenkjennelig språk, kles vi nakne foran dem og blir stående der uten våre sedvanlige forventninger og forsvarsmekanismer. Vi får på et vis lesningens uskyld tilbake.
Kanskje er det nettopp lesningens uskyld i møtet med dette framtidige verdensspråket som gjør SOLARIS korrigert til en så enestående diktsamling. På den ene siden vet vi ikke helt hvordan vi skal oppføre oss når vi leser den. På den andre siden klarer vi heller ikke å la være å suges inn i dette fremmede språklige universet som reiser så enkle, men uomgjengelige spørsmål ved menneskets historiske tilværelse. Kanskje er ensomheten og lengselen det som gir mennesket både fortid og framtid? Kanskje er språket det som gir oss en verden?
Tilstanden av uskyldig leselykke varer imidlertid bare en kort stund. Så snart vi er fortrolige med Rimbereids verdensspråk eksploderer det i ansiktene våre. Vi forstår at vi befinner oss i ruinene av eksisterende språk fra vår egen tid. Dansk, norsk, norrønt, tysk og engelsk har smuldret sammen og blitt til noe annet. Dermed innser vi hvor lite selvfølgelig vårt eget språk er. Denne erfaringen av språkenes kortvarige, forgjengelige natur, gir SOLARIS korrigert en dyp, elegisk dimensjon. For langt inne i Rimbereids nydelige framtidsspråk kan vi ane et vagt, maskinaktig savn etter det språket vi taler her og nå.
Jeg har oppholdt meg såpass lenge ved diktet «Solaris korrigert» både fordi det er et usedvanlig godt dikt, men også fordi det utgjør den tyngste avdelingen i SOLARIS korrigert. Samlingen består imidlertid av to avdelinger til. I den andre finner vi diktet ”Retrospeksjon”. Her tar Rimbereid oss med på veien tilbake fra titteldiktets framtidige språk og verden. Vi tumler bakover gjennom århundrene i et rasende tempo, fra 2480, via 2382, 2368 og 2150, for så å bli konfrontert med spørsmålet om hvordan livet vårt tar seg ut når vi nærmer oss 2021. Det fascinerende med denne historiske returen er at den eksplisitt skreller masken av det lyriske jeget i titteldiktet og bringer det tilbake til vår tid. I den tredje avdelingen befinner vi oss i den norske samtidspoesien, men ikke uten å lengte tilbake til den framtiden vi har vært vitne til i ”Solaris korrigert”.
Det er på tide at Kritikerprisen for årets voksenbok går til en diktsamling. Som sagt er det skamfullt at det har gått så lang tid. Ikke desto mindre: Gratulerer med Kritikerprisen, Øyvind Rimbereid!
(Prisen er en monotopi av Øyvind Torseter)
13.6.05
Det gode enkeltdiktet på 1990-tallet
Konseptlyrikk - våren 2005
Det har blitt populært med konsept-lyrikk der man må lese diktene i lys av de andre diktene i samlingen. På samme måte som rockegruppene på 1970-tallet kom ut med konseptalbum: som for eks. Pink Floyd: Animals og Dark Side of the Moon. I vår har Nils-Øivind Haagensen utgitt en slutten på en god trilogi, som en slags lyrikkens svar på Thomas Dybdahl tre siste album. I en anmeldelser vil man automatisk sammenligne og karakterisere diktene som en helhet, selv om man gjerne trekker fram ett eller to dikt. I tillegg har Ingrid Storholmen dramatisert sin spennende diktsamling: ”Skamtalen. Graceland”, som bygger på et samlende konsept. Det er et åpent spørsmål om det finnes gode enkeltdikt i disse samlingene som vil bli stående.
Antologier og kanonisering
I antologier trekker man gjerne fram noen lyriske hits som poeten har skrevet i løpet av årene. Hvis diktet blir omtalt og etterhvert blir antologisert, er ikke veien så lang til kanonisering i diverse lærebøker på universitet, skole og litteraturhistorier. Vi har en rekke slike klassiske dikt: som for eks. ”Mig Selv” (Wergeland), ”Digtets Aand” (Welhaven), ”Jeg ser” (Obstfelder), ”Metope” (O. Bull) og ”Landskap med gravemaskiner” (R. Jacobsen). I ettertid er diktsamlingene muligens mindre interessante som helhet, enn de kanskje var for anmelderne og dikterne selv i samtida. Dette vil kanskje være situasjonen for framtidige litteraturforskere når de en gang skal gå løs på lyrikken rundt tusenårsskiftet.
Nittitallets kvinner
Hvilke dikt har så allerede markert seg fra 1990-tallet? En generasjon der redaktørene antologiserer sine samtidige kollegaer har sjelden noen visjonær verdi. Selvfremstilling og markering i det kulturelle landskapet kan være sterkere drivkrefter enn den poetiske kvaliteten i det enkelte diktet. Det virker ennå veldig åpent. Det er en rekke kvinnelige poeter som står sterkt på nittitallet: Gro Dahle, Tone Hødnebø og Cathrine Grøndahl. Men hvilke dikt utmerker seg i disse forfatterskapene? Tre gode diktsamlinger er: Regnværsgåter (1994), Pendel (1997) og Riv ruskende rytmer (1994). Er det noen dikt som utmerker seg her? Kanskje er vi helt på feilspor.
Utfordringen blir å finne fram til de sterkeste diktene fra 1990-tallet. Hvem kommer til å bli stående i framtida, som nittitallets ”Jeg ser” og ”Metope”?
Skriv gjerne dine forslag i kommentar!!
Det har blitt populært med konsept-lyrikk der man må lese diktene i lys av de andre diktene i samlingen. På samme måte som rockegruppene på 1970-tallet kom ut med konseptalbum: som for eks. Pink Floyd: Animals og Dark Side of the Moon. I vår har Nils-Øivind Haagensen utgitt en slutten på en god trilogi, som en slags lyrikkens svar på Thomas Dybdahl tre siste album. I en anmeldelser vil man automatisk sammenligne og karakterisere diktene som en helhet, selv om man gjerne trekker fram ett eller to dikt. I tillegg har Ingrid Storholmen dramatisert sin spennende diktsamling: ”Skamtalen. Graceland”, som bygger på et samlende konsept. Det er et åpent spørsmål om det finnes gode enkeltdikt i disse samlingene som vil bli stående.
Antologier og kanonisering
I antologier trekker man gjerne fram noen lyriske hits som poeten har skrevet i løpet av årene. Hvis diktet blir omtalt og etterhvert blir antologisert, er ikke veien så lang til kanonisering i diverse lærebøker på universitet, skole og litteraturhistorier. Vi har en rekke slike klassiske dikt: som for eks. ”Mig Selv” (Wergeland), ”Digtets Aand” (Welhaven), ”Jeg ser” (Obstfelder), ”Metope” (O. Bull) og ”Landskap med gravemaskiner” (R. Jacobsen). I ettertid er diktsamlingene muligens mindre interessante som helhet, enn de kanskje var for anmelderne og dikterne selv i samtida. Dette vil kanskje være situasjonen for framtidige litteraturforskere når de en gang skal gå løs på lyrikken rundt tusenårsskiftet.
Nittitallets kvinner
Hvilke dikt har så allerede markert seg fra 1990-tallet? En generasjon der redaktørene antologiserer sine samtidige kollegaer har sjelden noen visjonær verdi. Selvfremstilling og markering i det kulturelle landskapet kan være sterkere drivkrefter enn den poetiske kvaliteten i det enkelte diktet. Det virker ennå veldig åpent. Det er en rekke kvinnelige poeter som står sterkt på nittitallet: Gro Dahle, Tone Hødnebø og Cathrine Grøndahl. Men hvilke dikt utmerker seg i disse forfatterskapene? Tre gode diktsamlinger er: Regnværsgåter (1994), Pendel (1997) og Riv ruskende rytmer (1994). Er det noen dikt som utmerker seg her? Kanskje er vi helt på feilspor.
Utfordringen blir å finne fram til de sterkeste diktene fra 1990-tallet. Hvem kommer til å bli stående i framtida, som nittitallets ”Jeg ser” og ”Metope”?
Skriv gjerne dine forslag i kommentar!!
