Luke 22

Halvard Foynes

Douglasgrana i Botanisk hage

Luke 21

Dan Aleksander Andersen

Evighetsarbeid

Luke 20

Tarald Stein

Frikar

Luke 19

Mats Skjørberg

Fra gutten som sto ved elven

Luke 18

Erling Kittelsen

Diktet løper som en by

Luke 17

Øystein Hauge

Stilleben

Luke 16

Terje Tørrisplass

Eg bygger ikkje byar

Luke 15

Monica Aasprong

Et diktet barn

Luke 14

Kristine Næss

Se hva som skjer

Luke 13

Hanne Bramness

Uten film i kameraet

Luke 12

Eirik Skrede

Dødendøden

Luke11

Jo Eggen

Stavkirkedikt

Luke 10

Sindre Ekrheim

Sjøen hugsar ingen barndom

Luke 9

Synne Lea

Du har et sted å løpe

Luke 8

Paal Bjelke Andersen

Dugnad

Luke 7

Mia Berner

Et leskur for vinden

Luke 6

Ingvill Solberg

Den yngste

Luke 5

Bjørn Aamodt

Avskjed

Luke 4

John Mangler

Isola

Luke 3

Øivind Berg

Blindedikt

Luke 2

Mona Høvring

Ekornet og det vaklevorne brua

Luke 1

Dikt fra årets dikthøst:

Cecilie Løveid

Svartere bunader

Prosalyrisk selvframstilling

Omtale av boka Kjære deg, min kjære av Levi Henriksen

Allerede i det første diktet i samlingen tematiserer han dette med hvordan man fremstiller viktige hendelser i familien. Vi får to versjoner av hvordan han fikk vite at kjæresten var gravid. Det viser Levi Henriksens talent for å plassere hendelser i en setting med undertekst som kommenterer hendelsen. Begge historiene har et troverdig trøkk i seg: Den første ved en geysir i Yellowstone, og den andre på et hotell i Charleston foran et TV-apparat. Det at han velger å fortelle den første historien for venner og familie, viser en evne til å poetisere og forskjønne virkeligheten. Og det at han i dette diktet avslører den sanne versjonen at han ønsker å tematisere dette motsetningen mellom livsløgn og sannhet.

Diktene til Levi Henriksen balanserer mellom det lyriske og det episke med replikker og sammenhengende små historier som ofte slutter lakonisk. Diktene er satt opp med ujevn høyremarg og tittel som ofte antyder et flertydig element i teksten. Enkelte av teksten har helt klare referanser til familien og oppveksten, mens andre tekster er med på å mytologisere bakgrunnen til forfatteren. I diktet "Sliten" får vi en slik markering av tilhørighet til en sosial klasse og en generasjon.

SLITEN

Jeg kommer fra et slitent folk,
det er vi som bor i husene nærmest stasjonen,
det er oss avisene besøker
når det skal beskrive et stykke Norge
der langviseren har sluttet å bevege seg.
Det er vi som sovner på jernbanelinja
og kan alle bakveiene inne og ut av Sverige.
Det er vi som drar ned gjennomsnittet
det er vi som mangler ambisjoner
det er vi som kommer hjem bare for å gå på trygd.
Og det eneste stedet vi kan søke tilflukt,
få en liten ferie fra oss selv,
er hos Jesus eller i flaska.

(s. 28)

I dette diktet viser Levi Henriksen sin hang til lakoniske utsagn, der han zoomer inn på detaljer, korte og konsise beskrivelser som sier mye: "der langviseren har sluttet å bevege seg, vi som sovner på jernbanelinja" eller mer generelle vendinger som: "vi som drar ned gjennomsnittet, vi som mangler ambisjoner." Denne felleskapsfølelsen kommer han stadig tilbake til i andre dikt som: "Dikt med votter" der han er talsmann for en uakademisk tilnærming til det å skrive på. Men mest tydelig er tiltalen: "min kjære" i boka som binder det hele sammen som en kjærlighetserklæring i det siste titteldiktet. Det er også fine dikt til sønnen og foreldrene.

