Slangen kryp med sakte
røkkvise bevegelsa
inn på festivalområdet.
Mønsteret flyt ut
til et teppe som ligg
i dette fargerike rommet
med Tromsøbrua, Ishavskatedralen,
Tromsøysundet og Tromsdalstinden
som ytterkanta.
Vi zoome inn på ho Anneli
som sjøl e fra Tromsdalen
You don’t have to change
ho e en av oss.
Han Thomas står på ei øy
i et hav hoda og arma
aleina med gitaren
From Grace
- gåsehudstemme.
Ho Ane hold oss fast
med sin såre bluesstemme
og gitarspill som glitre i havet.
Kaysergjengen løfte
teppet og banke støv
så det ljome i fjellan.
Han Sivert syng Majesty
og hendern vaier rytmisk i vinden
som et teppe av siv.
Nelson Mandela kommer på scenen:
bare lyden av stemmen gir frysninge
og bølga av applaus.
No har dokker alle blitt afrikanera:
four six six
six four runge
som et midnattsolmantra.
Fangenummeret har reist fra
sydspissen på Afrika
til byen helt nord i Europa
for å fortelle oss
en enkel sannhet:
Vi bruke mer penga på våpen
enn på å bekjempe
denne sykdommen.
Annie Lennox og Peter Gabriel
står som påler av troverdighet
foran folkehavet.
Thank you, Tromsø!
Afrikansk musikk blander seg
med joik og bildet
av en smilandes Mandela.
Tilslutt ramme Robert Plant
inn folkemengden
A whole lotta love
i Tromsdalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar