Arme kritikere hyller en arm mann

Kritikerstandens unisone hyllest til Solstads siste roman provoserer meg. Og jeg fikk lyst til å bruke litt plass her til å rakke ned på den. Jeg leste den i jula og ble ikke imponert. Det er flere ting i romanen som virker konstruert. Den har ikke det samme autentiske trøkket som jeg synes flere av hans tidligere romaner har. Det virker som om han har konstruert denne skikkelsen for å kunne si at USAs diplomat i London ligner en gris.

Forholdet til tvillingsøstrene og diplomatsønnen som drar til Afganistan virker malplassert. Metaperspektivet har vi hørt før på 1980-tallet. Ved å insistere på at bipersoner er viktige skaper han en spenning i forhold til den egentlige romanen, som igjen kun er en konstruksjon. Hva er det med denne diplomaten for fortjener en roman, jo, han var radikal under studietiden, som tilfeldigvis sammenfaller med Dag Solstads egen studietid på Blindern. Nå må jeg virkelig få si at forventningene mine ble brutt!

Romaner er selvfølgelig konstruksjoner, men jeg skjønner godt at Solstad proklamerer forfatterskapet sitt som avsluttet. Denne romanen mangler autentisk trøkk og bidrar ikke til å utdype eller føre inn noe nytt i kulturpessimismen som Solstad i årevis har bekjent seg til, som den arme romanfiguren er en lavtstående representant for, en som ikke lever ut sine egentlige meninger. Dette er en oppfatning som virker fordreid med vekt på det tragiske, og som mangler den innsikten i vår egen æra som vi trenger for å møte dens største utfordringer.

Flinke menn uten bart

Hvor viktig er barten i norsk samtidspoesi?

Årets vakreste forside?

Les mer om mannen bak forsida her.

Gunnar Wærness dikt kåret til årets beste av NRK

Radioprogrammet Ordfront kåret årets enkeltdikt 17.desember

De tre nominerte diktene var:

" Heimkoma ", av Lars Amund Vaage

" Fersken, Plomme, Pære ", av Mona Høvring

" Kjære bønn ", av Gunnar Wærness.

Fagjuryen besto i år som ifjor av Tom Egil Hverven (Klassekampen), Mariann Enge (Aftenposten) og Arne Ruste (forfatter og gjendikter).

Tom Egil Hverven og Mariann Enge mente Gunnar Wærness dikt var best og at diktsamlingen er et av årets høydepunkter i norsk lyrikk. Et slags bønn og et metadikt som stiller spørsmål ved sine egen autoritet som skrivende menneske.

Hør dikteren lese diktet selv her.

Her finner noen anmeldelser:

http://www.litlive.dk/bestemt_artikel.asp?id=251

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1487301.ece

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=135835

http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2006-10-27/okt1anmeld2.html

Diktsamlingen er også anmeldt i Klassekampen, Bergens tidende, Morgenbladet og Dag og tid

Forlagets omtale med utdrag fra anmeldelser finner du her.

Du kan søke i nrks nettradio på "radiofront" og finne ordfront fra 17.12.06 for å høre hele radioprogrammet. Her er nrks side om programmet.

Det er et lite poeng at alle diktene kommer fra Oktober forlag. Kan Gullik ha hatt en finger med spillet her?

Lyrikk innmeldt til Norsk kulturråd i 2006

(alfabetisk etter forfatter)

Anonym - Brødrenes sanger v/K.A. Lie og T. Lie Pax 21.02.06
Anonym - Waka-dikt v/W. Øen Oktober 30.06.06
Antologi - Diamantfjellene v/E.Kittelsen Aschehoug 30.06.06
Antologi - Gjendiktning er georgisk Solum 30.06.06
Antologi - Utsikt til solen Cappelen 30.06.06
Berget, Jørn - Ut av spell Damm 21.02.06
Berg, Øyvind - Dikt Kolon 30.06.06
Birkedal, Arnt - Gliper Samlaget 30.06.06
Bjørlykke, Oskar Stein - Bakken Samlaget 30.06.06
Bjørnstad, Åsmund - Gras Samlaget 21.02.06
Blatt, Thomas Marco - Slik vil jeg måle verden Kolon 30.06.06
Bramness, Hanne - Salt på øyet Cappelen 30.06.06
Bø. Olav Gullik - Steveleik Kvitvella 30.06.06
Cohen, Leonard - Lengselens bok v/flere Tiden 30.06.06
Cranner, Alf - I Adrians hus Blåmann 30.06.06
Dale, Hildegunn - Sea, say and see Samlaget 21.02.06
Draugseth, Terje - TDZ Tiden 30.06.06
Eidslott, Arnold - Lyset fra Bach Gyldendal 21.02.06
Foros, Ellen - Går det an Oktober 30.06.06
Furnes, Lars - Blå sendar - regnliljer Orkana 30.06.06
Fuhr, Hans - Sviv Arktisk forlag 30.06.06
Harjo, Joy - Å koma tilbake frå fienden/gjendiktning v/L.A. Vaage Cappelen 21.02.06
Hatløy, Kjartan - I kråkekrins Oktober 30.06.06
Heikki Heikki - To lock the door/turn knob the right (left) Splendid 31.08.06
Heivoll, Gaute - Kjærlighetsdikt på bunnen av elv Tiden 30.06.06
Hocquard, Emmanuel - En prøve på ensomhet H Press 21.02.06
Hodne, Einar - Kanskje en stjerne i natten Arcturus 21.02.06
Høvring, Mona - Helt vanlige mirakler Oktober 02.05.06
Haagensen. Nils-Øyvind - Hvorfor er jeg så redd? Tiden 05.12.06
Iden, Stein - Elv Olavn 30.06.06
Indreeide, Erling - Langrenn Oktober 30.06.06
Jakhelln, Cornelius - Fagernorn Tiden 02.05.06
Kiarostami, Abbas - I følge med vinden V/A.Ruste Tiden 30.06.06
Klyve, Odveig - Det andre blikket Cappelen 21.02.06
Kunze, Reiner - Drøm i eksil, v/A.Glad Solum 13.10.06
Kaasen, Gro - Louise er et håndledd Arktisk 30.06.06
Lie, Arvid Torgeir - Innfor den myndige og den umyndige Gyldendal 30.06.06
Lord, Byron - Don Juan v/G. Uthaug Bokvennen 30.06.06
Lorentzen, Jon O. - Med sterjeskrift . Gjendiktning Wigestrand 30.06.06
Lunde, Stein Erik - Kyss og kjærlighet - 69 sanger Færder 30.06.06
Lutz, Kenneth - Gaplengs/ I nemnlausa Aschehoug 30.06.06
Martinsen, Per Ivar - Skisser for en kort sommer Tiden 30.06.06
Mehren, Stein - Anrop fra en mørk stjerne Aschehoug 30.06.06
Michaux, Henri - Dikt v/S. Hagerup Gasspedal 30.06.06
Nor-Hansen, Henrik - Trilogiene Tiden 02.05.06
Noteboom, Cees - Dikt i utvalg v/G. Farner og S. Dahl Mathiesen Solum 21.02.06
Ormstad, Ottar - Telefonkatalogdiktet Samlaget 21.02.06
Ovid - Ars amandi - Kunsten å elske v/T. Thorsen Selliaas Gyldendal 21.02.06
Pedersen, Torgeir Rebolledo - Geitehjerte Oktober 21.09.06
Pedersen, Yngve - dikt Oktober 30.06.06
Rykkja, Helge - Bjørka til Dahl Aschehoug 30.06.06
Schjerven, Torgeir - I all stillhet Gyldendal 30.06.06
Schwartz, Jelena - Boka i vindauget v/J. Eggen Cappelen 30.06.06
Seglem, Karl - Stilla er ein åker Samlaget 30.06.06
Shafeian, Mazdak - Dyregravsmørke Gyldendal 30.06.06
Sigvat Skald - Sigvat. Skald og stallare Aschehoug 30.06.06
Stølan, Arne Hugo - Invasjonshistorier Cappelen 30.06.06
Thon, Beathe - Er du der? Eger 30.06.06
Un,Ko - Gjendiktning fra koreansk/Byhre Solum 30.06.06
Valkeapää, Nils Aslak - Jorda, min mor DAT 30.06.06
Vindtorn, Triztan - Slik trær føder barn/Baksideportr Aschehoug 30.06.06
Vaage, Lars Amund - Utanfor institusjonen Oktober 05.12.06
Waterhouse, Peter - Blomster v/A. Vange Gasspedal 03.08.06
Whitman, Walt - Leaves of Grass V/K.Narvesen Bokvennen 30.06.06
Wolf, Øystein Wingaard - Karusellturen Cappelen 21.02.06
Wærness, Gunnar - Hverandres Oktober 21.09.06
Øglænd, Finn - Eksil Samlaget 21.02.06
Økland, Einar - Krattet på badet Samlaget 30.06.06
Aadland, Erling - Ditt uforglemmelige fravær Aschehoug 30.06.06
Aasprong, Monica - Soldatmarkedet Damm 30.06.06