Lyrisk stemningsrapport fra Mandelakonserten i Tromsø
(A whole lotta love in Tromsdalen)
Slangen kryp med sakte
røkkvise bevegelsa
inn på festivalområdet.
Mønsteret flyt ut
til et teppe som ligg
i dette fargerike rommet
med Tromsøbrua, Ishavskatedralen,
Tromsøysundet og Tromsdalstinden
som ytterkanta.
Vi zoome inn på ho Anneli
som sjøl e fra Tromsdalen
You don’t have to change
ho e en av oss.
Han Thomas står på ei øy
i et hav hoda og arma
aleina med gitaren
From Grace
- gåsehudstemme.
Ho Ane hold oss fast
med sin såre bluesstemme
og gitarspill som glitre i havet.
Kaysergjengen løfte
teppet og banke støv
så det ljome i fjellan.
Han Sivert syng Majesty
og hendern vaier rytmisk i vinden
som et teppe av siv.
Nelson Mandela kommer på scenen:
bare lyden av stemmen gir frysninge
og bølga av applaus.
No har dokker alle blitt afrikanera:
four six six
six four runge
som et midnattsolmantra.
Fangenummeret har reist fra
sydspissen på Afrika
til byen helt nord i Europa
for å fortelle oss
en enkel sannhet:
Vi bruke mer penga på våpen
enn på å bekjempe
denne sykdommen.
Annie Lennox og Peter Gabriel
står som påler av troverdighet
foran folkehavet.
Thank you, Tromsø!
Afrikansk musikk blander seg
med joik og bildet
av en smilandes Mandela.
Tilslutt ramme Robert Plant
inn folkemengden
A whole lotta love
i Tromsdalen.
Slangen kryp med sakte
røkkvise bevegelsa
inn på festivalområdet.
Mønsteret flyt ut
til et teppe som ligg
i dette fargerike rommet
med Tromsøbrua, Ishavskatedralen,
Tromsøysundet og Tromsdalstinden
som ytterkanta.
Vi zoome inn på ho Anneli
som sjøl e fra Tromsdalen
You don’t have to change
ho e en av oss.
Han Thomas står på ei øy
i et hav hoda og arma
aleina med gitaren
From Grace
- gåsehudstemme.
Ho Ane hold oss fast
med sin såre bluesstemme
og gitarspill som glitre i havet.
Kaysergjengen løfte
teppet og banke støv
så det ljome i fjellan.
Han Sivert syng Majesty
og hendern vaier rytmisk i vinden
som et teppe av siv.
Nelson Mandela kommer på scenen:
bare lyden av stemmen gir frysninge
og bølga av applaus.
No har dokker alle blitt afrikanera:
four six six
six four runge
som et midnattsolmantra.
Fangenummeret har reist fra
sydspissen på Afrika
til byen helt nord i Europa
for å fortelle oss
en enkel sannhet:
Vi bruke mer penga på våpen
enn på å bekjempe
denne sykdommen.
Annie Lennox og Peter Gabriel
står som påler av troverdighet
foran folkehavet.
Thank you, Tromsø!
Afrikansk musikk blander seg
med joik og bildet
av en smilandes Mandela.
Tilslutt ramme Robert Plant
inn folkemengden
A whole lotta love
i Tromsdalen.
30.5.05
Hvem skjuler seg bak denne bloggen?
Hello bloggerbot
Jeg har nettopp etter "much ado" funnet ut hvordan man sender bilder til bloggen. Det blir jo litt kjedelig med bare tekst.
1.5.05
Trondheim Litteraturfestival
Trondheim litteraturfestival gikk av stabelen 14. til 17. april i år. En rekke interessante forfattere deltok. Temaet var grenselandet mellom litteratur og visuelle medier/lyd/musikk.
Nordisk profil
Følgende forfattere deltok: Ellen Einan (N) Bengt Emil Johnson (S) Jyrki Kiiskinen (F) Barbara Köhler (DE) Mara Lee (S) Niels Lyngsø (DK) Helge Rykkja (N) Kjersti Bronken Senderud (N) Claes Andersson (Finland) Marcel Beyer (Tyskland) Marie Silkeberg (S) Ingrid Storholmen (N) Yoko Tawada (DE/ JPN) Steinar Opstad (N) Øyvind Ådland (N) Vemund Ådland (N)
Language-poesi
Det har vært dårlig med medieomtale av festivalen. En lengre artikkel i Morgenbladet (22. - 28. april) av Bendik Wold er det eneste interessante jeg har kommet over. Jeg anbefaler artikkelen som henviser til Charles Bernsteins essaysamling Close Listening. Poetry and the performed Word. (1998) Han omtales som language-poesiens amerikanske stamfar.
Her finner du mer om dette: http://nypoesi.net/essays/bernstein.html
Rom i ordene
Årets festival er den andre i rekken og arrangeres av Forfattersentrum Midt-Norge i samarbeid med forfatterne Marte Huke, Ingrid Storholmen og Arild Vange. Overskriften på festivalen var Æ Å, og ulike former for lydlig og visuell poesi sto i sentrum. Vi vil skape rom for ord og forfatterne vil skape rom i ordene, het det i festivalkatalogen.
Hvis du er interessert finner du program og katalog her: http://www.aeaa.no/
Her finner du også mange forfatterpresentasjoner med flere dikt i katologen i pdf-format!
Morfeus
Når det gjelder visuell presentasjon av dikt er vel Niels Lyngsø det heteste navnet på den nordiske lyrikkscenen. Han har satt en ny standard for hvordan lyrikk kan se ut med sin diktsamling Morfeus som kom i 2004.
Omtale av diktsamlingen: http://www.sentura.dk/niels_lyngsoe_anmeldelse.html
Hør Niels Lyngsø bli intervjuet om diktsamlingen sin.
Ellers ser jeg fram til lydfiler fra årets festival på tidsskriftet Ratatosk sine hjemmesider:
http://www.ratatosknett.org/
Trondheim litteraturfestival er en viktig festival, kanskje den viktigste, for oss som er opptatt av samtidslyrikk i Norden.
Nordisk profil
Følgende forfattere deltok: Ellen Einan (N) Bengt Emil Johnson (S) Jyrki Kiiskinen (F) Barbara Köhler (DE) Mara Lee (S) Niels Lyngsø (DK) Helge Rykkja (N) Kjersti Bronken Senderud (N) Claes Andersson (Finland) Marcel Beyer (Tyskland) Marie Silkeberg (S) Ingrid Storholmen (N) Yoko Tawada (DE/ JPN) Steinar Opstad (N) Øyvind Ådland (N) Vemund Ådland (N)
Language-poesi
Det har vært dårlig med medieomtale av festivalen. En lengre artikkel i Morgenbladet (22. - 28. april) av Bendik Wold er det eneste interessante jeg har kommet over. Jeg anbefaler artikkelen som henviser til Charles Bernsteins essaysamling Close Listening. Poetry and the performed Word. (1998) Han omtales som language-poesiens amerikanske stamfar.
Her finner du mer om dette: http://nypoesi.net/essays/bernstein.html
Rom i ordene
Årets festival er den andre i rekken og arrangeres av Forfattersentrum Midt-Norge i samarbeid med forfatterne Marte Huke, Ingrid Storholmen og Arild Vange. Overskriften på festivalen var Æ Å, og ulike former for lydlig og visuell poesi sto i sentrum. Vi vil skape rom for ord og forfatterne vil skape rom i ordene, het det i festivalkatalogen.
Hvis du er interessert finner du program og katalog her: http://www.aeaa.no/
Her finner du også mange forfatterpresentasjoner med flere dikt i katologen i pdf-format!
Morfeus
Når det gjelder visuell presentasjon av dikt er vel Niels Lyngsø det heteste navnet på den nordiske lyrikkscenen. Han har satt en ny standard for hvordan lyrikk kan se ut med sin diktsamling Morfeus som kom i 2004.
Omtale av diktsamlingen: http://www.sentura.dk/niels_lyngsoe_anmeldelse.html
Hør Niels Lyngsø bli intervjuet om diktsamlingen sin.
Ellers ser jeg fram til lydfiler fra årets festival på tidsskriftet Ratatosk sine hjemmesider:
http://www.ratatosknett.org/
Trondheim litteraturfestival er en viktig festival, kanskje den viktigste, for oss som er opptatt av samtidslyrikk i Norden.