Henriksen har som kjent sterk affinitet til den amerikanske kulturen og diktene inneholder mange referanser til amerikansk kultur. Både diktene og miljøet han beskriver har disse forbindelsene. Musikalske referanser som Johnny Cash, Leonard Cohen og Ramones. Det er også mye referanser til bilkultur, filmer, cowboyer og indianere. Det er også mange bibelske allusjoner som for eks. "Fader vår" og "Job(b)s bok" som er et portrett av faren. Det hele virker som en naturlig forlengelse av miljøet han kommer fra og har en troverdighet over seg.

Noen vil nok avskrive denne type dikt som sentimentale og lettvinte, uten de store utfordringene for leseren. Boka byr også på eksistensielle betrakninger, men mangler det kresne poetiske språket som preger mange av dikterne som utgir bøker for tida. Vi trenger også at denne mer realistiske og folkelige tradisjonen videreføres. Diktning med røtter i diktere som Hans Børli. Selv liker jeg diktene som handler om sønnen; "Slalåm" og "Andre skoledag" best. Det siste diktet byr på en "høydare":

(...)
Og jeg lurer på om sønnen min
på en måte teller seg ut av livet mitt nå,
at han er klar til å starte sin sang i et rasende tempo
bredbeint med bassen løftet som en bazooka
og neglebånd som blør
mens trommene dunker som hammerslag mot tinningen.
Veien, sannheten og livet
på to minutter og ti sekunder.
(...)

Påmeldte diktbøker til Kulturrådet 2010

Forfatter	Tittel	Forlag
Andersen, Dan Aleksander	Evighetsarbeid	Aschehoug
Andersen, Paal Bjerke	Dugnad	Flamme
Antologi	Gruppe 10	Kolon
Antologi	Moderne islandske dikt (arb.tittel) v/K. Breidfjord	Bokvennen
Ashbery, John	Jenter på rømmen v/T. Hødnebø	Kolon
Bergsvåg, Henning H.	Over elven Tweed	Gyldendal
Berg, Øyvind	Blindedikt	Kolon
Berner, Mia	Et leskur for vinden	Kolon
Besigye, Bertrand	Og solen tilber ingen andre guder enn sin styrke	Aschehoug
Blad, Hans Petter	Marmor	Flamme
Bonde, Heidi	Sola står i kjærlighetens vindu	Licentia
Bramness, Hanne	Uten film i kameraet	Cappelen Damm
Dale, Hildegunn	Armane er mine handlingar	Samlaget
Donne, John	Eit menneske er inga øy v/Å. Bjørnstad	Aschehoug
Doppelt, Suzanne	Enga er giftig v/T. Lundbo	MargBok
Durnak, Victoria	Til Stockholm	Flamme
Eftikar S. / Walid al-Kubaisi	Mens jeg lager morgenkaffe	Communicatio
Eggen, Jo	Stavkirkedikt	Aschehoug
Ekrheim, Sindre	Sjøen hugsar ingen barndom	Samlaget
Flink, Jon Øystein	Roger	Cappelen Damm
Flock, Willy	Så skjer det	Oplandske Bokforlag
Foynes, Halvard	Douglasgrana i Botanisk hage	Gyldendal
Graves, Robert	Dikt i utvalg v/U. Farestad	Bokvennen
Grøhn, Heikki	avtalen frå den gong / skal den vere gyldig / no	Splendid
Grønhaug, Helge	Hr. Grønhaugs grublerier	Bodoni
Hafez	I vinens speil v/E. Hillestad og M. Vahdat	Press
Hagen, Torbjørn Løvik	I dager og netter	Snøfugl
Hauge, Øystein	Stilleben	Tiden
Henriksen, Levi	Kjære deg, min kjære	Gyldendal
Hodne, Einar	Kanskje en stjerne i natten	Arcturus
Horats	Odar. Tredje samling v/J. Gjerdåker	Samlaget
Høvring, Mona	Ekornet og den vaklevorne brua	Oktober
Johansen, Stig/Inge Haugane	Nedenom og volvo - og andre dikt fra Oslo	Kontur
Kielland, Rebecca	Leve gammeldansen!	Oktober
Kittelsen, Erling	Diktet løper som en by	Aschehoug
Kling, Thomas	Auswertung der Flugdaten v/?	Kolon
Klyve, Odveig	Ballistisk	Bokforlaget
Lea, Synne	dikt	Cappelen Damm
Lyngar, Mona	Et garn og en snare	Abovo
Lystrup, Geirr	Salmeboka mi	Juni
Løveid, Cecilie	Svartere bunader	Kolon
MacSweeny, Barry	Ulvetunge v/O.S. Bjørlykke og P.O. Kaldestad	Nordsjøforlaget
Mangler, John	Isola	Cappelen Damm
Nakayasu, Sawako	Texture Notes v/K. Johansen	Oktober
Normann, Roy	Dikt	Oktober
Næss, Kristine	Se hva som skjer	Oktober
Pedersen, Torgeir Rebolledo	dikt	Oktober
Roalkvam, Gunnar/Randi Tytingvåg	Min egen sang	Bokforlaget
Røsbak, Ove	dikt	Bokvennen
Schiller, Friedrich	Don Carlos. Kronprins av Spania. Eit dramatisk dikt v/K. Ødegård	Samlaget
Skjørberg, Mads	Fra gutten som sto ved elven	Aschehoug
Skrede, Eirik	Dødendøden	Tiden
Skulstad, Terje	Tiden vi lever	Cappelen Damm
Solberg, Ingvill	Den yngste	Gyldendal
Stein, Tarald	Frikar	Tiden
Stølan, Arne Hugo	dikt	Cappelen Damm
Søholt, Are Frode	Ho står i rommet mitt og brenn	Tiden
Sørhaug, Jon Olav	Det blinde punktet	Samlaget
Sørheim, Thor	Døden på andre planeter	Gyldendal
Tanikawa, Shuntaro	Alt slik det er v/L. Lundberg	MargBok
Taraldsen, Lars Erik	På dansegulvet var hun lokomotiv	Asfalt
Thorsen, Terje	Samtaler med en sauebonde	Flamme
Torgersen, Bård	Hei horunger	Flamme
Tørrisplass, Terje	Eg bygger ikkje byar	Samlaget
Vange, Arild	Annerledes enn	Aschehoug
Villa, Dario	Abiti insolubili v/T. Watz	Oktober
Villon, Francois	Testamentet og balladar v/H. Gullichsen	Villanden
Wærness, Gunnar/Pedro Carmona-Alvarez (red.)	Samtidig, på mange steder. Poesi fra verden	Oktober
Yndestad, Elisabeth	Forvillelsen	Cappelen Damm
Østbye, Berit	Kjerringrokk. Haikudikt	Emilia
Aamodt, Bjørn	Avskjed	Gyldendal
Aasprong, Monica	Et diktet barn	Cappelen Damm

