God jul!

God jul til alle som er kopla saman i bloggosfæren!

Luke 24

27. og 30. mars 2003

Under bombinga, min kjære, går livet vårt vidare som
vanlig.

Åh dei varsame kroppane mot kvarandre når vi vaknar.

Å papegøyane og kraksinga deira.

Å den mjuke brisen i to til tre sekundmeter.

Åh papayaen og yoghurten med lite grann salt til frukost.

Dette får oss til å kjenne oss meir skuldige og meir usikre
enn nokon gong på kva vil skal gjere.

Vi ser det heile skje på tv.

Vi går i demonstrasjonar når dei skjer.

Vi skriv rapportar om demonstrasjonane våre og send
dei ut til venner som sidan sender dei vidare til venner,
og vi les rapportane frå andre med glede og håp.

Vi reknar tala på framøtte og tale på arresterte.

(....)

utdrag fra Alle med lungar kopla saman av Juliana Spahr (2008)
oversatt av Ingrid Storholmen og Gunstein Bakke

Mer om boka her.

Lukelenke
En av mine favoritter blant julehistoriene...

Luke 23

du strøk meg fram og skjulte meg med kyss hissa
sopranen i alten og tetta sprekken i stemmen
hvor lenge kan vi bo i denne måneden jeg spikka
om armlenet til sleiv smørkniv tannpirker brente
restene i ovnen mens småbjørka skjøt opp bak
huset hvert år tilpasser vi dialekten til firmaets
endrede organisering og kornets nye modningstid

fra Jordbok av Ellen Grimsmo Foros (2008)

Lukelenke

Luke 22

Jeg er en vanskelig person å ha

som pasient. Særlig for doktor

Parkinson. Jeg forsøker å bære

sykdommen hans, men jeg mister

den stadig, kaster den fra meg

på bakken. Og springer av gårde

glad og ett som en fugl

Å nei du, så lett er det ikke

å slippe fra meg, brummer Parkinson

Han stanser, plukker opp fra gaten

et stort anfall og legger det over

akslene mine. Bær videre

sier han, og jeg bærer

fra "Parkinson On and Off" fra samlingen Ordre av Stein Mehren (2008)


Lukelenke

Årets diktsamling - Gi din stemme i kommentarfeltet

Hva er etter din mening årets diktsamling? Skriv inn forfatter og tittel i kommentarfeltet... Skriv også referanse til et enkeltdikt... Frist for avstemming er 31. desember. Da tar jeg en oppsummering....

Luke 21

Winston Churchill adlet dem alle sammen
Med en krøllete gaffel fra de rikes ruiner
Og Hitler sverget at han heller ville spise sine egne tenner
Enn å se min familie under buken
På engelske fly med retning Berlin

utdrag fra Skybrudd i regnskapet av Jon Eirik Lundberg (2008)

Lukelenke

Luke 20

Bølgene i hendene hans er sjøen
han merker det ikke selv, at han går og går
they say he wandered very far, very far, over land and sea
og alle klærne mine ligger igjen på gulvet.
Det er vi som svømmer i det tjernet vi syklet til.
Hud mot hud under vann.
Han løftet og senket meg med bare fingrene.
vi veide like mye som to vannliljer tilsammen
de to liljevekstene som vokste inn i hverandre
fra gravene til Bendik og Årolilja.

fra Nature Boy av Camilla Groth (2008)

Lukelenke

(Håkon Øvreås og Camilla Groth dukker opp i dette radioprogrammet etterhvert, cirka halvveis)

Luke 19

Jeg vil tenke med hendene dine
Det er din håndskrift jeg ser
på veggen
Det er din hånd

som løfter og reiser meg
og som holder
puten over ansiktet

fra Med vinterstemme av Kristian S. Hæggernes

Lukelenke

Luke 18

Eg hadde eit barn som låg nake i meg
og lydde til suset frå elvane der
Eit barn som sokk inn i ei åre
og dreiv av garde i eit anna krinslaup
der blodet strøymer inn og ut frå varme rom
utan kvile utan stans.