7.4.05
Presentasjon av en svensk samtidspoet
Fredrik Nyberg – En kort presentasjon.
Fredrik Nyberg (f. 1968) har gitt ut diktsamlingene En annorlunda praktik (1998), Blomsterur (2000) og Åren, som kom i 2002.
I sistnevnte trekker Nyberg den parataktiske stilen og blandingen av det private og det kollektive fra de tidligere bøkene atskillige hakk lengre. Boka beveger seg fra mars 1999 til februar 2002 og er delt opp i avdelinger som hver spenner over tre måneder. Denne ganske løse strukturen gjør at man kan se hvordan motiver og vendinger hentes opp og forskyves år for år, som i disse tre sitatene, hentet fra avdelingene datert september–november, henholdsvis 1999, 2000 og 2001: «Löven och skräpet och fukten samlas cirkulärt i vinkeln mellan / husen. I vinkeln mellan husen börjar Hösten» – «Höst mellan husen Halsen. / Det står en gul grävskopa på gården bland Barnen. Gult är vad / naturen har velat» – «Börjar det nu? / Att vi grät i luften och i luften omkring oss. / Sedan ett par timmar tilbaka är det september. September åt alla / tänkbare håll». Men likevel er det kanskje bruddene som først og fremst slår en under lesningen av boka, for selv om Nyberg bygger opp narrative, metonymiske, fonetiske eller motivmessige strukturer, føres disse sjelden eller aldri helt ut. «Jeg innbiller meg at jeg er interessert i å begynne på nytt hele tiden.I visse dikt kan jeg begynne på nytt i hver setning,» sier han i et intervju med Henning H. Bergsvåg i Vagant. Og et annet sted i det samme intervjuet: «Jeg tror at alt kan brukes, alt kan være like viktig. Få plass i et dikt. Dikt er noe stort. Som kan romme alle mulige typer utsagn, fra det tradisjonelt poetiske, som jeg også arbeider med, til ‘tre kopper kaffe’ eller rable ut sin egen alder på en absurd, presis måte. At alt dette får plass i diktet.» Og det spørs om en bok som Åren er leselig hvis man kommer til den med en forventning om diktet som «fortetting» eller «punkt». Da er det heller snakk om en utspredende, men også generøs og inkluderende tekst, hvor også det tilsynelatende mislykkede og banale har en plass, side om side med vakre og uroende linjer som disse: «Fredag. Sömnen luktar illa. Igår kväll blev jag inte lugn. Att ingen eller någon har gått i snön som under natten fallit mellan husen. Dessa långa sjungande paranteser.» (PBA)
Opplesninger:
http://www.nypoesi.net/lyd/nyberg.mp3
http://litterargestaltning.gu.se/upplasning98/fredrik_nyberg.html
Intervjuer:
http://www.vagant.no/arkiv/tekster/2001_2-3/a1.shtml
Redaktør i tidsskriftet OEI:
http://www.oei.nu/s1.html
Omtale av siste diktsamling:
Fredrik Nybergs nya diktsamling ”Åren” är en välkommen återkomst av en poet som snabbt från att vara ung och löftesrik till att vara etablerad och omtalad som en av de absolut främsta i sin generation. Det här är Fredrik Nybergs tredje diktsamling och med den prövar han ett nytt, lite fränare tonfall. Det är en diktsamling där tiden och datumet – det som både alltid och aldrig återkommer – har en helt central roll. Långa korta, smutsiga och upphöjda dikter samsas i denna poetiska kalender. Dikterna är skrivna under tre år och tolv årstider. Samlingen är indelad i vår, sommar, höst och vinter och kan läsas kronologiskt genom åren årstid för årstid (vilket dock kräver lite bläddrande framåt och bakåt).
5.4.05
Følgende lyrikkutgivelser er innmeldt til Norsk Kulturråds innkjøpsordning i 2004
Lyrikkutgivelser i 2004 (78 stk påmeldt til innkjøpsordningen i 2004)
Omtrent 200 skjønnlitterære utgivelser kjøpes inn i 1000 eksemplarer av det offentlige.
I tillegg kjøpes 65 utgivelser av oversatt litteratur i 500 eksemplarer. Ifjor kjøpte det offentlige bøker for 8.4 millioner kroner. Jeg er litt usikker på hvor mye en lyriker tjener på å selge 1000 eksemplarer. Kanskje noen kan hjelpe meg med den opplysningen.
Jeg lister dem opp alfabetisk:
Aikio, Inger Mari Fra verden og hit (DAT)
Anonym Innanna v/E. Kittelsen og J. Braarvig n (Aschehoug)
Antologi Samtidslyrikken - fra Almuens Opera til Gatas Parlament (Damm)
Antologi dikt (Cappelen)
Antologi Hanen har galt v/V. Thikonov og E. Kittelsen (Aschehoug)
Bidtnes, Olava Napp (Orkana)
Birkedal, Arnt Hynsahus (Wigestrand)
Brahmachari, Nirmal Krishna Dikt fra eksil (Internasjonalt forlag)
Brautigan, Richard Å føre krig mot den gjengse maratonprosa v/J.E. Vold (Kolon)
Carmona-Alvarez, Pedro Prinsens gate (Cappelen)
cummings, e.e. Gjendiktning v/A. Østring (Cappelen)
Dale, Hildegunn Elvedraumar (Samlaget)
Dragseth, Terje Tid for helvete (Tiden)
Dylan, Bob En vei til din dør v/K.I. Sandvik (Wigestrand)
Eidslott, Arnold Koret over Forum Romanum (Gyldendal)
Einan, Ellen Dagen får min uro Solum
Enerly, Steinar Der himmelen møter havet (Saeculum)
Fjellheim, Freddy Hvile og slagverk (Cappelen)
Fonneland, Anne Karin Kvit, og som vind (Wigestrand)
Grønskag, Ole Johan (filantropicana) Skald
Haganæs, Jul Nattens bilder (Snøfugl)
Hierro, José New York-notater v/J.J. Tønseth (Solum)
Hiis, Frank dikt (Kolon)
Honganvik, Ragnvald Under buen (Dreyer Bok)
Huke, Marte Se sol (Tiden)
Hæggernes, Kristian S. Tyngde av fallende skygge (Cappelen)
Haagensen, Nils-Øivind dikt (Cappelen)
Jabés, Edmund dikt v/R. Christiansen (Oktober)
Jakhelln, Corneliusn Yggdraliv (Tiden)
Januzai, Ismet Smilets rygg (Aschehoug)
Johansen, Anders Smiltes kraft (Johansen Publications)
Johanssen, Terje Slike kvelders gud (Gyldendal)
Jonker, Ingrid Røyk og oker v/L. Lundberg (Cappelen)
Kleppe, A.C. dikt (Cappelen)
Klyve, Odveig dikt (Cappelen)
Knutsen, Knut Fra sans til forsamling (eget)
Kolmar, Gertrud Verdener v/W. Sæther (Cappelen)
Lundberg, Patrick Dager og regler Cappelen
Martial Epigrammer v/H. Hagerup Cappelen
Mehren, Stein Imperiet lukker seg Aschehoug
Morgenstern, Christian Vice versa v/B.M. Moen Antropos
Myhre, Tove Strupesong Samlaget
Nielsen, Joanes Bruer av svoltne ord v/L. Moa Samlaget
Nor-Hansen, Henrik Arbeidet Tiden
Nyegaard, Sonja En makeløs historie Kolon
Orten, Øystein Kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her Samlaget
Paus, Ole Blomstene ved Amras. Dikt Kagge
Pave Johannes Paul II Romersk triptykon v/K. Tywoniuk St. Olav
Pizarnik, Alejandra gjendiktning Cappelen
Powell, Ren Mixed States Wigestrand
Rimbereid, Øyvind Solaris korrigert Gyldendal
Ritland, Jon Ståle Kroppsvisitasjoner Aschehoug
Roalkvam, Gunnar M. bedrøvelige bedrag Wigestrand
Rykkja, Helge Slutningar til knes Aschehoug
Rønning, Bjarne Faktagåten og andre dikt Aschehoug
Sandvik, Kjell Ivar Alternativt forlate hverandre Wigestrand
Schjerven, Torgeir I all stillhet Gyldendal
Senderud, Kjersti Bronken Bi Oktober
Shakespeare, William Sonetter v/E. Bystad Aschehoug
Sivertsen, Kenneth Ein sommarfugl pustar på breen Barberblad
Skogerbø, Arne Med penn og palett Dreyer Bok
Solberg, Ingvill Ly Gyldendal
Torvund, Helge Nattlys Samlaget
Under, Marie Den søvnløses sang v/ Cappelen
Vartio, Maria-Liisa/Kendzior, Nøste Kvinnen og landskapet Solum
Vauldal, Mathias Kall det hukommelse Aschehoug
Verlaine, Paul Songar uten ord v/H. Dahlen og P.-H. Haugen Bokvennen
Vold, Jan Erik Drømmemakeren sa Gyldendal
Wardenær, Torild Paradiseffekten Aschehoug
Waterhouse, Peter dikt v/A. Vange Oktober
Wolf, Øystein Wingaard Bønner til en tvilling Aschehoug
Øen, Morten Ti Oktober
Øglænd, Finn Opphav Samlaget
Østbye, Berit Stilnede stemmer Emilia
Ådland, Vemund S. Profylaktisk skjønnhet Cappelen
Aamodt, Bjørn Arbeidsstykker og atten tauverk (Gyldendal)
Omtrent 200 skjønnlitterære utgivelser kjøpes inn i 1000 eksemplarer av det offentlige.
I tillegg kjøpes 65 utgivelser av oversatt litteratur i 500 eksemplarer. Ifjor kjøpte det offentlige bøker for 8.4 millioner kroner. Jeg er litt usikker på hvor mye en lyriker tjener på å selge 1000 eksemplarer. Kanskje noen kan hjelpe meg med den opplysningen.
Jeg lister dem opp alfabetisk:
Aikio, Inger Mari Fra verden og hit (DAT)
Anonym Innanna v/E. Kittelsen og J. Braarvig n (Aschehoug)
Antologi Samtidslyrikken - fra Almuens Opera til Gatas Parlament (Damm)
Antologi dikt (Cappelen)
Antologi Hanen har galt v/V. Thikonov og E. Kittelsen (Aschehoug)
Bidtnes, Olava Napp (Orkana)
Birkedal, Arnt Hynsahus (Wigestrand)
Brahmachari, Nirmal Krishna Dikt fra eksil (Internasjonalt forlag)
Brautigan, Richard Å føre krig mot den gjengse maratonprosa v/J.E. Vold (Kolon)
Carmona-Alvarez, Pedro Prinsens gate (Cappelen)
cummings, e.e. Gjendiktning v/A. Østring (Cappelen)
Dale, Hildegunn Elvedraumar (Samlaget)
Dragseth, Terje Tid for helvete (Tiden)
Dylan, Bob En vei til din dør v/K.I. Sandvik (Wigestrand)
Eidslott, Arnold Koret over Forum Romanum (Gyldendal)
Einan, Ellen Dagen får min uro Solum
Enerly, Steinar Der himmelen møter havet (Saeculum)
Fjellheim, Freddy Hvile og slagverk (Cappelen)
Fonneland, Anne Karin Kvit, og som vind (Wigestrand)
Grønskag, Ole Johan (filantropicana) Skald
Haganæs, Jul Nattens bilder (Snøfugl)
Hierro, José New York-notater v/J.J. Tønseth (Solum)
Hiis, Frank dikt (Kolon)
Honganvik, Ragnvald Under buen (Dreyer Bok)
Huke, Marte Se sol (Tiden)
Hæggernes, Kristian S. Tyngde av fallende skygge (Cappelen)
Haagensen, Nils-Øivind dikt (Cappelen)
Jabés, Edmund dikt v/R. Christiansen (Oktober)
Jakhelln, Corneliusn Yggdraliv (Tiden)
Januzai, Ismet Smilets rygg (Aschehoug)
Johansen, Anders Smiltes kraft (Johansen Publications)
Johanssen, Terje Slike kvelders gud (Gyldendal)
Jonker, Ingrid Røyk og oker v/L. Lundberg (Cappelen)
Kleppe, A.C. dikt (Cappelen)
Klyve, Odveig dikt (Cappelen)
Knutsen, Knut Fra sans til forsamling (eget)
Kolmar, Gertrud Verdener v/W. Sæther (Cappelen)
Lundberg, Patrick Dager og regler Cappelen
Martial Epigrammer v/H. Hagerup Cappelen
Mehren, Stein Imperiet lukker seg Aschehoug
Morgenstern, Christian Vice versa v/B.M. Moen Antropos
Myhre, Tove Strupesong Samlaget
Nielsen, Joanes Bruer av svoltne ord v/L. Moa Samlaget
Nor-Hansen, Henrik Arbeidet Tiden
Nyegaard, Sonja En makeløs historie Kolon
Orten, Øystein Kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her Samlaget
Paus, Ole Blomstene ved Amras. Dikt Kagge
Pave Johannes Paul II Romersk triptykon v/K. Tywoniuk St. Olav
Pizarnik, Alejandra gjendiktning Cappelen
Powell, Ren Mixed States Wigestrand
Rimbereid, Øyvind Solaris korrigert Gyldendal
Ritland, Jon Ståle Kroppsvisitasjoner Aschehoug
Roalkvam, Gunnar M. bedrøvelige bedrag Wigestrand
Rykkja, Helge Slutningar til knes Aschehoug
Rønning, Bjarne Faktagåten og andre dikt Aschehoug
Sandvik, Kjell Ivar Alternativt forlate hverandre Wigestrand
Schjerven, Torgeir I all stillhet Gyldendal
Senderud, Kjersti Bronken Bi Oktober
Shakespeare, William Sonetter v/E. Bystad Aschehoug
Sivertsen, Kenneth Ein sommarfugl pustar på breen Barberblad
Skogerbø, Arne Med penn og palett Dreyer Bok
Solberg, Ingvill Ly Gyldendal
Torvund, Helge Nattlys Samlaget
Under, Marie Den søvnløses sang v/ Cappelen
Vartio, Maria-Liisa/Kendzior, Nøste Kvinnen og landskapet Solum
Vauldal, Mathias Kall det hukommelse Aschehoug
Verlaine, Paul Songar uten ord v/H. Dahlen og P.-H. Haugen Bokvennen
Vold, Jan Erik Drømmemakeren sa Gyldendal
Wardenær, Torild Paradiseffekten Aschehoug
Waterhouse, Peter dikt v/A. Vange Oktober
Wolf, Øystein Wingaard Bønner til en tvilling Aschehoug
Øen, Morten Ti Oktober
Øglænd, Finn Opphav Samlaget
Østbye, Berit Stilnede stemmer Emilia
Ådland, Vemund S. Profylaktisk skjønnhet Cappelen
Aamodt, Bjørn Arbeidsstykker og atten tauverk (Gyldendal)
30.3.05
Seks diktsamlinger fra Cappelen forlag i 2004
Jeg fant følgende utgivelser i lyrikkåret 2004 på Cappelen forlag:
Freddy O. Fjellheim
Hvile og slagverk
Forlagets omtale:
"Hvile og slagverk" er Freddy Fjellheims ellevte utgivelse, og allerede tittelen signaliserer tekstenes innbyrdes forhold. Samlingen spenner over et vidt felt, og inneholder kvasse satirer med brodd mot grådighet og ødselhet, tekster som i holdning ligner skillingsdiktets uhøytidelige og realistiske omgang med hverdagslige virkeligheter, og som uten å nøle identifiserer seg med dagligspråkets trivia.
Her er en rekke dikt som med Fjellheims presise poetiske språk undersøker den filosofiske innebyrden av forholdet mellom arbeid og hvile, med forbindelser til forfatterens forrige diktsamling, Kristus kommer og Maria. Spørsmålene om sannhet og rettferdighet kan sies å være brennpunktet i årets utgivelse.
Kan det ikke snart revne mellom skyene
i blikket ditt, som ligner mer på tordivel
enn torden, men uten fargene
som forgyller horisonten
på dagene vi er lovet
når dette er
fortært
Anmeldelser:
Klassekampen: http://www3.nyheter.no/pay_no/ma_show.cgi?soid=KLK2&aid=25090
av Espen Stueland
Sarpsborg Arbeiderblad: http://www.sa.no/kultur/boeker/article1322949.ece
av Kjersti Eriksson
Patrick Lundberg
Dager og regler
Forlagets omtale:
Patrick Lundbergs dikt og prosastykker er personlige, nesten dagboksaktige i sin tilnærming til begivenhetene, og de er skrevet i en ekspansiv, inkluderende og muntlig form. Man aner henvisningene til pop- og rocketekster, noe som kan forklares av at forfatteren er låtskriver og gitarist i Bergens-bandet Ai Phoenix.