Tilbake til poesien

Tilbake

Etter en lang pause er jeg tilbake for å blogge litt om samtidspoesien. Det har vært godt å få det hele litt på avstand. Nå føler jeg lyst og nysgjerrighet igjen og er klar for å skrive litt om det som skjer. Foreløpig er det fint lite jeg har fått med meg. Jeg leste et dikt i Dagbladet som pirret nysgjerrigheten min. Levi Henriksen har gitt ut diktsamling: Kjære deg min kjære er tittelen. Foreløpig har jeg bare lest dette ene diktet, men det lover bra. Jeg er tilbake med omtale når jeg har fått lest diktsamlingen. Håper det er noen lesere igjen der ute etter den lange pausen. Nyt høsten...

Pause

En lesning av Knut Ødegårds siste diktsamling

Å komme hjem etter mange år borte

Diktsamlinga Det blomstra så sinnsjukt (2009) av Knut Ødegård innledes med at jeg-et kommer tilbake til hjemplassen: "Eg kjem med eit tog langt bortefrå /med koffert og klede og bøker // men kva er det eg søker? Her? Kva er det eg prøver forstå?" Dette diktet rammer inn diktsamlinga og resten av diktene er et slags svar på spørsmålet det reiser. Den innholder prosalyriske skisser med utgangspunkt i barndommens landskap og området i nærheten. Det andre diktet er en barndomsskisse av maleren Gunnar Haukebø, slik dikteren ser den for seg. Han forsøker å fange inn en søndag til den inntrykksvare gutten som på slutten av dagen vil tegne: "ein hemmeleg fugl / med så store så runde augo, så glødande gule i natta" Vi kan ane et mønster i diktene som skal komme. Beskrivelser av enkeltepisoder i personenes liv som bygger seg opp mot en metaforisk visjon på slutten av diktet: "Om morgonen / lettar fuglen, glid ut av denne draumen, opp / mot dei blåkvite blåsande viddene." Gunnar Haukebø (1909-93) var den første kunstneren fra Molde som var profesjonell og levde av kunsten sin, og han blir karakterisert som "Moldes første store kunstnar". I 2009 var det 100 år siden han ble født. Han vokste opp nær Molde,på gården Haukebøen nær Julsundet med utsikt mot Moldefjorden og Romsdalsfjorden med Romsdalstindene i bakgrunnen.

