Forsider 2006

Kvalitet - for siste gang?

Quality .. you know what it is, yet you don’t know what it is. But that’s selfcontradictory. But some things are better than others, that is, they have more quality. But when you try to say what the quality is, apart from the things that have it, it all goes poof! There’s nothing to talk about. But if you can’t say what Quality is, how do you know ... Obviously some things are better than others ... but what’s the ‘betterness’? ... So round and round you go, spinning mental wheels and nowhere finding anyplace to get traction. What the hell is Quality? What is it?

Fra Zen and the art of motorcycle maintenance av Robert Pirsig

Jon Fosse-sitat (om kvalitet)

Ein original er kvalitativ, ein epigon er kvantitativ, slik er mi innsikt og stadig vekk ser eg at epigonen blir foretrekt framfor originalen og då tenkjer eg at i det samfunnet har forfallet ned i kvantiteten komme smerteleg langt, så langt at det kjennest motlaust å skulle halde fram med å skrive der, og i slike stunder er trøysta mi eit Hölderlin-sitat i Olav H. Hauges gjendiktning:

Lang er
tidi, men det ovrar seg
det sanne.

Henta frå Gnostiske essay, "Litterær kvalitet" (1997)

Hva er kvalitet?

Et omtrentlig regnestykke - Lyrikk i 5 år

I perioden fra 2000 til 2005 er det gitt ut et sted mellom 12000 og 15000 dikt her i Norge, og mellom 250 til 300 diktsamlinger. Det kan være natulig å stille seg spørsmålet: Hvordan skal jeg finne ut hva som er viktige utgivelser og viktige enkeltdikt i dette mangfoldet? Hvilke kriterier bruker kritikere, akademikere og andre lesere når det trekker fram diktsamlinger som uttrykk for kvalitet som skiller seg ut. Formidlingen av lyrikk er muligens i en slags krise. Diktsamlingen holder stand, men samtidig undrer jeg ofte på hvorfor jeg ikke kan laste ned dikt, både med lyd og bilde, eller som en pdf-fil som jeg kan printe ut.

Poesi. Nå

Vi har i denne tidsperioden fått hjelp fra utgivelsen Poesi. Nå som oppsummerer året og viser oss vei til høydepunktene i poesiåret. Første utgave kom i 2001. Hver utgave har en redaksjon som består av en kritiker og en poet som sammen med redaktøren Marit Borkenhagen velger ut årets utvalgte poeter. Det er litt uklart hvilke kriterier de legger til grunn for utvelgelsen, men det er altså Den Norske Lyrikklubben som står bak utgivelsen. Per idag finnes utgavene for 2001, 2002, 2003 og 2004. Det er hvertfall en grei måte å holde folk oppdatert på hva som skjer i samtidspoesien. Men det var dette med kriteriene...

Lyrikkanmeldere

Det finnes et antall kritikere som tar for seg en liten del av det som blir utgitt hvert år. Det er egentlig få oppsummeringsartikler. Jeg er litt usikker hvordan de velger ut hvilke diktsamlinger som skal anmeldes. Det resulterer i at noen diktsamlinger, som blir ansett som viktige, får mange anmeldelser, mens andre igjen kan bli helt oversett. Det er mange som anmelder lyrikk i Norge og det er vanskelig å lage en oversikt. Personlig legger jeg merke til hva Tom Egil Hverven (NRK), Helge Torvund (Dagbladet), Bendik Wold (Morgenbladet), Espen Stueland (Klassekampen) og Mariann Enge (Aftenposten) skriver i sine anmeldelser. Ellers er det jo mange andre: Sindre Ekrheim (Bergens Tidende), Arne Hugo Stølan (VG), Ingunn Økland (Aftenposten), Eirik Lodén (Stavanger Aftenblad), Hadle Oftedal Andersen (Dag og Tid), Cecilie Schram Hoel (Dagsavisen) og en rekke lokalaviser rundt i landet. Vi har også en del nettsteder som har lyrikkanmeldelser som for eks. Poeten. no og Jungforlag.com. I tillegg kommer de litterære tidsskriftene og de faglige, akademiske artiklene. Mange av anmeldelsene er tilgjengelig ved et enkelt søk i google på forfatter og tittel. Forlagene lager ofte reklame med utvalgte sitat av anmeldelsene av diktsamlingen. Men hva slags kriterier ligger til grunn for å vurdere diktenes kvalitet? Det er sjelden vi ser en anmelder som bevisstgjør leseren på dette området. Kanskje de ikke er bevisst på det selv.

Priser, festivaler, mediaprofilering, antologier og offentlig debatt

To sentrale priser for lyrikere er Haldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr.) og Bokklubbens lyrikkpris. Vinnere av HMV-prisen de fem siste årene er: Øyvind Berg (2000), Haakon Dahlen (2001), Torgeir Skjerven (2002), Espen Stueland (2003), Morten Øen (2004) og xxx (2005). Vinnere av Den Norske Lyrikklubbens pris er: Ingen Elisabeth Hansen (2000), Øyvind Rimbereid (2001), Steinar Opstad (2003), Pedro Carmona-Alvarez (2004) og xxx (2005).
Ellers er det en rekke litterære festivaler der poeter leser opp og profilerer seg. Det har egentlig ikke vært noe særlig tegn til generasjonsopprør eller litterære klikker, og det har kun kommet en lyrikkantologi utgitt av Steinar Opstad i 2003. Når det gjelder den offentlige debatten, så dukker det jo opp noen poeter som har meninger om krigen i Irak og innkjøpsordningen, men rollen som aktiv samfunnsdebattant i norske medier virker som en rolle norske poeter sjelden takker ja til.