Formen er generøs og tillater ham å gjøre store sveip – innom steder som Høyanger (der han kommer fra), eller Bergen, der han nå bor, eller Sykehuset, hvor han har tilbrakt mye tid, mens andre dikt fokuserer på Lenin eller er små absurde eventyr.
armene mine henger på trass langt ned mot bakken, i sivet
akkurat over sivet er det stort og omringende
håper at det aldri renner blod fra dem
Anmeldelser:
Bergens Tidende: http://www.bt.no/kultur/litteratur/article328941
av Sindre Ekrheim
jungforlag.com: http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2004-12-20/desanmeld.html
av Are Glambek Bøe
Astri Kleppe
Den gangen vi var skog
Forlagets omtale:
Astri Kleppes diktsamling er det et dikt om den store matematikeren Gödel, han som i 1931 endret vårt verdensbilde, og endte sitt liv med å sulte i hjel. Fordi han ikke stolte på noen, og det å ta inn mat, omverden, er truende.
Temaet for disse diktene er skogens grønne mørke, skogens grønne lys, spenningsfeltet mellom hagen og skogen, mellom jeget og omverden. Det handler om at vi er materie, og at materien er oss. Vi kan snakke om materien, vi kan spise den. Men vi kjenner ikke at vi er materie. Vi er ikke engang biologi. Kanskje er vi språk.
Når skal noen endelig vise
verden?
Hvis du sender meg en e-post
må du skrive på et språk jeg kan
- for det er opp til deg
at jeg forstår. Men ingen, ikke
engang Gud
har ennå sendt oss dette brevet
som vi lengter etter, guder
vil noe annet, gjemt
her under bregnene der marken lukter kalk
De er fra tiden da de store trærne vokste vilt
i hagen vår, den gangen
den var grønnere, den hagen der du bar meg, mor
og ga meg eplet, det var honninggult og rundt
som en planet
Og denne vinterlige jord
var det jeg rakte ham til slutt, en gullball
som vi lekte med i skumringen
i hagen, vi var unge, små, amfibielike, og det store
treet bugnet under epletyngden, flodbølgenes
aller siste dag
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/03/419110.html
av Helge Torvund
Pedro Carmona-Alvarez
Prinsens gate
Forlagets omtale:
Diktsamlingen Prinsens gate har episke føringer, men insisterer hele tiden på sine poetiske kvaliteter. Prinsens gate er raus og fokusert, og byr på lange dikt og diktsuiter med et mangfold av subjekter, som beveger seg på tvers av historien, av minnet, av biografien og fiksjonen.
Pedro Carmona-Alvarez er en av Cappelens unge og svært lovende forfattere. Han er også medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant og rockestjerne i Sister Sonny.
jeg vil slutte å tenke på engler
jeg vil slutte å onanere til Tretten År Gamle Piker
jeg vil ha kroppen min utstoppet fra åtte om morgenen til åtte om kvelden
jeg vil slutte å skrive om min far
Anmeldelser:
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=249566
Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/kultur/bok/article1285696.ece
av Cecilie Schram Hoel
Universitas: http://universitas.uio.no/anmeldelser/?sak=4727
av Stian Kristensen
Fredrikstad Blad:
http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041003/ANMBOK/401573731/-1/LITTERATUR
av Freddy Fjellheim
jungforlag.com: http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2004-09-30/anmeldelse.html
av Linda Skårbrevik Klakken
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=884843
av Mariann Enge
Bergens Tidende: http://bt.no/kultur/litteratur/article302239
av Sindre Ekrheim
Odveig Klyve
Algebraisk
Forlagets omtale:
60 x 60 x
Ein mann reknar ut sekundane i eit lysårEit barn sit på trappa med ei brødskive
Ein soldat lyfter geværetEi sorg søkk gjennom universet
Tid, rom og matematiske lover er sentrale omgrep i denne diktsamlinga. Dei set rammer for mennesket sitt tilvere. Fødsel, død og politiske hendingar finn stad i same sekund på ulike stader på kloden. Dikta er prega av kjærleik til menneska, noko som er styrken og sentrumet i samlinga. Algebraisk er Odveig Klyves 5. diktsamling.
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/03/419108.html
av Helge Torvund
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=250547
av Arne Hugo Stølan
Stavanger Aftenblad: http://web3.aftenbladet.no/kultur/bok/article155779.ece
av Eirik Lodén
Vemund Solheim Ådland
Profylaktisk skjønnhet
Forlagets omtale:
Tilhører du dem som nødig leser dikt? Her er samlingen alle som kjenner alfabetet kan lese.
Vemund Solheim Ådlands dikt er like allmenne som opphøyde: De er Kongelige. Et dikt lyder som følger: OOk. Brole – fni ek. Ok bo.E bi.La to.Ana. I ek.O Debutanten Ådland har en sjelden presisjon i rytme og klang, og intim kjennskap til det katastrofale i en hvilken som helst språklig foreteelse. Like fullt har han investert frivolitet, ro, latter og avvæpning i sine dikt. Samlingen er selvsagt ikke uten historiske forelegg, forbildene finnes blant annet i pergament- og papyrusfragmenter (biter av tapte manuskripter), og senere kunst- og litteraturretninger som surrealisme og dadaisme, moderne lydpoesi, typografiske dikt osv osv.
Anmeldelser:
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=815575
av Ingunn Økland
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/05/402320.html
av Helge Torvund
Vinduet: http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=417
av Kaja Schjerven Mollerin
Bergens Tidende: http://www.bt.no/kultur/litteratur/article328945
av Sindre Ekrheim
Kommuniké: http://www.kommunike.net/default.asp?pid=10&item=381
av Tora Ulstrup
Kristian S. Hæggernes
tyngde av fallende skygge
Forlagets omtale:
"tyngde av fallende skygge" er Kristian Hæggernes' debut. En på mange måter oppsiktsvekkende debut da forfatteren allerede viser et stramt poetisk språk og dikterisk særpreg.
Diktene beveger seg i spennet mellom det kosmiske (astronomiske) og det nære i form av en klaustrofobisk kroppslighet. Diktene kan handle om ensomhet. De kan handle om lengsel. De kan beskrive en søken etter mening. Diktene leker, utfordrer og setter tankene i spenn da de ulike bildenes kreativitet rykker og forrykker vante forestillinger.
tyngde av fallende skygge har temperaturer og Hæggernes har levert en klassisk, stram og senmodernistisk diktsamling.
Månens musikk er stillheten
når du tar cd-platen ut av spilleren
Speilbildet ditt i spiralen
du vet er der Gjennom et trilobittøye
ville solformørkelsene være hyppigere
og vare lengre Da hun gikk forbi
kjente du tykkelsen
i din egen nakkehud
Insektføtter trampet takten
til din sammentrekning
Anmeldelser:
Sarpsborg Arbeiderblad: http://www.sa.no/kultur/boeker/article1439554.ece
av Kjell Eriksson
Universitas: http://universitas.uio.no/anmeldelser/?sak=4602
av Michael Brøndbo
Aftenposten: http://www.oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=826540
av Ingunn Økland
Freddy O. Fjellheim
Hvile og slagverk
Forlagets omtale:
"Hvile og slagverk" er Freddy Fjellheims ellevte utgivelse, og allerede tittelen signaliserer tekstenes innbyrdes forhold. Samlingen spenner over et vidt felt, og inneholder kvasse satirer med brodd mot grådighet og ødselhet, tekster som i holdning ligner skillingsdiktets uhøytidelige og realistiske omgang med hverdagslige virkeligheter, og som uten å nøle identifiserer seg med dagligspråkets trivia.
Her er en rekke dikt som med Fjellheims presise poetiske språk undersøker den filosofiske innebyrden av forholdet mellom arbeid og hvile, med forbindelser til forfatterens forrige diktsamling, Kristus kommer og Maria. Spørsmålene om sannhet og rettferdighet kan sies å være brennpunktet i årets utgivelse.