Utdrag fra Søkk av Hilde Myklebust

Lukelenke

Luke 17

Som om vi nett var fødde.
Der er ord vi ikkje kan sjå i mørkret.
Lykka er å gå herfrå:
Kvar bokstav utviska, kvar utsegn vag.

utdrag fra I den kalde molda brenn eit bål av Finn Øglænd (2008)

lukelenke

Diktsamlinger og bærbar PC

Kanskje jeg kan få forlagene til å sende meg diktsamlinger? Hvordan gjør man det egentlig? Må man anmelde dem da? Jeg tror ikke anmelder/kritiker-gjerningen ligger for meg. Jeg har ingenting imot å tolke og analysere dikt, men vegrer meg mot å felle dommer over lyrikk. Vet ikke helt hvorfor... Kanskje jeg ser at de forskjellige skrivemåtene bare er forskjellige personlighetstyper som uttrykker seg. Selvfølgelig er det kvalitetsforskjeller. Men hva er kvalitet?

Luke 16

Vi tror på den tørre
søvnen i en seng, gjennomvåt
av regnet det ikke finnes navn på

utdrag fra Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne av Trine Ness (2008)

Lukelenke Må sees i Internet Explorer

Luke 15

KVINNE GÅR OPP EI TRAPP

Dette er gata jeg budde i, dette er veien hjem, dette er ei ensom og forvilla bille, dette er mora mi når hun får tenkt seg om, dette er aleine, dette er en hustrig kveld, dette er bølger, dette er håndskrifta mi, dette er forskning, dette er en trussel, dette regnet er ennå uberørt av repetisjoner, dette er en mann som fotograferer ei heisekran, dette er naturen stedfesta som det naturlige midtpunktet, dette er blusen jeg knapper opp, dette er jenta jeg skal gifte meg med, disse orda bygger verden, dette er trua jeg klamrer meg til, dette er barnet jeg bærer på, dette er paradis, dette er det første jeg sier når jeg byr opp til elskov

fra Å Paradis av Mona Høvring (2008)

Lukelenke

Luke 14

Bilvraket i skogkanten
Lyktene stirer tomt. Panseret
står og gapar

som eit formidabelt sjokk
skulle vere dødsårsaka

Å flytte seg
er greinene si oppgåve

No veks dei inn frontruteopninga
inn i wunderbaumriket

der duftgrana enno heng og dinglar
som ein siste, seigliva draum
innanfor rustkraniet

fra Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten av Irene Larsen (2008)

Lukelenke

Luke 13

I

det er alt dette:

det er vinden mellom bygningene

det er de blafrende bladene i parken

det er de fjerne bønneropene,

trikkeskinnene gjennom gatene –

det er folk, møter, det er ord

det er broer mellom alle med lunger

det er regnet når det faller

mot fuktige fortau, dryppende takrenner,

en åpen port inn til en mørk bakgård

til en kald oppgang, en fremmed leilighet

til bokreoler og et gammelt biljardbord

til noe du kaller hjem

til en ukjent datter, et annet liv –

jeg går mot oktober eller november

og det er alt dette

og hvordan jeg rabler ned ordene

mumler og tenker: hva var det?

er-det-her-du-bor?

rable over ord, falle om

og bli liggende på gulvet,

vinteren hadde kommet

over natten

Utdrag fra Overalt bor det folk av Thomas Marco Blatt (2008)

Lukelenke

Luke 12

La oss være fornuftige

som forfatterne i antikken;

rive tragedien fra hverandre

mens vi danser, drikker og glemmer.

Eller som bergenserne;

finne De Dummes Sten

synge nystemt

og la sorgen forgå.

Utdrag fra Nye ritualer av Cecilie Løveid (2008)

Lukelenke

Luke 11

riv tynne flak av kroppen min
jamne hudlag
av hender, føter:
mine mønstra uttrykk


eg samlar dei i ulike haugar
ved dungar av anna avskal
som eg gjødslar og vatnar

fra :imitabilis av Janne Marie Fatland

Lukelenke

Luke 10

Det er grenser for
menneskenes bevegelser
var det siste jeg tenkte
før årstallet forsvant
og datoen gikk til grunne

Ord blir til setninger
hurtig, flyktig, hodekulls
møllvinger, trommestikker
for ingenting er som det skal
og det tanken er til for.

fra Nedtegnelser av Tone Hødnebø (2008)

