31.5.06

Kvalitet - for siste gang?

Quality .. you know what it is, yet you don’t know what it is. But that’s selfcontradictory. But some things are better than others, that is, they have more quality. But when you try to say what the quality is, apart from the things that have it, it all goes poof! There’s nothing to talk about. But if you can’t say what Quality is, how do you know ... Obviously some things are better than others ... but what’s the ‘betterness’? ... So round and round you go, spinning mental wheels and nowhere finding anyplace to get traction. What the hell is Quality? What is it?

Fra Zen and the art of motorcycle maintenance av Robert Pirsig

20.5.06

Jon Fosse-sitat (om kvalitet)

Ein original er kvalitativ, ein epigon er kvantitativ, slik er mi innsikt og stadig vekk ser eg at epigonen blir foretrekt framfor originalen og då tenkjer eg at i det samfunnet har forfallet ned i kvantiteten komme smerteleg langt, så langt at det kjennest motlaust å skulle halde fram med å skrive der, og i slike stunder er trøysta mi eit Hölderlin-sitat i Olav H. Hauges gjendiktning:

Lang er
tidi, men det ovrar seg
det sanne.

Henta frå Gnostiske essay, "Litterær kvalitet" (1997)

16.5.06

Hva er kvalitet?

Et omtrentlig regnestykke - Lyrikk i 5 år

I perioden fra 2000 til 2005 er det gitt ut et sted mellom 12000 og 15000 dikt her i Norge, og mellom 250 til 300 diktsamlinger. Det kan være natulig å stille seg spørsmålet: Hvordan skal jeg finne ut hva som er viktige utgivelser og viktige enkeltdikt i dette mangfoldet? Hvilke kriterier bruker kritikere, akademikere og andre lesere når det trekker fram diktsamlinger som uttrykk for kvalitet som skiller seg ut. Formidlingen av lyrikk er muligens i en slags krise. Diktsamlingen holder stand, men samtidig undrer jeg ofte på hvorfor jeg ikke kan laste ned dikt, både med lyd og bilde, eller som en pdf-fil som jeg kan printe ut.

Poesi. Nå

Vi har i denne tidsperioden fått hjelp fra utgivelsen Poesi. Nå som oppsummerer året og viser oss vei til høydepunktene i poesiåret. Første utgave kom i 2001. Hver utgave har en redaksjon som består av en kritiker og en poet som sammen med redaktøren Marit Borkenhagen velger ut årets utvalgte poeter. Det er litt uklart hvilke kriterier de legger til grunn for utvelgelsen, men det er altså Den Norske Lyrikklubben som står bak utgivelsen. Per idag finnes utgavene for 2001, 2002, 2003 og 2004. Det er hvertfall en grei måte å holde folk oppdatert på hva som skjer i samtidspoesien. Men det var dette med kriteriene...

Lyrikkanmeldere

Det finnes et antall kritikere som tar for seg en liten del av det som blir utgitt hvert år. Det er egentlig få oppsummeringsartikler. Jeg er litt usikker hvordan de velger ut hvilke diktsamlinger som skal anmeldes. Det resulterer i at noen diktsamlinger, som blir ansett som viktige, får mange anmeldelser, mens andre igjen kan bli helt oversett. Det er mange som anmelder lyrikk i Norge og det er vanskelig å lage en oversikt. Personlig legger jeg merke til hva Tom Egil Hverven (NRK), Helge Torvund (Dagbladet), Bendik Wold (Morgenbladet), Espen Stueland (Klassekampen) og Mariann Enge (Aftenposten) skriver i sine anmeldelser. Ellers er det jo mange andre: Sindre Ekrheim (Bergens Tidende), Arne Hugo Stølan (VG), Ingunn Økland (Aftenposten), Eirik Lodén (Stavanger Aftenblad), Hadle Oftedal Andersen (Dag og Tid), Cecilie Schram Hoel (Dagsavisen) og en rekke lokalaviser rundt i landet. Vi har også en del nettsteder som har lyrikkanmeldelser som for eks. Poeten. no og Jungforlag.com. I tillegg kommer de litterære tidsskriftene og de faglige, akademiske artiklene. Mange av anmeldelsene er tilgjengelig ved et enkelt søk i google på forfatter og tittel. Forlagene lager ofte reklame med utvalgte sitat av anmeldelsene av diktsamlingen. Men hva slags kriterier ligger til grunn for å vurdere diktenes kvalitet? Det er sjelden vi ser en anmelder som bevisstgjør leseren på dette området. Kanskje de ikke er bevisst på det selv.

Priser, festivaler, mediaprofilering, antologier og offentlig debatt

To sentrale priser for lyrikere er Haldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr.) og Bokklubbens lyrikkpris. Vinnere av HMV-prisen de fem siste årene er: Øyvind Berg (2000), Haakon Dahlen (2001), Torgeir Skjerven (2002), Espen Stueland (2003), Morten Øen (2004) og xxx (2005). Vinnere av Den Norske Lyrikklubbens pris er: Ingen Elisabeth Hansen (2000), Øyvind Rimbereid (2001), Steinar Opstad (2003), Pedro Carmona-Alvarez (2004) og xxx (2005).
Ellers er det en rekke litterære festivaler der poeter leser opp og profilerer seg. Det har egentlig ikke vært noe særlig tegn til generasjonsopprør eller litterære klikker, og det har kun kommet en lyrikkantologi utgitt av Steinar Opstad i 2003. Når det gjelder den offentlige debatten, så dukker det jo opp noen poeter som har meninger om krigen i Irak og innkjøpsordningen, men rollen som aktiv samfunnsdebattant i norske medier virker som en rolle norske poeter sjelden takker ja til.