De ti viktigste utgivelsene 2000 - 2005

Man kan jo alltids sende en mail til viktige kritikere i norsk offentlighet og spørre. Men da bør man også forlange kriterier for utvelgelsen. Og vi kommer tilbake til spørsmålet: Hva er kvalitet? Jeg skal ikke gå i den samme fella, og namedroppe ti poeter uten å redegjøre for kriteriene, men du kan gjerne gjøre det i kommentarfeltet.

To be or not to be

I følge NRK kan lyrikken forsvinne og Frp-politikere står klare til å gi aktiv dødshjelp. Forlagenes trange fødselsportal kan bli enda trangere hvis de 50 - 60 diktsamlingene som kommer til verden hvert år blir kjøpt inn i 500 eks. istedenfor de nåværende 1000 eksemplarer, som ofte utgjør over 2/3-del av hele opplaget. Den realiteten står i sterk kontrast til halvbrødre og berlinpopler som oppnår svimlende opplag gjennom bokklubbene. Man kan føle seg fristet til å slutte opp om nylig avdøde Georg Johannesens avvisning av romanen som lesning for voksne intellektuelle.

Vi kan med misunnelse se over havet til Danmarks store poeter som Nordbrandt og Thomsen som kan ha opplag på over 20 000 på diktsamlingene sine og det er lange køer utenfor kaféene i København hvis de skal ha opplesning. Søren Ulrik Thomsen har sagt i et intervju at det var viktig for han i en periode å ikke ha noe å falle tilbake på. Nå er han imidlertid garantert en årsinntekt gjennom et livslangt kunstnerstipend fra staten.

I Klassekampen ser Knut Oterholm, litteraturkonsulent på Deichmann, på forslaget til Norsk kulturråd som et utslag av økt kommersielt press på kulturformidlere. Og det har han nok rett i. Det er noen som finner en slags pervers glede i det å ødelegge for de som er opptatt av ting som ikke kommersielt. Dermed får denne trangen til aktiv dødshjelp et underliggende motiv. Hvis utviklinga fortsetter så får kanskje Finn Øglænd rett: "Poesi er for desperados. Poesi er berre for dei som ikkje kan halde det ut. Ikkje for nokon pris." (2001)

Tilbake fra en cesur

Undertegnede vil prøve med gjenopplivingsforsøk på poesiportalen og sette av tid framover til ca. et innlegg i uka. Det er ikke skjedd så mye siden sist. Jeg har kjøpt den nye boka til Jørn Berget som har fått tittelen Ute av spell. Jeg har fulgt med på anmeldelsene av boka, sist i Morgenbladet. Jeg vil komme tilbake med en oversikt over diktsamlinger som er utgitt i første halvdel av 2006.

Ellers ser jeg fram til sommeren med mye lesing og skriving. Jeg skal en tur i Frankrike og Provence i sommer. Jeg ser at nettstedet: nypoesi.net har fornyet seg uten at jeg er nevneverdig imponert over forandringene. Her kan du sjekke om du er enig med meg. Ellers er jeg spent på utviklingen når det gjelder podcasting og poesi i Norden. Teknologien er som vanlig litt tregere i disse deler av verden, enn i USA, som allerede har mye poesi på ITunes sine sider.

Jeg merker at jeg er litt opptatt av diktene på side 2 i Dagbladet. På en lørdag er det jo flere hundretusen lesere av diktet. En flott mulighet for poeter som vanligvis bare når ut til en slunken menighet av poesilesere. Jeg venter på nye diktbøker med crossover-effekt, som når ut til et stort publikum. Noen har allerede begynt å snakke om 00-generasjonen. Det første tiåret i det nye årtusenet. Det blir interessant å se om noen klarer å gjenta opplagstallene til Mor Godhjertas glade versjon. Ja eller Nattåpent. Jeg er klar over at jeg stiller meg ut for hogg for de som ser en motsetning mellom kvantitet og kvalitet. For å nyansere forventningen, sier jeg som Ole Brumm og eksemplene jeg har gitt, ja takk, begge deler.

Jeg blir 40 år i mai og er glad for at mine interesser som lyrikk, fluefiske, telemark og web-teknologier ikke gjør at man føler seg som utrangerte fotballspillere med karrieren på hell, men derimot kan se fram til mange tiår der interessene kan dyrkes, uavhengig av ropene på det unge,nye og trendige, som ikke vet hvor storørreten står eller vet hvor det store skredet bruker å gå. Samtidig som endringene når det gjelder teknologi sprer seg som et støyende virus som infiserer relasjonene, så håper jeg lengselen mot stillheten og kontemplasjonen vil øke, og kanskje diktsamlingen vil få en ny renessanse.

Flash-poesi

I mine rundturer på nettet har jeg oppdaget en interessant poet som jobber i grenselandet mellom poesi og visuell kunst. Ingrid Ankerson bruker et program som heter Flash som hun presenterer poesien sin med.

PROSJEKTER SOM HUN HAR JOBBET MED:

Cruising

Today is Lemonade

Sinking

While Chopping Red Peppers

On the Life of Man

Anywhere

Du trenger følgende plugin: Flash for å se "diktene".


Du finner flere godbiter på sidene http://poemsthatgo.com/ Sjekk arkivet.

Litteraturlenker

Dette sammendraget er ikke tilgjengelig. Klikk her for å se innlegget.

Lyrisk bombenedslag i Norden

Göran Sonnevi kom i høst med en ny diktsamling på over 400 sider. Den har fått tittelen Oceanen. Kritikerne leter etter superlativene og bruker adjektiv som: monumental, formidabel og vidtfamnende. Det er ikke tvil om at denne boken vil bli stående som en milepæl i svensk lyrikk.



Diktsamlingen er en ambisiøs gjennomgang av samtida og historien, men også en slags poetisk selvbiografi. Den består av to separate deler. Jeg siterer fra en anmeldelse i Svenska Dagbladet: "De första 170 sidorna är en samling dikter - kanske man kan kalla det - av varierande omfång och form. Här blandas långa och delvis berättande stycken, ofta förankrade vid en viss plats, med korta fragment och orimmade sonetter. Den platsens poesi som utövas i de längre styckena gör avstamp i den konkreta, sinnliga upplevelsen, som nyanseras och kan öppna sig, från det lilla till det stora."



