Luke 16

Berget, Kristin Der ganze Weg Cappelen Damm




















Forlagets omtale:

Hva skjer når man demonterer klassiske identitetsmarkører som kjønn, seksuell identitet og religion? Kjærlighetslengsel og kjønnsidentitet er viktige temaer i Kristin Bergets nye diktsamling. Vi befinner vi oss i byer i Europa, i skog blant rovdyr, og både Hellige Katarina av Alexandria og jomfru Maria figurerer her. Diktene utforsker blant annet forholdet mellom skyld og tilgivelse, mellom skam og drøm.

Kristin Berget debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Der ganze Weg er en intens og urovekkende ny samling som innfanger smerten ved det å leve, elske og håpe på en helt egen måte.

«gud skapte oss til mann og kvinne
så lettlurte vi er jeg heter tom
du heter tom dette er en
krigssone dette er skriften på
kroppen ordene har ingen lyd
jeg leser på leppene»

Luke 15

Ritland, Jon Ståle Vannmerker Aschehoug














Forlagets omtale: "Vannmerker" er Jon Ståle Ritlands andre bok. Som i debutsamlingen "Kroppsvisitasjoner" bruker han blant annet et tradisjonelt «tørt» naturvitenskapelig vokabular på en ny og poetisk måte. Samlingen består av tre deler - H, 2 og O, og forfatteren skriver om vann som symbol på både det livgivende (fostervann) og det truende (drukningsdød).

Jon Ståle Ritland debuterte i 2004 med diktsamlingen "Kroppsvisitasjoner", som han fikk svært gode kritikker for. "Vannmerker" er hans andre bok. Ritland bor i Ålesund, har doktorgraden i medisin og er øyenlege

En av de få poeter som blir anmeldt i Tidsskrift for den norske legeforeningen. Og her.

Luke 14

Audun Mortensen: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (Flamme)

bandet mitt trenger venner

i dag startet jeg et band
tenkte kanskje du var interessert
øyafestivalen 2010 er mulig
pitchfork music festival 2010 er mulig
woodstock 69 …
fniser litt
må hjem til foreldrene mine og hente gitaren først
tenker på rommet jeg vokste opp i
dette er seriøst, tror jeg
husker ikke hvem vi skulle være influert av

Hype:

«Årets beste diktdebut er også den morsomste … Flamme Forlag tok sjansen på å utgi den debutanten som mest markant bryter opp fra det samtidslyriske fellesgodset.»
– Ingunn Økland, Aftenposten

«Særdeles original utlegging av livet i nettets tidsalder … (Boka) har gode muligheter til å bli en moderne kultklassiker.»
– Erle Marie Sørheim, Klassekampen

«Mortensens diktsamling, full som den er av gjentakelser, e-poster og reelle personer, er preget av en leken, interessant og mer konseptuell tilnærming til litteratur som forlaget hans, Flamme, har gjort seg til talsmann for i flere av sine utgivelser.»
– Kåre Bulie, Dagbladet

«Audun Mortensens debut er et friskt pust av humor, galskap og energisk oppfinnsomhet … Mortensen kombinerer det strengt konseptuelle grepet med frodig villskap.»
– Sindre Ekrheim, Bergens Tidende

«Den mest overraskende leseropplevelsen jeg har hatt i år, kanskje noensinne … Mortensen (er) uhyre morsom, til tider rett og slett hysterisk.»
– Håvard Ringen, Studvest

«En del av diktene kunne nesten like gjerne vært hengt opp som kunst … Audun Mortensen (har) med denne diktdebuten gitt meg en av de bedre leseopplevelsene jeg har hatt på en god stund. Les!»
– Anders R. Christensen, Universitas

Flamme Forlags høstliste 2009 from Flamme Forlag on Vimeo.

Audun er med fra 3.20 med sin diktopplesning

Luke 13

Grøndahl, Cathrine Jeg satte mitt håp til verden Gyldendal










Forlagets omtale: Jeg satte mitt håp til verden er dikt om å bli mor; om å forlate sivilisasjonen for en stund i fødestua, trille ut med et mirakel, leve i tidssoner av melk og søvn, plante barn i barnehagen, følge Pippi til danseskolen og komme hjem med Annika og tumle rundt i en tilværelse inni en vaskemaskin.