Lukelenke

Luke 9

(…)
i våpenfabrikken, der blinde lysrør lyste blindt hele natta
på to hundre tusen kvadratkilometer arbeidsplasser
der vanlige dødelige produserer uvanlig dødelige raketter
som leter opp levende mål når målet beveger seg
der teknologien heter FIRE AND FORGET, SEARCH AND DESTROY
raketter som eksploderer i skip og kjøretøy og levende kjøtt
blir tenkt ut der og satt sammen der og kjørt ut av landet
for å bli avfyrt i et annet land, for å slå ned i et tredje
(…)

utdrag fra Et ansikt som minner om norsk politikk av Geir Gulliksen (2008)

Lukelenke

Luke 8

de varger trekke
fra østvidde inn
lyden av det fylkesras
de månegarme lokke
o fylkesødsel! myke poter
under raset de horder
under ramn
kom o ulv
kom ulv og gap
steinginnunga
la kampesteiner
dørstokken i kvite det hus forsegle

utdrag fra Harudes av Erlend O. Nødtvedt (2008)

Lukelenke

Luke 7

Du må leve livet med daiene, Doris!
En verden av blikk lar deg seile
gjennom, fra gatelangs
til veggpryd. Men Doris, ikke glem
å være god mot dine fingre:
Pølserunde
smil langs gaten, daiene som disser
du og du, Doris, du lever
og lar blikkene fra Ugla følge deg
rundt hushjørner
langs bryggekanten
opp og inn i Sydneshaugens vakre
brusete hårvekst. La verden være din,
Doris. Lev livet vuggende, vuggende på Doris'
vis.

utdrag fra Avstanden mellom hus av Håkon Øvreås (2008)

Lukelenke

Luke 6

Det er dette eg vil hugse, dei mørke nyansane av grått,
sjøfuglane i dei salte vindkasta, vêret på yttersida, den
kvitpiska randa mellom hav og himmel, kuldesmerta i
øyreflippane. Eg vil hugse denne naturen som eit nake
andlet, merkt av ord som ikkje vert sagde.

utdrag fra Ein morgon vaknar eg ved Egearhavet av Anita Arildsdatter Pedersen (2008)

Lukelenke

Luke 5

Klok må peonen være,
med sine utallige kronblad
heller ikke den kan lese,
tett tvunnet sammen om seg selv
som bokrullen ingen fant.

utdrag fra Herbarium av Øyvind Rimbereid (2008)

Lukelenke (kinetisk typologi, bokstaver som beveger seg)

NRK anmelder Herbarium: (siste halvdel av opptaket)

Luke 4

Du nemner min kropp
med dei rette namn
byggjer bru
mellom draum og kjønn
Fingrane dine finn
min inngrodde stav
Din munn omfamnar meg
gjer meg fast og hard
let meg vekse utover meg sjølv
inn i deg

Utdrag fra Framandkar av Tarald Stein (2008)

Ny Poesilenkeluke

Luke 3

utdrag fra "Nedlagt installasjon"

Støv av forbrukte dagar
eller ubrukte. Avlyste daggry
og manifestasjonar av materiens
trøttleik. Her og der innsprengde
lag av berøringar og sølvpust
som berre kan gravast ut
med berre hender.

fra Kvartett Paal-Helge Haugen (2008)

Ny poesilenkeluke

Luke 2

jorden har flyttet seg igjen
solen flommer innover terrassen
er tanken eller sansene
den eneste kilde
til viten om verden
jeg flytter stolen
jeg kunne trenge en solhatt
hvis det ene øyet mitt hadde sittet
tjue centimeter lenger til venstre
ville verden vært en annen

utdrag fra Den mest tenkelige av alle verdener av Ingvild Burkey (2008)

En poesilenkeluke

Hør Ingvild lese fra diktsamlingen:

Luke 1 (utdrag fra årets diktutgivelser)

Hvor er jeg? Under lag av stein. Himmelen av stein. I morgen-
morgenen. Den som er redd har mot til å fare. Inn i natten.
Gjennom døden. Alle ting vender seg. Snur seg på rygg.
Marte. Morte. O jeg O ve

fra Ta i mot - Marte Huke

Åpne en Poesilenke