Her kommer en smakebit fra samlingen: Diktet "Ormöga"

Här är Ormöga De grå molnen driver över
det flacka hedlandskapet Havshorisonten grå
med en lysande strimma precis över land
Göken ropar Enkelbeckasinerna flyger vid kalkkärret
Ängsnycklarnas mörkt lila facklor lyser Gräset är
grågrönbrunt, skiftande Runt om står avgrunden
Den finns bredvid sängen jag sover i
Brant stupande natt Vi flyter över mörkret, som över
universum, i sin abstraktion På morgonen är vi till-
sammans Vi hör musiken Jag hör också Intets klang

Den siste halvdelen er et visjonsdikt

Den siste delen "är en vision av hur allt i världen är sammanflätat språkligt och materiellt. Det finns en fundamental delaktighet, vilket inte är detsamma som en frånvaro av skillnader och förskjutningar.Detta manifesteras i den dikt på tvåhundrafemtio sidor som "avslutar" den nya boken. "Oceanen. Disparate infinitio" (det senare kunde kanske översättas till "oändlig sönderdelning"?) är en flod som rinner genom det begynnande 2000-talets globala landskap."
(hentet fra Jesper Olssons anmeldelse i SD).

Andre anmeldelser: av Oceanen, Sonnevi, Göran

Corren Ljusdals-Posten Kristianstadsbladet GP Sundsvalls Tidning Hallandsposten Aftonbladet Sydsvenskan Borås Tidning Helsingborgs Dagblad SR Kulturnytt DN AB SvD Expr Mora Tidning Blekinge Läns Tidning

Løp og kjøp!

Ny artikkel i Dagsavisen

Debutant får mye oppmerksomhet i media

Medievant debutant

Ruth Lillegraven debuterer med Store, stygge dikt (Tiden) og har i løpet av høsten fått mye omtale til å være en debutantsamling i sjangeren lyrikk. Når det i tillegg er nynorsk det er snakk om, så er det verdt å legge merke til. Man legger også merke til at hun kobles opp mot Haagensen og Carmona-Alvarez, samtidig som Hardanger-bakgrunnen hennes kan kobles mot Jon Fosse og Olav H. Hauge. Både Helge Torvund i Dagbladet, Ingunn Økland i Aftenposten og Tom Egil Hverven i NRK er positive i sine anmeldelser av lyrikksamlingen. Det har også kommet en rekke intervjuer med henne. Hun jobber til daglig som informasjonskonsulent på Samlaget og vet nok hvilke knapper hun skal trykke på for å få ting til å skje, men du må jo uansett ha en godt produkt for at det skal lykkes. Det blir spennende å se hva dette fører til når det gjelder opplagstall og eventuelle priser.

Her er forlagets side om henne.

Det finnes også et slags nettmøte med henne i Olaug Nilssens blog.

Det er bare å gratulere med en fin samling og en slags crossover-effekt i media.

Nye diktsamlinger 2005

I tilfeldig rekkefølge:


Frank Hiis: Slik står det skrevet. Kolon
Tone Hødnebø: Et lykkelig øyeblikk. Dikt i utvalg. Kolon
Per Jonassen: Trengselstider. Kolon.
Nils Chr. Moe-Repstad: Undergangssanger. Kolon
Steinar Opstad: Samle øksene inn for kvelden. Kolon
Geir Gulliksen: Se på meg nå. Aschehoug
Erling Kittelsen: Mottakeren. Aschehoug
Eldrid Lunden: Flokken og skuggen. Aschehoug
Stein Mehren: Nye bilder, tidlige dikt. Aschehoug
Ingrid Storholmen: Skamtalen Graceland. Aschehoug
Triztan Vindtorn: Skriften bak speilet. Aschehoug
Arild Nyquist: Samlede dikt. Aschehoug
Terje Dragseth: Kvitekråkas song. Tiden
Øystein Hauge: Fotografi av to som dansar. Tiden
Lars R. Engebretsen: Samling. Oktober
Kjartan Hatløy: Riket er vårt, damti, damti. Oktober
Ann Kavli: Flytt. Samlaget
Marit Kaldhol: Den einaste kjolen. Samlaget
Helge Torvund: Opp i dagen. Samlaget.
Arne Østring: Mine hus og hoteller brenner. Cappelen
Vemund S. Ådland :Ete. Cappelen
Knut Ødegård: Kringsjå. Dikt i utvalg. Cappelen
Halvard Foynes:Ytre Oslofjord. Gyldendal
Endre Ruset:Kims lek. Gyldendal
Thor Sørheim:Jordprofil. Gyldendal
Jan Erik Vold:Diktet minner om verden. Gyldendal
Nils Yttri:Jeg har sett stjerner som sluttet å slukne. Gyldendal
Morten Wintervold:I slekt. Damm

Debutanter:
Jørn Berget:Tittel ikke bestemt. Damm
Ruth Lillegraven: Store stygge dikt. Tiden
Janne-Camilla Lyster:Øyeblikksarkiv. Tiden
Siri Amalie Oftestad:De andre sirkler, og jeg en strek. Oktober
Kristin Auestad Danielsen:Alle i Norge, i tre, i hengekøyer. Gyldendal
Irene Larsen: Anemonepust. Nordnorsk Forlag

Jørn Berget - vinner av Damms lyrikkonkuranse

Vinneren er født i 1970 og bor i Bø i Telemark. Han har blitt 100.000 kr rikere i høst og diktsamlingen kommer ut senere i høst. Han har deltatt på forfatterstudiet i Bø, men ellers et ubeskrevet blad. Det gjør det ekstra gjevt å være den utvalgte blant 800 manus.

Jurymedlemmene skriver blant annet dette i sine begrunnelser:



Diktene fenger umiddelbart og gir et rufsete, trivelig inntrykk. De prøver ikke å pynte seg eller virke smarte, og kan henvende seg godmodig til leseren, med: "her er vi folkens", "sleng deg ned her ei lita stund", "holder'u ut enda en linje". Hvor ofte blir man tiltalt sånn av dikt?! Dette er likevel ingen bunke med godmodig poesi. De er såre minner, assosiative utladninger, skeive betraktninger, språk på leting etter møtesteder og forståelse. Alt i en høyst personlig tone. De er i slekt med beatpoesi, Pentti Saarikoski, eller norske Nils Yttri, men mest av alt er dette en poet som har funnet sitt eget språk og tone. Jeg tror ikke diktene ligner noe annet som skrives på norsk for tiden. De befinner seg i sine egne mentale og fysiske omgivelser, og har det ikke travelt med å proklamere hva slags dikt de er og hva de står for. Det er befriende. Det tyder på en modenhet hos forfatteren; på et uttrykk som har modnet.

Cathrine Grøndahl


... vennligheten i disse linjene fører leseren temmelig umiddelbart inn i en egenartet diktverden; egenartet på tross av at det nærmest insisterer på det som ikke er egenartet, men snarere felles. For her er det nettopp fellesskapet som slår an tonen. Tankegangen at vi er sammen om det, at reisen ikke kommer til å bli en egotripp. Det er også noe upretensiøst over denne åpningen; liketil uten å bli bombastisk, nølende uten å dvele ved sin nøling. Det virker helt naturlig, tempoet virker helt riktig. Det er ikke nødvendig å skynde seg i utide. Enkelte ting skal liksom falle på plass, som en enighet om premissene, som om vi befant oss på et felles sted, før vi går videre.

Espen Stueland.

Jeg venter spent på høstens utgivelse!

Flere prisvinnende poeter i høst!

Pedro Carmona-Alvarez fikk Sultprisen (75.000,-) som Gyldendal har opprettet. Og den unge lovende poeten Endre Ruset fikk Bjørnsonstipendet (15.000,-)

Penger frigjør som kjent tid
til å skrive poesi.