Still alle klokker!
Et barn er født i Betlehem,
i Oslo by,
i alle hjem!
Skriv ned historiene om dem
Skriv ned klokkeslettet
Still alle klokker etter dette
Still deg i begynnelsen av tiden
Og her,
hvor diktet ender på siden,
skal det ikke ta slutt,
men skrives videre
uavbrutt

Svada-ordliste om dikt

Når noen skriver og snakker om poesi så har man ofte et begrepsapparat som kan bikke over i svada og bullshit. Hjelp oss å lage en liste over ord som blir brukt ofte i denne sammenhengen. Har du noen eksempler på tåkeprat? Bidragene bør være autentiske eksempler med sitat og gjerne med lenke til kilden. Så anmeldere, litteraturforskere, bloggere og artikkelforfattere bør ikke føle seg trygge. Poesiportalen kårer en vinner og sender ut en av årets diktsamlinger til vinneren i slutten av januar.

Eks: NEDSLAG – ”Hvilke nedslag har disse tekstene hatt i etterkrigstidens kulturelle miljøer?”http://www.khib.no/khib/Ressurser/Oppslagstavle/Allmenningen/Allmenningen-arkiv/En-hel-dag-om-spraak-kunst-og-poesi!
Kommentar: Og hvilke nedslag har hopperne i Telemark og er disse nedslagene nedturer? Snakk om å få en slag i trynet.

Bidrag sendes til meg på mail: erboye@gmail.com og publiseres anonymt.
Tittel i mail: Svada

Luke 12

minimum av Anne Bøe (Gyldendal)


















Forlagets omtale: minimum er en dristig og høyst originalt tenkt og komponert bok. Noen konvensjonell diktsamling er dette ikke, snarere kan en si at boken utgjøres av en serie poetiske variasjoner over noen sentrale motiv: Hvor skjørt og utsatt menneskelivet er. Hvor nær minimum vi mennesker kan komme, og likevel overleve. Disse motivene spilles ut både i forhold til individet og til kollektivet. Det dreier seg om alvorlig sykdom, om risikosoner, om de store katastrofene, tsunami, jordskjelv. Inn og ut av diktene veves andre motiver, personlige, mytiske, historiske. Og samtidig som det handler om livets utsatthet, handler det også om at det er sterkt, det skjøre livet, at redning kan finnes, om enn på minimumsnivå.

Luke 11

Himmelen er en samling - Kjersti Bronken Senderud (Oktober)




















Forlagets omtale: Himmelen er en samling er en gjentatt rørsle og en konstant omdannelse, strømning og forvandling, mellom det prosaiske og det mystiske: en uavbrutt bevegelse fra det helt nøkterne, hverdagslige og evidente til det uforståelige, gåtefulle og dulgte. Slik blir jeget i disse diktene, det som taler eller tiltales, mindre av en fast subjektivitet, enn en forbindelse, en vid sammensetning, en fortetning og en omfavnelse av varighet, endring og forgjengelighet. Det er et jeg som like gjerne kan ha feste i et landskap, et tre, en sort fugl eller et hvitt ark som i en kropp eller et sinn, og som er like nært knyttet til alt som finnes – og til alt som ikke lenger er.

«vi går lengst ut på moloen

vi står ute i havet vinden salter ansiktene

våre hvite du sier du drømte at jeg red

på en stor rød hest manen var hvit landskapet grønt

sier du mens jeg skjenker myntete og bildet av moloen

forsvinner i det lysegrønne tevannet
»

Utdrag fra "Himmelen er en samling"

Luke 10

Dikt fra ei nonne - Terje Thorsen (Flamme)
