(Gunnar Haukebø: Selvportrett 1935.)

Farsportrett

I diktet "Grøne stær" gir han et portrett av faren som åttiåring på biltur sammen med sønnen for å gjenoppleve et krigsminne. I diktet "Pappa" går det 63 år gamle dikterjeg-et rundt i huset og leter etter faren i tingene fra kjelleren til loftet. Han finner faren i en svart uniform som ligger på loftet: " Eg glid inn under huda di, den svarte forbodne uniformshuda di // og ser meg slik i spegelbiletet, i dette øydelagte glaset som heng / i ei gamal gullramme på kottet: Der er eg i denne mosaikken av knust spegel ein forvriden sylvfarga hovudskalle under den bøygde bremmen / på uniformslua. Står i ein krig, tenkjer eg no, pappa, med deg, i deg." Som politimann i Norge under 2. verdenskrig og med sympati for NS, er det naturlig nok et problematisk forhold han har til faren. I det forrige diktet uttrykte faren en sympati for Jonas Lie i Quislings regjering: "Jonas Lie var noko anna, seier du, ein dyktig politi." I samme strofe tar faren avstand fra Quisling. Et minne knyttet til arrestasjonen av jøder i Norge kommer også fram i diktet. Mora blir beskrevet i en kort parantes som ei som "mjølka kyr under stjernene".

Psykiske lidelser

Små plasser gjør skjebnene synlige. I del 2 av diktsamlinga møter vi Lisbet (Eg kallar henne Lisbet) som er butikkdame hos urmakeren. Urverk har tidligere vært nevnt i forbindelse med faren som lagrer de "store oljesmurde urverka sine i kjellaren". Diktene i del 2 gir portrett av Lisbet, datteren Mette og faren hennes Jens. Lisbet går på det psykodempende middelet klopromazin og datteren Mette har arvet hennes sykdom og har fått diagnosen schizofren. Ødegård gir et indirekte portrett av datteren sett fra faren Jens sin synsvinkel: "eg er så redd, pappa, seier ho, ho ser at dei slaktar folk og brenner lika" og "symaskindamene lager lampeskjermer" av menneskehud. Noe jeg assosierer med en episode fra en rettsak fra Nürnberg. Mettes visjoner inneholder elementer fra Holocaust, selvforakt: "Men eg er berre ein tung bærsj. / No trekker Gud snart i snora", paranoia: "Presidenten snakker gjennom kranene mine." og abort: presidenten vil "abortera meg bort fordi eg er / mislykka, så vanskapt /foster". Hun hører stemmer fra hele verden i seg. Diktet "Om syner, røyster" toner ut med et brev til kongen. Metta har i sin naivitet bedt faren å skrive: " Kan du ikkje be kongen om å stoppa dette, pappa?"

Late bloomers

Diktene i del 3 gir portretter av paret Gunnar og Klara som er i 60-årene. Vi befinner oss i juni 1975 og avisa skriver om hærverk som er begått mot elektronisk måleutstyr som måler vannstand og antall fisker som passerer i elva. Denne leseren mistenker paret som av ukjent grunn har gjort dette. Vi følger deres ferd til Vågøy kirkegård der forfedrene til Gunnar ligger begravet. Her slår de opp et telt og overnatter. Neste morgen kommer det folk og de pakker sammen og drar tilbake. Diktet "Det blomstra så sinnsjukt" ender i et kyss mellom Klara og Gunnar. Men det ligger noe under i spørsmålet til Klara: "Kvifor gifta du deg ikkje, du då Gunnar? Vi vart liksom att." Vi får noe av svaret i neste dikt "Ho snur seg mot meg no" når vi får Klaras drømmer om kjellermannen. Onkelens overgrep mot henne som ung jente forklarer Klaras skjebne. Det er også innslag av puppe-sommerfugl metaforikk og innslag av islandsk språk. Gunnar virker som en tilbakeholden naturfagslærer som har vært opptatt av naturfaga sine. Et par som vi kan kalle "late bloomers" som får sin oppsparte del av kjærligheten. Del 3 avsluttes med et dikt om Olga, som en slags kontrast, ifølge nabokaren : "Stundom er ho heilt på styr og vil ha meg midt i fjøstida." Han utdyper metaforisk: "Nei, kona mi er full storm, ho."