Kan det ikke snart revne mellom skyene
i blikket ditt, som ligner mer på tordivel
enn torden, men uten fargene
som forgyller horisonten
på dagene vi er lovet
når dette er
fortært
Anmeldelser:
Klassekampen: http://www3.nyheter.no/pay_no/ma_show.cgi?soid=KLK2&aid=25090
av Espen Stueland
Sarpsborg Arbeiderblad: http://www.sa.no/kultur/boeker/article1322949.ece
av Kjersti Eriksson
Patrick Lundberg
Dager og regler
Forlagets omtale:
Patrick Lundbergs dikt og prosastykker er personlige, nesten dagboksaktige i sin tilnærming til begivenhetene, og de er skrevet i en ekspansiv, inkluderende og muntlig form. Man aner henvisningene til pop- og rocketekster, noe som kan forklares av at forfatteren er låtskriver og gitarist i Bergens-bandet Ai Phoenix.
Formen er generøs og tillater ham å gjøre store sveip – innom steder som Høyanger (der han kommer fra), eller Bergen, der han nå bor, eller Sykehuset, hvor han har tilbrakt mye tid, mens andre dikt fokuserer på Lenin eller er små absurde eventyr.
armene mine henger på trass langt ned mot bakken, i sivet
akkurat over sivet er det stort og omringende
håper at det aldri renner blod fra dem
Anmeldelser:
Bergens Tidende: http://www.bt.no/kultur/litteratur/article328941
av Sindre Ekrheim
jungforlag.com: http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2004-12-20/desanmeld.html
av Are Glambek Bøe
Astri Kleppe
Den gangen vi var skog
Forlagets omtale:
Astri Kleppes diktsamling er det et dikt om den store matematikeren Gödel, han som i 1931 endret vårt verdensbilde, og endte sitt liv med å sulte i hjel. Fordi han ikke stolte på noen, og det å ta inn mat, omverden, er truende.
Temaet for disse diktene er skogens grønne mørke, skogens grønne lys, spenningsfeltet mellom hagen og skogen, mellom jeget og omverden. Det handler om at vi er materie, og at materien er oss. Vi kan snakke om materien, vi kan spise den. Men vi kjenner ikke at vi er materie. Vi er ikke engang biologi. Kanskje er vi språk.
Når skal noen endelig vise
verden?
Hvis du sender meg en e-post
må du skrive på et språk jeg kan
- for det er opp til deg
at jeg forstår. Men ingen, ikke
engang Gud
har ennå sendt oss dette brevet
som vi lengter etter, guder
vil noe annet, gjemt
her under bregnene der marken lukter kalk
De er fra tiden da de store trærne vokste vilt
i hagen vår, den gangen
den var grønnere, den hagen der du bar meg, mor
og ga meg eplet, det var honninggult og rundt
som en planet
Og denne vinterlige jord
var det jeg rakte ham til slutt, en gullball
som vi lekte med i skumringen
i hagen, vi var unge, små, amfibielike, og det store
treet bugnet under epletyngden, flodbølgenes
aller siste dag
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/03/419110.html
av Helge Torvund
Pedro Carmona-Alvarez
Prinsens gate
Forlagets omtale:
Diktsamlingen Prinsens gate har episke føringer, men insisterer hele tiden på sine poetiske kvaliteter. Prinsens gate er raus og fokusert, og byr på lange dikt og diktsuiter med et mangfold av subjekter, som beveger seg på tvers av historien, av minnet, av biografien og fiksjonen.
Pedro Carmona-Alvarez er en av Cappelens unge og svært lovende forfattere. Han er også medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant og rockestjerne i Sister Sonny.
jeg vil slutte å tenke på engler
jeg vil slutte å onanere til Tretten År Gamle Piker
jeg vil ha kroppen min utstoppet fra åtte om morgenen til åtte om kvelden
jeg vil slutte å skrive om min far
Anmeldelser:
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=249566
Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/kultur/bok/article1285696.ece
av Cecilie Schram Hoel
Universitas: http://universitas.uio.no/anmeldelser/?sak=4727
av Stian Kristensen
Fredrikstad Blad:
http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041003/ANMBOK/401573731/-1/LITTERATUR
av Freddy Fjellheim
jungforlag.com: http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2004-09-30/anmeldelse.html
av Linda Skårbrevik Klakken
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=884843
av Mariann Enge
Bergens Tidende: http://bt.no/kultur/litteratur/article302239
av Sindre Ekrheim
Odveig Klyve
Algebraisk
Forlagets omtale:
60 x 60 x
Ein mann reknar ut sekundane i eit lysårEit barn sit på trappa med ei brødskive
Ein soldat lyfter geværetEi sorg søkk gjennom universet
Tid, rom og matematiske lover er sentrale omgrep i denne diktsamlinga. Dei set rammer for mennesket sitt tilvere. Fødsel, død og politiske hendingar finn stad i same sekund på ulike stader på kloden. Dikta er prega av kjærleik til menneska, noko som er styrken og sentrumet i samlinga. Algebraisk er Odveig Klyves 5. diktsamling.
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/03/419108.html
av Helge Torvund
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=250547
av Arne Hugo Stølan
Stavanger Aftenblad: http://web3.aftenbladet.no/kultur/bok/article155779.ece
av Eirik Lodén
Vemund Solheim Ådland
Profylaktisk skjønnhet
Forlagets omtale:
Tilhører du dem som nødig leser dikt? Her er samlingen alle som kjenner alfabetet kan lese.
Vemund Solheim Ådlands dikt er like allmenne som opphøyde: De er Kongelige. Et dikt lyder som følger: OOk. Brole – fni ek. Ok bo.E bi.La to.Ana. I ek.O Debutanten Ådland har en sjelden presisjon i rytme og klang, og intim kjennskap til det katastrofale i en hvilken som helst språklig foreteelse. Like fullt har han investert frivolitet, ro, latter og avvæpning i sine dikt. Samlingen er selvsagt ikke uten historiske forelegg, forbildene finnes blant annet i pergament- og papyrusfragmenter (biter av tapte manuskripter), og senere kunst- og litteraturretninger som surrealisme og dadaisme, moderne lydpoesi, typografiske dikt osv osv.
Anmeldelser:
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=815575
av Ingunn Økland
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/05/402320.html
av Helge Torvund
Vinduet: http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=417
av Kaja Schjerven Mollerin
Bergens Tidende: http://www.bt.no/kultur/litteratur/article328945
av Sindre Ekrheim
Kommuniké: http://www.kommunike.net/default.asp?pid=10&item=381
av Tora Ulstrup
Kristian S. Hæggernes
tyngde av fallende skygge
Forlagets omtale:
"tyngde av fallende skygge" er Kristian Hæggernes' debut. En på mange måter oppsiktsvekkende debut da forfatteren allerede viser et stramt poetisk språk og dikterisk særpreg.
Diktene beveger seg i spennet mellom det kosmiske (astronomiske) og det nære i form av en klaustrofobisk kroppslighet. Diktene kan handle om ensomhet. De kan handle om lengsel. De kan beskrive en søken etter mening. Diktene leker, utfordrer og setter tankene i spenn da de ulike bildenes kreativitet rykker og forrykker vante forestillinger.
tyngde av fallende skygge har temperaturer og Hæggernes har levert en klassisk, stram og senmodernistisk diktsamling.
Månens musikk er stillheten
når du tar cd-platen ut av spilleren
Speilbildet ditt i spiralen
du vet er der Gjennom et trilobittøye
ville solformørkelsene være hyppigere
og vare lengre Da hun gikk forbi
kjente du tykkelsen
i din egen nakkehud
Insektføtter trampet takten
til din sammentrekning
Anmeldelser:
Sarpsborg Arbeiderblad: http://www.sa.no/kultur/boeker/article1439554.ece
av Kjell Eriksson
Universitas: http://universitas.uio.no/anmeldelser/?sak=4602
av Michael Brøndbo
Aftenposten: http://www.oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=826540
av Ingunn Økland
20.3.05
Hva ble gitt på på Gyldendal i 2004 av lyrikk?
Gyldendal – lyrikk 2004
Jeg fant følgende seks utgivelser på nettsiden til Gyldendal forlag.
Terje Johannesen
Slike kvelders gud
Forlagets omtale:
Krystallisert innsikt fra en erfaren poet.
Terje Johanssens dikt tar opp de aller største spørsmål: eksistens, språk, forgjengelighet – og knyttet til alt dette, innvevd i det, også kjærligheten, lidenskapen, samtalen, som får karakter av livsnødvendighet. Diktene i Slike kvelders gud spenner formmessig fra konsentrerte poetiske helheter til langdikt av mer rapsodisk karakter. Men alle preges de av Johanssens særpregede poetiske innsikt, hans storslåtte billedskapende evne og ledige musikalitet.
Anmeldelser:
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=888240
av Knut Ødegård
Nordlys: http://www.nordlys.no/kultur/bok/article1459841.ece
av Lene E. Westerås
Bjørn Aamodt
Arbeidsstykker og atten tauverk
Forlagets omtale:
Arbeidsstykker og atten tauverk fører leseren inn i arbeidets livsverden slik det fortoner seg på en industriarbeidsplass: fra det unnselige verktøyet til gigantkranene, fra de store kroppslige fellesanstrengelsene til gledene ved et vellykket trillebårløft, fra en industrihall i funksjon til støvet på gulvet etter nedleggelsen. Aamodt har atten år på Kværner bak seg. I hans kontante dikt utvikles erfaringene med arbeidet til noe større, som særlig videreføres i bokas siste atten dikt om tauverk. Aamodt skriver om det håndfaste, men viser elegant og i samme sveip til dimensjoner som åpenbarer seg i bevissthetens og den fysiske verdens randsoner. Bjørn Aamodt er for sitt uvanlige og kresne forfatterskap tildelt Gyldendalprisen, Doblougprisen og Halldis Moren Vesaas' lyrikkpris. Han er dessuten nominert til Brageprisen, og i 1994 og 1997 til Nordisk Råds litteraturpris for samlingene ABC og Anchorage
Anmeldelser:
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=879925
av Ingunn Økland
NRK: http://nrk.no/nyheter/kultur/4156803.html
av Tom Egil Hverven
Nordlys: http://www.nordlys.no/kultur/bok/article1292719.ece
av Lene M. Westerås
Jan Erik Vold
Drømmemakeren sa
Forlagets omtale:
Nye meditasjoner fra Jan Erik Vold.
Jan Erik Volds nye diktsamling Drømmemakeren sa følger i samme spor som Tolv meditasjoner (2002), med lange meditative diktsekvenser samlet i tolv større enheter. Temaer er liv, død, forgjengelighet, alder, krig, rettferdighetsfølelse. Som tittelen antyder, har mange av diktene drømmekarakter, likevel med en konkret forankring – både i Vøringsfossen på Vestlandet og pyramidene i Egypt. Jan Erik Vold er ved å få et internasjonalt gjennombrudd. Tolv meditasjoner finnes både på svensk og engelsk, og boken skal utgis i USA i 2005.
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/09/08/407690.html
av Helge Torvund
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=866507
av Ingunn Økland
Ord og Tid: http://www.dagogtid.no/arkiv/2004/39/bokmeld1/
av Hadle Oftedal Andersen
Stavanger Aftenblad: http://www.dagogtid.no/arkiv/2004/39/bokmeld1/
av Eirik Lodén
Bergens Tidende: http://bt.no/kultur/litteratur/article.jhtml?articleID=300227
av Sindre Ekrheim
Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/kultur/bok/article1252391.ece
av Cecilie Schram Hoel
NRK: http://nrk.no/litteratur/bokanmeldelser/4115397.html
av Tom Egil Hverven
Ingvill Solberg
Ly
Forlagets omtale:
"Du skal bare være her, jeg skal bare gi deg ly"
Man kan virvles inn i kjærligheten, man kan bergtas av den og søke ly i den. Men det er et ly som kan bli et stengsel, og bergtakingen kan bli truende reell. Det er dette paradokset diktene i Ingvill Solbergs andre diktsamling kretser rundt. Ingvill Solbergs dikt er musikalske og tilgjengelige, men samtidig flerbunnete. Her spilles eventyrmotiver ut mot nåtidsrealisme, og danseviserytmer møter modernismens formspråk. Slik skapes en bevegelig poesi som både gir rom for umiddelbar språklig nytelse og poetisk refleksjon. Ingvill Solberg (f. 1974 i Etiopia) er bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2001 med diktsamlingen Gehør.
Anmeldelser:
Aftenposten: http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=810688
av Knut Ødegård
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=229766 av Arne Hugo Stølan
Poeten.no: http://www.poeten.no/?pID=5&aID=80202 av Sjur Andersen
Vinduet: http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=414 av Kaja Schjerven Mollerin
Kommuniké: http://www.kommunike.no/default.asp?pid=10&item=368 av Tora Ulstrup
Universitas: http://universitas.uio.no/anmeldelser/?sak=4524 av André Larsen Avelin
jungforlag.com: http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2004-08-30/auganmeld.html av Frank Hiis
Arnold Eidslott
Koret over Forum Romanum
Forlagets omtale:
Ny, vakker samling dikt fra en av nestorene i norsk samtidslyrikk.
Tid er et sentralt begrep i Koret over Forum Romanum, Arnold Eidslotts tjuefjerde diktsamling. Diktene mediterer over tid i et metafysisk perspektiv; de handler om forholdet mellom det bevegelige, endelige på den ene siden og det ubevegelige, tidløse, guddommelige på den andre siden. Men tiden er også til stede i samlingen som konkret historisk tid, i dikt om hendelser og mennesker i europeisk historie og kultur fra antikken og frem til våre dager, og i erindringsdikt som bygger på Eidslotts egne erfaringer. Gudshenvendelsen i disse diktene kan få karakter av lovsang, mens formspråket er forankret i modernismen. Slik skaper Eidslotts dikt egne forbindelser mellom det tidløse og det tidsbestemte.
Anmeldelser:
Aftenposten: http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/eidslott.htm
av Mariann Enge
Bergens Tidende: http://bt.no/kultur/litteratur/article250435
av Sindre Ekrheim
Øyvind Rimbereid
Solaris korrigert
Forlagets omtale:
Årets bok, årets dikt: Tildelt Kritikerprisen 2004 for beste skjønnlitterære utgivelse og kåret til årets dikt av NRK/P2s lyttere og kritikerpanel.
Mens Øyvind Rimbereid i sine to foregående diktsamlinger undersøkte ulike samtidige og historiske landskap, er denne siste samlingen vendt mot fremtiden. I det lange titteldiktet "Solaris korrigert" gis det utkast og forslag til et poetisk avtrykk av året 2480, der en mannlig stemme taler ut fra den verdenen og det samfunnet han er en del av, og det i et oppblandet, fremtidig vestnorsk, som mest synes å tilhøre et sted midt i Nordsjøen. Diktet står med én fot i apokalypsen og én i utopien, og viser således kanskje like mye tilbake til vår egen tid – til vårt samfunn, vår praktiske verden, våre liv og våre forestillinger – som til fremtiden. I bokens øvrige avdelinger finnes dikt skrevet på stavangerdialekt, både eksistensielle minnedikt og dikt med konkret samtidsrettet stoff."Solaris korrigert er kanskje den mest oppsiktsvekkende diktboka som har kommet, ikke bare i år, men på mange år."Torunn Borge, Dagsavisen
Anmeldelser:
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/25/415611.html
av Helge Torvund
Aftenposten: http://www.aftenposten.no/oslopuls/culture/article893289.ece
av Ingunn Økland
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=252532
av Arne Hugo Stølan
Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/kultur/bok/article1344655.ece
av Torunn Borge
Bergens Tidende: http://www.bt.no/kultur/litteratur/article320074
av Gro Jørstad Nilsen
Dagens Næringsliv: http://www.dn.no/borspause/article382606.ece
av Ane Farsethås
Nordlys: http://www.nordlys.no/kultur/bok/article1302386.ecen
av Morten Wintervold
Dag og Tid: http://www.dagogtid.no/arkiv/2004/48/bokm1
av Hadle Oftedal Andersen
Stavanger Aftenblad: http://www.sa.no/kultur/boeker/article1460547.ece
av Kjell Eriksson
Andre artikler om Solaris korrigert:
Vagant nr. 4 2004: Shiri og jeg av Susanne Christensen
Vinduet nr. 2/3 2004:: «For jeg vet eksistensen av verden» av Janike Kampevold Larsen.