BALLADEN OM VIGGO OG MARIANNE

jeg måtte også begynne et sted
og jeg stopper under et gatelys
klokka er seks
tv-en slått av
savner nonna mi
og nonna har et hjerte
og sist jeg traff deg
jeg ønsket meg også vegger
jeg klatret også opp stigen
jeg pusta også fritt
jeg fant også teorier
jeg ser heller ikke ut
nakkeskudd
klokka er halv sju her nede på grønland
parken er også en annen tid
nå vet jeg hvor h ble av
jeg lå også med brenda
jeg brukte også langerma skjorter
og jeg fulgte etter deg
jeg eier også noe
ei lita blå maskin
og jeg likte din måte å lade blikket på
faren min hadde også hender
også dem liker jeg
jeg hadde også flaks en gang
jeg ble også en hedersmann
så skrumper byen
jeg har også lyst å hoppe
og jeg reiser lett
og jeg ruller ned
og jeg kaster bilder fra meg
fortsatt under lyset
Fra bokomslaget:

Det er ikke godt å si om poesien er himmelsendt eller et djevelsk redskap. I Dikt fra ei nonne mener Terje Thorsen litt begge deler: Her er paradis, her er tapte paradis og her er helvete. Thorsen (f. 1965) er mangeårig bokhandler på Tronsmo i Oslo; dette er hans debut som forfatter. Levert av... Les mer

Det er ikke godt å si om poesien er himmelsendt eller et djevelsk redskap. I Dikt fra ei nonne mener Terje Thorsen litt begge deler: Her er paradis, her er tapte paradis og her er helvete. Thorsen (f. 1965) er mangeårig bokhandler på Tronsmo i Oslo; dette er hans debut som forfatter

Fº40

Fº40

Terje Thorsen: Dikt fra ei nonne

Dikt, 80 sider.
NOK 219 / € 25

——

Terje Thorsen har vokst opp i Lillehammer og i åresvis jobbet og drevet den eneste kanoniserte bokhandel i Oslo: Tronsmo. Her har kjente forfattere og forleggere som Per Pettersson og Torleiv Grue gått sin alternative skolegang, og tjent godt på det. Nå er det Thorsens tur. Diktsamlinga Dikt fra ei nonne er ei passe hard, passe myk samling som knytter sammen forfatterens liv, oppvekst og litterære orientering. Forfatterens faktiske verden og forfatterens innbilte verden. Helter og skurker. En kjip far, en morderisk jævel, ei nonne på vent. Vi kunne kalt det Norges første skittenrealistiske diktsamling, men vi kaller det i stedet Terje Thorsens første. Eller om du vil: Null ståhei for alt.

——

klokka er seks

det er snart jul
jeg ligger i senga våken nistirrer i taket
klokka sju setter jeg føttene på gulvet
kikker ut himmelflik
en og annen stjerne
suger luft inn mellom tennene
i går var årets korteste dag
klokka åtte går jeg ut
tenker på sprukne lepper og dampende
kaffe egg brød en halvhjerta drøm
det er for tidlig å gi seg

Anmelder: «Særlig i billedspråket er Thorsen brutal og øm på samme tid … Thorsen er en selvstendig stemme, selv om han drar veksler på poetiske kortformer og kjører i beatsporet i det lange diktet ei lita blå maskin … Samlingen er ikke helt lytefri, men Thorsen sjarmerer leseren. Han kan gå med hevet hodet inn i høsten.»
– Truls Horvei, Haugesunds avis

Luke 9

En intim gjengjeldelse - gjendiktet av Eirik Lodén (Ren Powell)

Forlagets omtale: Ren Powell henter inspirasjon fra både Vestens og Østens klassiske poesitradisjoner. Hun benytter her det shakespearske blankverset og en rekke orientalske diktformer – i første rekke ghazal’en med sitt særegne mønster av rytme, rim og repetisjoner. Det er noe både episk og novellistisk ved Powells lyriske talent. Hun er en mester i å risse opp scener med sparsomme streker, foruroligende situasjoner som vi ofte aner og forventningsfullt frykter bare er som toppen av Titanics isfjell. Som sin landsmanninne Emily Dickinson er hun både kryptisk og nifs. Det finnes ingenting innsmigrende ved de ubestikkelige verselinjene, akkurat som hos denne hennes søster i ånden.

http://home.online.no/~renka/ Ren Powells hjemmeside











http://home.online.no/~renka/AnimapoeticsPoems.html Animasjon + dikt

Luke 8

Oldemor, du er med barn av Morten Wintervold (Cappelen Damm)


















http://wintervold.blogspot.com/

Luke 7

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen (Oktober)