Metafysikk

I del 4 møter vi arbeidsfolk på en byggeplass som jobber ute under nordlyset. En murmester mener vi kan høre solvinden fra universet. De kan høre ordene: miserere. Et latinsk ord for å ha miskunn. Diktet ender i en visjon om en himmelstige. Diktsamlinga som helhet er tilegnet Kjell Arild. Det er kanskje Pater Kjell Arild Pollestad det er snakk om. I denne sammenhengen kan dette leses som et utslag av katolsk mystikk og metafysikk. Diktet er tilegnet John som muligens er denne murmesteren. I diktet "Februar" møter vi et aldrende par der jeg-et minnes en tur i den røde folkevogna våren 1980, og der han bruker elefantene som bilde på kjærligheten mellom de to: "men eg kyste desse lippene, og eg lyfter snabelen mot vår urskogshimmel no: oooooooOOOOOOO". I "Stjernekart" får vi et selvportrett av forfatteren som 60-åring. Diktet "Dei minste" skiller seg ut. Vi får et portrett av et par med Downs syndrom når de møter jeg-et. Diktet slutter i en kontrast mellom en vitenskapelig betraktningsmåte og deres mer poetiske holdning i naturen som jeg-et slutter seg til: "Her er sol, sjåfør, som det skin i graset."
"- Det er fotosyntesen, sa eg. / Er det ein blom? song dei to med Down syndrom i kor. / Ja, klang det frå munnen min."

Portrett av et par fra en svensk pinsemenighet

Del 5 består av diktet "Stormen over Smålands skogar" der vi møter det unge paret Ingalill og Nisse. I orkanen velter et tre over hytta hennes, gjennom taket og treffer henne. Paret tilhører meningheten Eben-Ezer i Småland. Hun overlever ulykken og kaster senere krykkene på et møte. Om to måneder skal paret gifte seg i menigheten. Diktet er en slags historie om frelse for ei gudfryktig jente som tilhører en pinsemenighet i Småland, Sverige, april 2007. En del av den svensk arbeiderklasse og moderne skandinavisk virkelighet. Hun ekspederer på Coop i Markaryd og Nisse er skogsarbeider. Det virker som om poeten har lokalkunnskap og han forteller historien med en slags allvitende fortellerholdning. Dette er en snodig fortelling med referanser til Carola og salmer. Det som skiller den fra en typisk fortelling som sirkulerer i slike miljøer for å bekrefte troen, er alle detaljene. Dette diktet vil nok provosere mange med sitt eksplisitte religiøse innhold og allvitende holdninger, men jeg er ikke i tvil om at det viser oss et gjenkjennelig religiøst verdensbilde som finnes i Skandinavia i 2009.

Juleevangeliet remikset

I "Tranene drog forbi" møter vi paret Marjá og Juhánas ferd fra lengst nord i landet sørover. Hun føder et barn som har Down Syndrom. Fortellingen er en merkelig blanding av moderne og arkaiske elementer. Mye kan beskrives som anakronismer. Det er et langt prosadikt og kan minne litt om Jon Fosses Andvake, men det som sagt lagt til vår tid, til tross for at det virker som om paret lever i en slags ubestemt fortid.

Johann Grip med nye dikt

Nye enkle dikt etter 6 år










På tampen av 2009 kom Johann Grip med en ny diktsamling på forlaget Oktober. Noen husker kanskje fremdeles Enkle dikt fra 2003 som ble gitt på Cappelen. Diktet "Hentet" ble kåret til årets dikt i P2 det året.