Lyrikkhøsten venter

Tilbake bak tastaturet

Etter å ha vært indisponert etter seks uker med begge armene i gips, er jeg tilbake i god tasteform og klar å kommentere lyrikkhøsten 2005. Det blir spennende å se hvem som stikker av med prisen i lyrikkonkurransen til Damm forlag. Vinneren blir annonsert den 29. august.


Den nye biblioteket i Tromsø er en estetisk nytelse





Jeg var innom i forbindelse med den offisielle markeringen av unionsoppløsningen i Tromsø. Jernbanepoetene leste opp dikt i etasjen som vises på bildet. Det er seks kvinnelige poeter som bor i kommunen som har markert de siste årene. Blant annet gjennom to bokutgivelser i 2004, men også en som kommer til høsten. Opplesningen var preget god lyd og akustikk, og vel gjennomtenkte musikalske innslag til diktene. Vi får nok høre mer fra disse i årene som kommer.

Biblioteket passer perfekt for opplesninger



Jeg håper det vil dukke opp mange forfattere på biblioteket i Tromsø i løpet av høsten, for det egner seg perfekt til litteraturopplesninger. Bildet er hentet fra mandag 15. august. Fra venstre: Kristin Lauritzsen, Lene Westerås, Kjersti Kollbotn, Tove Myhre, Irene Larsen og Olava Bidtnes. Det var en vellykket seanse med et utvalg av kresne smakebiter fra poetenes produksjon. Dette er utvilsomt poeter vi får høre mer av i tiden som kommer.



Hva skjer i resten av landet?

Det er jo utrolig mye man går glipp når det gjelder poesiarrangementer her nordpå. Først ute er Oslo poesifestival til helga. (19. - 21. aug) Senere Bjørnsonfestivalen og Litteraturfestival i Stavanger osv... NM i poesislam foregår rundt omkring på disse stedene. I Tromsø gjør vi oss klar til Ordkalotten (Tromsø internasjonale litteraturfestival) fra 7. til 11. september. Se mer info om festivalen: http://www.ordkalotten.no/



Ha en god poesihøst!

Flere rapporter følger...

Poetisk agurknytt

Min agurkliste

I disse agurkblogtider er det å lage lister (var Erlend Loe først ute i Norge i Naiv.Super?) et vanlig tidsfordriv. Poenget blir en slags selvfremstilling: Hva leser jeg? Hvor selvhøytidelig og ambisiøs er jeg? Tør jeg å være naiv eller skal jeg kun oppgi kanoniserte forfattere? Spranget fra Hardyguttene til Hauge er langt... Her kommer min seriøse sommerpoesiliste ut fra fem spørsmål:

Hvilke samlede dikt liker du å stable oppå hverandre på nattbordet?

Svar: Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Tomas Tranströmer, Jon Fosse og Tor Ulven
(jeg utelater samlinger som jeg ikke har...)

Hvilke norske poeter har gjort mest inntrykk det siste året?

Pedro Carmona-Alvarez, Øyvind Rimbereid og Ingrid Storholmen

Hvilke debutanter var mest lovende i 2004?

Vemund S. Ådland: Profylaktisk skjønnhet (Cappelen).
Anmeldt av Av Kaja Schjerven Mollerin i Vinduet, Helge Torvund i Dagbladet og av Ingunn Økland i Aftenposten.

Jon Ståle Ritland: Kroppsvisitasjoner (Aschehoug).
Anmeldt av Ingunn Økland i Aftenposten.

Tove Myhre: Strupesong (Samlaget).
Anmeldt av Ole Karlsen i Nordlys og av Arne Hugo Stølan i VG.

Hvilket enkeltdikt har fanget oppmerksomheten min?

MARKGENOMSKÅDANDE av Tomas Tranströmer

Det vita solen rinner ut i smogen.
Ljuset dryper, det letar sig ner

till mina nedersta ögon som vilar
djupt under staden och blickar uppåt

ser staden underifrån: gator, husgrunder -
liknar flygbilder av en stad i krig

fast tvärtom - ett mullvadsfoto:
tysta fyrkantar i dove färger.

Där fattas besluten. De dödes ben
går inte att skilja från de levandes.

Solljuset ökar i volym, strömmar inn
i flygkabinerna og ärtskidorna.

fra Stigar (1973)

Hvilke utgivelser kommer jeg til å bruke mer tid på i måneden som kommer?

Solaris korrigert av Øivind Rimbereid.

Morfeus av Niels Lyngsø

Trask av Inger Elisabeth Hansen



Ha en poetisk sommer!

Priser og prestisje

Priser for 2004-utgivelser.

Nominert i nordisk Råds litteraturpris og
Gyldendalprisen: Stein Mehren: Imperiet lukker seg
Kritikerprisen: Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert
Lyrikklubbens pris: Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
Haldis Moren Vesaas-prisen: Morten Øen: Ti



Halldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr)
Prisen tildeles årlig en lyriker og/eller en gjendikter som gjennom et antall verker har markert seg i norsk poesi med en klar egen stemme og bidratt til poesiens prestisje i Norge. Olaf Norlis Bokhandel har stiftet prisen. Juryen består av seksjonleder fra Norli, litterær direktør fra et forlag og daglig leder i norsk forfattersentrum.

2004 Morten Øen
2003 Espen Stueland
2002 Torgeir Skjerven
2001 Haakon Dahlen
2000 Øyvind Berg
1999 Georg Johannesen
1998 Torild Wardenær
1997 Bjørn Aamodt
1996 Rune Christiansen
1995 Arvid Torgeir Lie

Den norske Lyrikklubbens pris - "Prisen gis til en lyriker som på tross av sin utvilsomme litterære kvalitet er lite synlig i det offentlige rom. "

2004 Pedro Carmona-Alvarez: Prinsens gate
2003 Espen Stueland: Å si om seg selv
2002 Steinar Opstad: Synsverk
2001 Øyvind Rimbereid: Trådreiser
2000 Inger Elisabeth Hansen: Fraværsdokumenter
1999 Arne Ruste: Indre krets
1998 Torgeir Rebolledo Pedersen: Blåveisfra
1997 Tone Hødnebø: Pendel
1996 Hanne Bramness: Revolusjonseleiger



Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004: Øyvind Rimbereids SOLARIS korrigert
– tale til prisvinneren, holdt på Tostrupkjelleren 3. mars 2005

Hva ville vi kritikere bli dersom poesien krøp fra sin verden til oss? Skamfulle, tror jeg, når den kommer med sine bilder av vår tid, og ikke minst når den minner oss om det faktum at Kritikerprisen ikke har gått til en lyriker siden Paal-Helge Haugen fikk den for boka Meditasjonar over Georges de La Tour i 1990. Det er derfor med en kombinasjon av djup skam og ustyrtelig glede jeg kan meddele at Kritikerprisen for årets beste voksenbok 2004 går til Øyvind Rimbereid for diktsamlingen SOLARIS korrigert.
SOLARIS korrigert er en fantastisk diktsamling. Og det aller mest fantastiske ved den er det omfattende titteldiktet ”Solaris korrigert”. I dette diktet skriver Rimbereid science-fiction-poesi, en form for kontrafaktisk framtidshistorie hvor poeten ikke bare krysser umulige tidsavstander, men også strekker seg på tvers av språkene. Han plasserer rett og slett det lyriske jeget i en høyteknologisk verden anno 2480 og utstyrer det med et helt eget språk! Slik lyder en kort passasje fra dette diktet, hvor jeget etter å ha reflektert over robotenes lykke, over skillet mellom menneskenes og maskinenes kunnskap, forteller om en drøm han har når han ikke får sove:

SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,
aig draumen ein simpl, silly draum.
SO er den: AIG imago meg self
lefa innside ein astroide
vid hundre odder humans,
reisen vekk fra System Sol,
ne meir moons.
FOR all tiim
onli fara out.
VUL det einsamme
i uss da fersvinna?
NE point ou naa out til,
ne point ou gaa back til.
NE lengt meir.
SOM guder vul wi da lefa,
draumande om all
crying ovfr ne.

Umiddelbart er det ikke så lett å forstå dette språket. Men det er definitivt verdt å prøve. Kort fortalt dreier utdraget seg om at det lyriske jeget, som til daglig jobber med komplekse, undersjøiske robotsystemer et sted ute i Nordsjøen, forteller at han av og til drømmer om å leve i en asteroide sammen med hundre andre mennesker på vei vekk fra solsystemet for alltid. Det er på dette punktet han stiller det enkle, men provoserende spørsmålet: «VUL det einsamme / i uss da fersvinna?».

Paradoksalt nok er det nettopp det fremmede språket som gjør at spørsmålet henvender seg så direkte. Ville det ensomme i oss forsvinne om vi forlot verden? Ville lengselen forsvinne? Kanskje er det ingen som tror det. Men i det øyeblikket vi konfronteres med slike spørsmål på et så fremmed og likevel så gjenkjennelig språk, kles vi nakne foran dem og blir stående der uten våre sedvanlige forventninger og forsvarsmekanismer. Vi får på et vis lesningens uskyld tilbake.

Kanskje er det nettopp lesningens uskyld i møtet med dette framtidige verdensspråket som gjør SOLARIS korrigert til en så enestående diktsamling. På den ene siden vet vi ikke helt hvordan vi skal oppføre oss når vi leser den. På den andre siden klarer vi heller ikke å la være å suges inn i dette fremmede språklige universet som reiser så enkle, men uomgjengelige spørsmål ved menneskets historiske tilværelse. Kanskje er ensomheten og lengselen det som gir mennesket både fortid og framtid? Kanskje er språket det som gir oss en verden?

Tilstanden av uskyldig leselykke varer imidlertid bare en kort stund. Så snart vi er fortrolige med Rimbereids verdensspråk eksploderer det i ansiktene våre. Vi forstår at vi befinner oss i ruinene av eksisterende språk fra vår egen tid. Dansk, norsk, norrønt, tysk og engelsk har smuldret sammen og blitt til noe annet. Dermed innser vi hvor lite selvfølgelig vårt eget språk er. Denne erfaringen av språkenes kortvarige, forgjengelige natur, gir SOLARIS korrigert en dyp, elegisk dimensjon. For langt inne i Rimbereids nydelige framtidsspråk kan vi ane et vagt, maskinaktig savn etter det språket vi taler her og nå.

Jeg har oppholdt meg såpass lenge ved diktet «Solaris korrigert» både fordi det er et usedvanlig godt dikt, men også fordi det utgjør den tyngste avdelingen i SOLARIS korrigert. Samlingen består imidlertid av to avdelinger til. I den andre finner vi diktet ”Retrospeksjon”. Her tar Rimbereid oss med på veien tilbake fra titteldiktets framtidige språk og verden. Vi tumler bakover gjennom århundrene i et rasende tempo, fra 2480, via 2382, 2368 og 2150, for så å bli konfrontert med spørsmålet om hvordan livet vårt tar seg ut når vi nærmer oss 2021. Det fascinerende med denne historiske returen er at den eksplisitt skreller masken av det lyriske jeget i titteldiktet og bringer det tilbake til vår tid. I den tredje avdelingen befinner vi oss i den norske samtidspoesien, men ikke uten å lengte tilbake til den framtiden vi har vært vitne til i ”Solaris korrigert”.

Det er på tide at Kritikerprisen for årets voksenbok går til en diktsamling. Som sagt er det skamfullt at det har gått så lang tid. Ikke desto mindre: Gratulerer med Kritikerprisen, Øyvind Rimbereid!

(Prisen er en monotopi av Øyvind Torseter)

Det gode enkeltdiktet på 1990-tallet

Konseptlyrikk - våren 2005

Det har blitt populært med konsept-lyrikk der man må lese diktene i lys av de andre diktene i samlingen. På samme måte som rockegruppene på 1970-tallet kom ut med konseptalbum: som for eks. Pink Floyd: Animals og Dark Side of the Moon. I vår har Nils-Øivind Haagensen utgitt en slutten på en god trilogi, som en slags lyrikkens svar på Thomas Dybdahl tre siste album. I en anmeldelser vil man automatisk sammenligne og karakterisere diktene som en helhet, selv om man gjerne trekker fram ett eller to dikt. I tillegg har Ingrid Storholmen dramatisert sin spennende diktsamling: ”Skamtalen. Graceland”, som bygger på et samlende konsept. Det er et åpent spørsmål om det finnes gode enkeltdikt i disse samlingene som vil bli stående.

Antologier og kanonisering

I antologier trekker man gjerne fram noen lyriske hits som poeten har skrevet i løpet av årene. Hvis diktet blir omtalt og etterhvert blir antologisert, er ikke veien så lang til kanonisering i diverse lærebøker på universitet, skole og litteraturhistorier. Vi har en rekke slike klassiske dikt: som for eks. ”Mig Selv” (Wergeland), ”Digtets Aand” (Welhaven), ”Jeg ser” (Obstfelder), ”Metope” (O. Bull) og ”Landskap med gravemaskiner” (R. Jacobsen). I ettertid er diktsamlingene muligens mindre interessante som helhet, enn de kanskje var for anmelderne og dikterne selv i samtida. Dette vil kanskje være situasjonen for framtidige litteraturforskere når de en gang skal gå løs på lyrikken rundt tusenårsskiftet.

Nittitallets kvinner

Hvilke dikt har så allerede markert seg fra 1990-tallet? En generasjon der redaktørene antologiserer sine samtidige kollegaer har sjelden noen visjonær verdi. Selvfremstilling og markering i det kulturelle landskapet kan være sterkere drivkrefter enn den poetiske kvaliteten i det enkelte diktet. Det virker ennå veldig åpent. Det er en rekke kvinnelige poeter som står sterkt på nittitallet: Gro Dahle, Tone Hødnebø og Cathrine Grøndahl. Men hvilke dikt utmerker seg i disse forfatterskapene? Tre gode diktsamlinger er: Regnværsgåter (1994), Pendel (1997) og Riv ruskende rytmer (1994). Er det noen dikt som utmerker seg her? Kanskje er vi helt på feilspor.