De ti viktigste utgivelsene 2000 - 2005

Man kan jo alltids sende en mail til viktige kritikere i norsk offentlighet og spørre. Men da bør man også forlange kriterier for utvelgelsen. Og vi kommer tilbake til spørsmålet: Hva er kvalitet? Jeg skal ikke gå i den samme fella, og namedroppe ti poeter uten å redegjøre for kriteriene, men du kan gjerne gjøre det i kommentarfeltet.

8.5.06

To be or not to be

I følge NRK kan lyrikken forsvinne og Frp-politikere står klare til å gi aktiv dødshjelp. Forlagenes trange fødselsportal kan bli enda trangere hvis de 50 - 60 diktsamlingene som kommer til verden hvert år blir kjøpt inn i 500 eks. istedenfor de nåværende 1000 eksemplarer, som ofte utgjør over 2/3-del av hele opplaget. Den realiteten står i sterk kontrast til halvbrødre og berlinpopler som oppnår svimlende opplag gjennom bokklubbene. Man kan føle seg fristet til å slutte opp om nylig avdøde Georg Johannesens avvisning av romanen som lesning for voksne intellektuelle.

Vi kan med misunnelse se over havet til Danmarks store poeter som Nordbrandt og Thomsen som kan ha opplag på over 20 000 på diktsamlingene sine og det er lange køer utenfor kaféene i København hvis de skal ha opplesning. Søren Ulrik Thomsen har sagt i et intervju at det var viktig for han i en periode å ikke ha noe å falle tilbake på. Nå er han imidlertid garantert en årsinntekt gjennom et livslangt kunstnerstipend fra staten.

I Klassekampen ser Knut Oterholm, litteraturkonsulent på Deichmann, på forslaget til Norsk kulturråd som et utslag av økt kommersielt press på kulturformidlere. Og det har han nok rett i. Det er noen som finner en slags pervers glede i det å ødelegge for de som er opptatt av ting som ikke kommersielt. Dermed får denne trangen til aktiv dødshjelp et underliggende motiv. Hvis utviklinga fortsetter så får kanskje Finn Øglænd rett: "Poesi er for desperados. Poesi er berre for dei som ikkje kan halde det ut. Ikkje for nokon pris." (2001)

2.5.06

Tilbake fra en cesur

Undertegnede vil prøve med gjenopplivingsforsøk på poesiportalen og sette av tid framover til ca. et innlegg i uka. Det er ikke skjedd så mye siden sist. Jeg har kjøpt den nye boka til Jørn Berget som har fått tittelen Ute av spell. Jeg har fulgt med på anmeldelsene av boka, sist i Morgenbladet. Jeg vil komme tilbake med en oversikt over diktsamlinger som er utgitt i første halvdel av 2006.

Ellers ser jeg fram til sommeren med mye lesing og skriving. Jeg skal en tur i Frankrike og Provence i sommer. Jeg ser at nettstedet: nypoesi.net har fornyet seg uten at jeg er nevneverdig imponert over forandringene. Her kan du sjekke om du er enig med meg. Ellers er jeg spent på utviklingen når det gjelder podcasting og poesi i Norden. Teknologien er som vanlig litt tregere i disse deler av verden, enn i USA, som allerede har mye poesi på ITunes sine sider.

Jeg merker at jeg er litt opptatt av diktene på side 2 i Dagbladet. På en lørdag er det jo flere hundretusen lesere av diktet. En flott mulighet for poeter som vanligvis bare når ut til en slunken menighet av poesilesere. Jeg venter på nye diktbøker med crossover-effekt, som når ut til et stort publikum. Noen har allerede begynt å snakke om 00-generasjonen. Det første tiåret i det nye årtusenet. Det blir interessant å se om noen klarer å gjenta opplagstallene til Mor Godhjertas glade versjon. Ja eller Nattåpent. Jeg er klar over at jeg stiller meg ut for hogg for de som ser en motsetning mellom kvantitet og kvalitet. For å nyansere forventningen, sier jeg som Ole Brumm og eksemplene jeg har gitt, ja takk, begge deler.

Jeg blir 40 år i mai og er glad for at mine interesser som lyrikk, fluefiske, telemark og web-teknologier ikke gjør at man føler seg som utrangerte fotballspillere med karrieren på hell, men derimot kan se fram til mange tiår der interessene kan dyrkes, uavhengig av ropene på det unge,nye og trendige, som ikke vet hvor storørreten står eller vet hvor det store skredet bruker å gå. Samtidig som endringene når det gjelder teknologi sprer seg som et støyende virus som infiserer relasjonene, så håper jeg lengselen mot stillheten og kontemplasjonen vil øke, og kanskje diktsamlingen vil få en ny renessanse.