17.3.05
Poesiåret 2004 i Norge
«Aig haf ein litl/defect i venstr phanomic breyn-bark, ein noko for staerk production/af eigne picts.»
Stavangerlyrikeren Øyvind Rimbereid fikk kritikerprisen i 2004. Ikke siden 1990, da Paal-Helge Haugen mottok prisen, har den gått til en lyriker. Den samme lyrikeren er representert i Poesi nå, en utgivelse som mener å inneholde det aller beste fra fjorårets norske diktsamlinger. Noen vil nok forsvinne fra et sånt utvalg som er et resultat av en redaksjon,som har bestått av av poet og kritiker Torunn Borge, kritiker Trond Haugen og redaktør for Lyrikklubben, Marit Borkenhagen.
Kritikerprisen
Den samme Trond Haugen er også leder av Kritikerlaget som deler ut Kritikerprisen.
«SOLARIS korrigert» er en fantastisk diktsamling. Og det aller mest fantastiske ved den er det omfattende titteldiktet "Solaris korrigert". I dette diktet skriver Rimbereid science-fiction-poesi, en form for kontrafaktisk framtidshistorie hvor poeten ikke bare krysser umulige tidsavstander, men også strekker seg på tvers av språkene, sa leder Trond Haugen, i sin tale til prisvinneren.
Her kan du høre Øyvind Rimbereid lese utdrag fra det kryptiske titteldiktet i årets samling.
Poesi nå 2004
Følgende lyrikere har fått med utvalgte dikt fra sin 2004-samling:
Pedro Carmona-Alvarez
Ellen Einan
Cornelius Jakhelln
Stein Mehren
Øyvind Rimbereid
Kjersti Bronken Senderud
Jan Erik Vold
Morten Øen
Vemund Solheim Ådland
Bjørn Aamodt
(epilog - utdrag av Øyvind Bergs poetikk)
Diktkammeret
Ellers har Dagbladets Diktkammer kåret sine 11 vinnere, en for hver måned, for året 2004. De innsendte diktene holder et høyt nivå og diktere knyttet til miljøet rundt Diktkammeret har gitt ut diktsamlinger i år.
Årets vinnere ble:
Januar: Roar Thomassen
Februar: Jannike Kayser
Mars: Marte Wolden
April: Irene Larsen
Mai: Olava Bidtnes (ga ut samlingen Napp på Orkana forlag i 2004)
Juni: "enda en raring" (anonym)
Juli: (Helge og juryen tar en velfortjent ferie!)
August: Finn Øglænd! (etablert lyriker og tidvis erklært antipoet)
September: Tove Myhre (ga ut samlingen Strupesong på Samlaget i 2004)
Oktober: Geir Halnes
November: "repo" (anonym)
Desember: Irene Larsen (igjen, faktisk for fjerde gang)
Juryen som står for utvelgelsen består av Niels Schia, Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja. Torvund er nettstedets profesjonelle "diktlærer" og kommenter dikt som legges inn.
Ellers er det vanskelig å få oversikt over alle utgivelsene i poesiåret 2004. Jeg får heller komme tilbake til anmeldelser og et mer fullstendig bilde av hva som skjedde på poesifronten i fjor.
med lyrisk hilsen
Erik
Stavangerlyrikeren Øyvind Rimbereid fikk kritikerprisen i 2004. Ikke siden 1990, da Paal-Helge Haugen mottok prisen, har den gått til en lyriker. Den samme lyrikeren er representert i Poesi nå, en utgivelse som mener å inneholde det aller beste fra fjorårets norske diktsamlinger. Noen vil nok forsvinne fra et sånt utvalg som er et resultat av en redaksjon,som har bestått av av poet og kritiker Torunn Borge, kritiker Trond Haugen og redaktør for Lyrikklubben, Marit Borkenhagen.
Kritikerprisen
Den samme Trond Haugen er også leder av Kritikerlaget som deler ut Kritikerprisen.
«SOLARIS korrigert» er en fantastisk diktsamling. Og det aller mest fantastiske ved den er det omfattende titteldiktet "Solaris korrigert". I dette diktet skriver Rimbereid science-fiction-poesi, en form for kontrafaktisk framtidshistorie hvor poeten ikke bare krysser umulige tidsavstander, men også strekker seg på tvers av språkene, sa leder Trond Haugen, i sin tale til prisvinneren.
Her kan du høre Øyvind Rimbereid lese utdrag fra det kryptiske titteldiktet i årets samling.
Poesi nå 2004
Følgende lyrikere har fått med utvalgte dikt fra sin 2004-samling:
Pedro Carmona-Alvarez
Ellen Einan
Cornelius Jakhelln
Stein Mehren
Øyvind Rimbereid
Kjersti Bronken Senderud
Jan Erik Vold
Morten Øen
Vemund Solheim Ådland
Bjørn Aamodt
(epilog - utdrag av Øyvind Bergs poetikk)
Diktkammeret
Ellers har Dagbladets Diktkammer kåret sine 11 vinnere, en for hver måned, for året 2004. De innsendte diktene holder et høyt nivå og diktere knyttet til miljøet rundt Diktkammeret har gitt ut diktsamlinger i år.
Årets vinnere ble:
Januar: Roar Thomassen
Februar: Jannike Kayser
Mars: Marte Wolden
April: Irene Larsen
Mai: Olava Bidtnes (ga ut samlingen Napp på Orkana forlag i 2004)
Juni: "enda en raring" (anonym)
Juli: (Helge og juryen tar en velfortjent ferie!)
August: Finn Øglænd! (etablert lyriker og tidvis erklært antipoet)
September: Tove Myhre (ga ut samlingen Strupesong på Samlaget i 2004)
Oktober: Geir Halnes
November: "repo" (anonym)
Desember: Irene Larsen (igjen, faktisk for fjerde gang)
Juryen som står for utvelgelsen består av Niels Schia, Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja. Torvund er nettstedets profesjonelle "diktlærer" og kommenter dikt som legges inn.
Ellers er det vanskelig å få oversikt over alle utgivelsene i poesiåret 2004. Jeg får heller komme tilbake til anmeldelser og et mer fullstendig bilde av hva som skjedde på poesifronten i fjor.
med lyrisk hilsen
Erik
16.3.05
Hva kan denne siden inneholde?
Dette er planleggingsfasen til en side som etterhvert kan få mye interessant stoff. Hovedhensikten er å følge med på ting som skjer i Norden på poesifronten og ved hjelp av linker og korte artikler holde interesserte lesere oppdatert. Målgruppen er mennesker som leser samtidspoesi.
Jeg heter Erik Boye og bor i Tromsø. Jeg har skrevet lyrikk i noen år uten forsøk på å gi ut noe. Til vanlig jobber jeg som norsk lektor i videregående skole. Målsetningen med denne siden er å skrive fire innlegg i måneden, dvs en gang i uka. Hvert innlegg bør inneholde en link til en poesigodbit: enten er lydfil, en poesiside, en artikkel eller noe lignende. I tillegg til dette vil jeg skrive en artikkel med et tema.
Siden dette også gjelder dette innlegget, så følger et to radioprogram fra Danmarks store lyriker, Niels Lyngsø. Programmene, som du finner to linker til på siden, tar for seg følgende tema: diktets tid og systemdiktning. Dette er virkelig en poetisk radioperle. Lytt og nyt!
mvh. erik
Jeg heter Erik Boye og bor i Tromsø. Jeg har skrevet lyrikk i noen år uten forsøk på å gi ut noe. Til vanlig jobber jeg som norsk lektor i videregående skole. Målsetningen med denne siden er å skrive fire innlegg i måneden, dvs en gang i uka. Hvert innlegg bør inneholde en link til en poesigodbit: enten er lydfil, en poesiside, en artikkel eller noe lignende. I tillegg til dette vil jeg skrive en artikkel med et tema.
Siden dette også gjelder dette innlegget, så følger et to radioprogram fra Danmarks store lyriker, Niels Lyngsø. Programmene, som du finner to linker til på siden, tar for seg følgende tema: diktets tid og systemdiktning. Dette er virkelig en poetisk radioperle. Lytt og nyt!
mvh. erik
Abonner på:
Innlegg (Atom)