Utfordringen blir å finne fram til de sterkeste diktene fra 1990-tallet. Hvem kommer til å bli stående i framtida, som nittitallets ”Jeg ser” og ”Metope”?

Skriv gjerne dine forslag i kommentar!!

Ane Brun med konsentrert blikk

Sivert Høyem i Madrugada skaper musikalsk vind

Thomas Dybdahl med Tromdalstinden i bakgrunnen

Lyrisk stemningsrapport fra Mandelakonserten i Tromsø

(A whole lotta love in Tromsdalen)

Slangen kryp med sakte
røkkvise bevegelsa
inn på festivalområdet.

Mønsteret flyt ut
til et teppe som ligg
i dette fargerike rommet
med Tromsøbrua, Ishavskatedralen,
Tromsøysundet og Tromsdalstinden
som ytterkanta.

Vi zoome inn på ho Anneli
som sjøl e fra Tromsdalen
You don’t have to change
ho e en av oss.

Han Thomas står på ei øy
i et hav hoda og arma
aleina med gitaren
From Grace
- gåsehudstemme.

Ho Ane hold oss fast
med sin såre bluesstemme
og gitarspill som glitre i havet.

Kaysergjengen løfte
teppet og banke støv
så det ljome i fjellan.

Han Sivert syng Majesty
og hendern vaier rytmisk i vinden
som et teppe av siv.

Nelson Mandela kommer på scenen:
bare lyden av stemmen gir frysninge
og bølga av applaus.

No har dokker alle blitt afrikanera:
four six six
six four runge
som et midnattsolmantra.

Fangenummeret har reist fra
sydspissen på Afrika
til byen helt nord i Europa
for å fortelle oss
en enkel sannhet:
Vi bruke mer penga på våpen
enn på å bekjempe
denne sykdommen.

Annie Lennox og Peter Gabriel
står som påler av troverdighet
foran folkehavet.
Thank you, Tromsø!

Afrikansk musikk blander seg
med joik og bildet
av en smilandes Mandela.

Tilslutt ramme Robert Plant
inn folkemengden
A whole lotta love
i Tromsdalen.

Hvem skjuler seg bak denne bloggen?

Hello bloggerbot

Jeg har nettopp etter "much ado" funnet ut hvordan man sender bilder til bloggen. Det blir jo litt kjedelig med bare tekst.

Trondheim Litteraturfestival

Trondheim litteraturfestival gikk av stabelen 14. til 17. april i år. En rekke interessante forfattere deltok. Temaet var grenselandet mellom litteratur og visuelle medier/lyd/musikk.

Nordisk profil

Følgende forfattere deltok: Ellen Einan (N) Bengt Emil Johnson (S) Jyrki Kiiskinen (F) Barbara Köhler (DE) Mara Lee (S) Niels Lyngsø (DK) Helge Rykkja (N) Kjersti Bronken Senderud (N) Claes Andersson (Finland) Marcel Beyer (Tyskland) Marie Silkeberg (S) Ingrid Storholmen (N) Yoko Tawada (DE/ JPN) Steinar Opstad (N) Øyvind Ådland (N) Vemund Ådland (N)

Language-poesi

Det har vært dårlig med medieomtale av festivalen. En lengre artikkel i Morgenbladet (22. - 28. april) av Bendik Wold er det eneste interessante jeg har kommet over. Jeg anbefaler artikkelen som henviser til Charles Bernsteins essaysamling Close Listening. Poetry and the performed Word. (1998) Han omtales som language-poesiens amerikanske stamfar.

Her finner du mer om dette: http://nypoesi.net/essays/bernstein.html

Rom i ordene

Årets festival er den andre i rekken og arrangeres av Forfattersentrum Midt-Norge i samarbeid med forfatterne Marte Huke, Ingrid Storholmen og Arild Vange. Overskriften på festivalen var Æ Å, og ulike former for lydlig og visuell poesi sto i sentrum. Vi vil skape rom for ord og forfatterne vil skape rom i ordene, het det i festivalkatalogen.

Hvis du er interessert finner du program og katalog her: http://www.aeaa.no/

Her finner du også mange forfatterpresentasjoner med flere dikt i katologen i pdf-format!

Morfeus

Når det gjelder visuell presentasjon av dikt er vel Niels Lyngsø det heteste navnet på den nordiske lyrikkscenen. Han har satt en ny standard for hvordan lyrikk kan se ut med sin diktsamling Morfeus som kom i 2004.

Omtale av diktsamlingen: http://www.sentura.dk/niels_lyngsoe_anmeldelse.html

Hør Niels Lyngsø bli intervjuet om diktsamlingen sin.



Ellers ser jeg fram til lydfiler fra årets festival på tidsskriftet Ratatosk sine hjemmesider:

http://www.ratatosknett.org/

Trondheim litteraturfestival er en viktig festival, kanskje den viktigste, for oss som er opptatt av samtidslyrikk i Norden.

Presentasjon av en svensk samtidspoet

Fredrik Nyberg – En kort presentasjon.

Fredrik Nyberg (f. 1968) har gitt ut diktsamlingene En annorlunda praktik (1998), Blomsterur (2000) og Åren, som kom i 2002.

I sistnevnte trekker Nyberg den parataktiske stilen og blandingen av det private og det kollektive fra de tidligere bøkene atskillige hakk lengre. Boka beveger seg fra mars 1999 til februar 2002 og er delt opp i avdelinger som hver spenner over tre måneder. Denne ganske løse strukturen gjør at man kan se hvordan motiver og vendinger hentes opp og forskyves år for år, som i disse tre sitatene, hentet fra avdelingene datert september–november, henholdsvis 1999, 2000 og 2001: «Löven och skräpet och fukten samlas cirkulärt i vinkeln mellan / husen. I vinkeln mellan husen börjar Hösten» – «Höst mellan husen Halsen. / Det står en gul grävskopa på gården bland Barnen. Gult är vad / naturen har velat» – «Börjar det nu? / Att vi grät i luften och i luften omkring oss. / Sedan ett par timmar tilbaka är det september. September åt alla / tänkbare håll». Men likevel er det kanskje bruddene som først og fremst slår en under lesningen av boka, for selv om Nyberg bygger opp narrative, metonymiske, fonetiske eller motivmessige strukturer, føres disse sjelden eller aldri helt ut. «Jeg innbiller meg at jeg er interessert i å begynne på nytt hele tiden.