Årets samling heter Denne kjærligheten og innholder ca. 40 dikt. Han har beholdt sitt særegne oppsett i diktene med tolinjers strofer og har sin egen vri på det sentrale lyriske tema kjærlighet. Det er kanskje også en utforskning av det banale ved kjærligheten, det barnlige og tillitsfulle.

Forlagets omtale:

Johann Grip er tilbake med nok en personlig og utadvendt diktsamling. I Denne kjærligheten er temaet kjærlighet, så vel jordisk som himmelsk: Med utgangspunkt i refleksjoner omkring kjærlighet og hengivelse, inviteres leseren med på en reise bakover til barndommens formende opplevelser og frem til senere møter med Kjærligheten.

Denne kjærligheten søker seg også mot det punktet hvor tro og kjærlighet ser ut til å tangere hverandre i korte glimt – og der lukten av Gud henger igjen som svovelstripen etter et slokket lys.

Overfart med grimase

Det første diktet i den nye samlingen heter "Overfart med grimase" og har mye til felles med diktet "Hentet" fra 2003. Det er en hverdagslig situasjon der kontrasten mellom hvordan de voksne og barn oppfatter språket åpner diktet mot kontrasten uskyld og den desillusjonerte voksne verden. Det må nevnes at den femårige gutten i starten av diktet kommer med utsagnet: "Den kjærligheten, / den er god!"

utdrag fra diktet:

En liten gutt står
og napper i farens jakke

peker på
en jente med kjærlighet

på pinne -

og, herregud, faren
nikker bare fraværende (...)

Personifikasjon

I neste avdeling av samlingen personifiserer Johannes Grip kjærligheten. Han gir det velkjente abstrakte begrepet menneskelig egenskaper. Som i dette korte diktet:

Å, jeg har ventet
så lenge

sier Kjærligheten

Hørte du ikke
at jeg ringte på, du da?

De store eksistensielle grensesituasjonene kobles opp mot hverdagslige hendelser på en humoristisk og enkel måte. Det er en måte å fornye tradisjonen som ingen vil ta i med ildtang fordi det er skrevet så mye om det før. Det skal mot til å gjøre det. Og det fungerer godt for denne leseren. I delen som heter "Lukten av Gud" bruker han litt av samme metode for å ta den abstrakte forestillingen til hverdagslivet:

utdrag:

Lukten av Gud
henger igjen i rommet

som et stearinlys
slokket med fingertuppene (...)

Diktsamlinga er kanskje noe for til de som har tenkt for mye og for lenge, eller er for opptatt av formål og planer, de som har blitt fraværende i sine egne liv, blinde og døve for det enkle og barnlige som vi bærer med oss, kanskje fortrengt og fornektet, men likevel er det med oss videre og kommer til oss mellom slagene fra en femårings munn.


Det skal nevnes at han skrevet andre ting mellom disse to diktsamlingene: Romanen Den korte veien hjem kom i 2005, og i 2007 utkom romanen Reisen fra Karawankene. Johann Grip har vært redaktør i Vagant og Lyrikklubben, og har gjendiktet blant andre Catullus og Horats.


http://www.oktober.no/

Nytt nummer av Ratatosk

Nytt nummer av tidskriftet Ratatosk om norsk samtidslyrikk

Noen artikler:

10 LYRIKARAR 2000–2009
Meningsløsheten en onsdag formiddag Marius Warholm Haugen om Henrik Nor-Hansen
Døden! Økonomien! Ane Nydal om Øyvind Rimbereid
Det som var er Magnus Sæther om Yngve Pedersen
Ord och kropp Märit Aronsson om Vemund Solheim Ådland
Å gjøre eller ikkje gjøre Kjersti Rognes Solbu om Kristin Auestad Danielsen
Sarah Selmer – tenker på noe annet Synne Ytre Arne om Sarah Selmer
Alle går nå Edvine Larssen om Monica Aasprong
Du er meg. Speiling og identitet Harald Nortun om Geir Halnes
Grunnen under hennes føtter Kristoffer Jul-Larsen om Rebecca Kjelland
I kamp Eirik Bergesen Dalen om Erlend O. Nødtvedt


Mail bestilling til guri@ratatosknett.org