I visse dikt kan jeg begynne på nytt i hver setning,» sier han i et intervju med Henning H. Bergsvåg i Vagant. Og et annet sted i det samme intervjuet: «Jeg tror at alt kan brukes, alt kan være like viktig. Få plass i et dikt. Dikt er noe stort. Som kan romme alle mulige typer utsagn, fra det tradisjonelt poetiske, som jeg også arbeider med, til ‘tre kopper kaffe’ eller rable ut sin egen alder på en absurd, presis måte. At alt dette får plass i diktet.» Og det spørs om en bok som Åren er leselig hvis man kommer til den med en forventning om diktet som «fortetting» eller «punkt». Da er det heller snakk om en utspredende, men også generøs og inkluderende tekst, hvor også det tilsynelatende mislykkede og banale har en plass, side om side med vakre og uroende linjer som disse: «Fredag. Sömnen luktar illa. Igår kväll blev jag inte lugn. Att ingen eller någon har gått i snön som under natten fallit mellan husen. Dessa långa sjungande paranteser.» (PBA)

Opplesninger:

http://www.nypoesi.net/lyd/nyberg.mp3
http://litterargestaltning.gu.se/upplasning98/fredrik_nyberg.html

Intervjuer:

http://www.vagant.no/arkiv/tekster/2001_2-3/a1.shtml

Redaktør i tidsskriftet OEI:

http://www.oei.nu/s1.html

Omtale av siste diktsamling:

Fredrik Nybergs nya diktsamling ”Åren” är en välkommen återkomst av en poet som snabbt från att vara ung och löftesrik till att vara etablerad och omtalad som en av de absolut främsta i sin generation. Det här är Fredrik Nybergs tredje diktsamling och med den prövar han ett nytt, lite fränare tonfall. Det är en diktsamling där tiden och datumet – det som både alltid och aldrig återkommer – har en helt central roll. Långa korta, smutsiga och upphöjda dikter samsas i denna poetiska kalender. Dikterna är skrivna under tre år och tolv årstider. Samlingen är indelad i vår, sommar, höst och vinter och kan läsas kronologiskt genom åren årstid för årstid (vilket dock kräver lite bläddrande framåt och bakåt).

Følgende lyrikkutgivelser er innmeldt til Norsk Kulturråds innkjøpsordning i 2004

Lyrikkutgivelser i 2004 (78 stk påmeldt til innkjøpsordningen i 2004)

Omtrent 200 skjønnlitterære utgivelser kjøpes inn i 1000 eksemplarer av det offentlige.
I tillegg kjøpes 65 utgivelser av oversatt litteratur i 500 eksemplarer. Ifjor kjøpte det offentlige bøker for 8.4 millioner kroner. Jeg er litt usikker på hvor mye en lyriker tjener på å selge 1000 eksemplarer. Kanskje noen kan hjelpe meg med den opplysningen.

Jeg lister dem opp alfabetisk:

Aikio, Inger Mari Fra verden og hit (DAT)
Anonym Innanna v/E. Kittelsen og J. Braarvig n (Aschehoug)
Antologi Samtidslyrikken - fra Almuens Opera til Gatas Parlament (Damm)
Antologi dikt (Cappelen)
Antologi Hanen har galt v/V. Thikonov og E. Kittelsen (Aschehoug)
Bidtnes, Olava Napp (Orkana)
Birkedal, Arnt Hynsahus (Wigestrand)
Brahmachari, Nirmal Krishna Dikt fra eksil (Internasjonalt forlag)
Brautigan, Richard Å føre krig mot den gjengse maratonprosa v/J.E. Vold (Kolon)
Carmona-Alvarez, Pedro Prinsens gate (Cappelen)
cummings, e.e. Gjendiktning v/A. Østring (Cappelen)
Dale, Hildegunn Elvedraumar (Samlaget)
Dragseth, Terje Tid for helvete (Tiden)
Dylan, Bob En vei til din dør v/K.I. Sandvik (Wigestrand)
Eidslott, Arnold Koret over Forum Romanum (Gyldendal)
Einan, Ellen Dagen får min uro Solum
Enerly, Steinar Der himmelen møter havet (Saeculum)
Fjellheim, Freddy Hvile og slagverk (Cappelen)
Fonneland, Anne Karin Kvit, og som vind (Wigestrand)
Grønskag, Ole Johan (filantropicana) Skald
Haganæs, Jul Nattens bilder (Snøfugl)
Hierro, José New York-notater v/J.J. Tønseth (Solum)
Hiis, Frank dikt (Kolon)
Honganvik, Ragnvald Under buen (Dreyer Bok)
Huke, Marte Se sol (Tiden)
Hæggernes, Kristian S. Tyngde av fallende skygge (Cappelen)
Haagensen, Nils-Øivind dikt (Cappelen)
Jabés, Edmund dikt v/R. Christiansen (Oktober)
Jakhelln, Corneliusn Yggdraliv (Tiden)
Januzai, Ismet Smilets rygg (Aschehoug)
Johansen, Anders Smiltes kraft (Johansen Publications)
Johanssen, Terje Slike kvelders gud (Gyldendal)
Jonker, Ingrid Røyk og oker v/L. Lundberg (Cappelen)
Kleppe, A.C. dikt (Cappelen)
Klyve, Odveig dikt (Cappelen)
Knutsen, Knut Fra sans til forsamling (eget)
Kolmar, Gertrud Verdener v/W. Sæther (Cappelen)
Lundberg, Patrick Dager og regler Cappelen
Martial Epigrammer v/H. Hagerup Cappelen
Mehren, Stein Imperiet lukker seg Aschehoug
Morgenstern, Christian Vice versa v/B.M. Moen Antropos
Myhre, Tove Strupesong Samlaget
Nielsen, Joanes Bruer av svoltne ord v/L. Moa Samlaget
Nor-Hansen, Henrik Arbeidet Tiden
Nyegaard, Sonja En makeløs historie Kolon
Orten, Øystein Kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her Samlaget
Paus, Ole Blomstene ved Amras. Dikt Kagge
Pave Johannes Paul II Romersk triptykon v/K. Tywoniuk St. Olav
Pizarnik, Alejandra gjendiktning Cappelen
Powell, Ren Mixed States Wigestrand
Rimbereid, Øyvind Solaris korrigert Gyldendal
Ritland, Jon Ståle Kroppsvisitasjoner Aschehoug
Roalkvam, Gunnar M. bedrøvelige bedrag Wigestrand
Rykkja, Helge Slutningar til knes Aschehoug
Rønning, Bjarne Faktagåten og andre dikt Aschehoug
Sandvik, Kjell Ivar Alternativt forlate hverandre Wigestrand
Schjerven, Torgeir I all stillhet Gyldendal
Senderud, Kjersti Bronken Bi Oktober
Shakespeare, William Sonetter v/E. Bystad Aschehoug
Sivertsen, Kenneth Ein sommarfugl pustar på breen Barberblad
Skogerbø, Arne Med penn og palett Dreyer Bok
Solberg, Ingvill Ly Gyldendal
Torvund, Helge Nattlys Samlaget
Under, Marie Den søvnløses sang v/ Cappelen
Vartio, Maria-Liisa/Kendzior, Nøste Kvinnen og landskapet Solum
Vauldal, Mathias Kall det hukommelse Aschehoug
Verlaine, Paul Songar uten ord v/H. Dahlen og P.-H. Haugen Bokvennen
Vold, Jan Erik Drømmemakeren sa Gyldendal
Wardenær, Torild Paradiseffekten Aschehoug
Waterhouse, Peter dikt v/A. Vange Oktober
Wolf, Øystein Wingaard Bønner til en tvilling Aschehoug
Øen, Morten Ti Oktober
Øglænd, Finn Opphav Samlaget
Østbye, Berit Stilnede stemmer Emilia
Ådland, Vemund S. Profylaktisk skjønnhet Cappelen
Aamodt, Bjørn Arbeidsstykker og atten tauverk (Gyldendal)