Utdrag fra anmeldelse:

”Rune Berglund Steen bryt med forventningar … Det er ei interessant historie, og det er ei poetisk nerve i den som blir skildra … Derfor er boka god: Ho er poetisk i måten å nærma seg verda på, men tillet seg å ikkje heile tida vere poetisk i uttrykket …Flink ung mann har oppfatta kva det er ein ikkje skal gjera. Og vel å gjera det likevel … Det er ein ekstra bonus at ein ikkje behøver å vera nokon van lyrikklesar for å få noko ut av dei”

HADLE OFTEDAL ANDERSEN, KLASSEKAMPEN

Luke 6

Gape av Sara Li Stensrud (Oktober)

Forlagets omtale: Gape er en tekst som skriver frem verden i takt med at den forsvinner, en billedmaskin som produserer nye bilder fortere enn den rekker å viske ut de gamle. Kropper trenger inn i hverandre og stikker ut av hverandre uten å bli hele – som fabeldyr, monstre; sårbart ufullendte, men også aggressivt konstituerende. Gjennom et språk som både er konkret og konnotasjonsrikt, nedskåret og barokt, utforsker boken en dobbel bevegelse: hviske og skrike, forsvinne og komme til syne, samtidig.

Luke 5

Songar av Jon Fosse (Samlaget)

Forlagets omtale: Dikta i denne boka er som songar, og skrivne for å bli sette tone til. Dei er lette og humoristiske, enkle og klare, og samtidig rommar dei djupner mot det vanskelege og alvorlege. Her er dikt om angst og splitting, aldring og drikking, og tonen er filosoferande og forsonande. Desse nye dikta frå poeten Jon Fosse er tekstar å synge, bli glad i og kjenne seg att i.

Luke 4

Lys og løgn av Knut Isachsen (Kolon)

Forlagets omtale: Knut Isachsen skriver dikt med høyt språklig presisjonsnivå, kraftfulle bilder og et eksistensielt alvor som er få forunt. Diktene hans er fortettede og de inneholder gjerne dristige postulater. Det er de store temaene i livet disse diktene handler om, men hos Knut Isachsen behandles disse temaene på en frekk og overraskende frisk måte. Ja, det er en ungdommelig faen-i-voldskhet han viser. Isachsen snur og vender på våre oppfatninger om opplagte sammenhenger i livet. Han har en varhet for det skakke og rare i form av humoristiske utsagn og språklige ablegøyer

Mor ammer

Hun skiller sannheten i sannere løgner

og hersker inni meg

Hun tar meg fra brystet

binder leppene mine til ordene

Så glemmer jeg smaken

av melk og makt

og den gamle historien

om løgn og mors kjærlighet

Luke 3

Sarosperiodene av Kaj Skagen

Forlagets omtale: Kaj Skagens første diktsamling på 22 år består av biografiske spor, sett gjennom kjærlighetens prisme. Sporene, eller diktene, er gruppert etter et mønster som er uttrykt i den kaldeiske observasjon av en astronomisk rytme på 18 år, 7 måneder og 10 dager, de såkalte Sarosperiodene. Tilsammen frem­stilles et livsløp over omlag 40 år i tre perioder eller «porter». Glimtvis, i bilder av og tanker om erotikkens grensesprengende potensiale og dødens ubønn­­hørlighet, presenteres en utvikling konsentrert om ungdom og kjærlig­het, tap og ensomhet, gjenvinning og fruktbarhet, resignasjon og opprør.

Luke 2

I hundevaktene av Nils Chr. Moe-Repstad

Poeten griper tak i de høystemte, sentrallyriske abstraktene: havet, kjærlighet, nåde og død på sin egen måte.

Havet, alt begynner med havet.

Havet, er begynnelsen til alt

og alt kommer tilbake til havet.

«Indra, slipp det døde,

la vannet flomme over det øde.»

Midt i vannet finnes det en hvelving,

som skal skille vann fra vann.

Fra et platå holder jeg utkikk etter han

som har seilt gjennom fønikernes netter.

Han som snakker om fortida og velger framtida,

der ordspråk er underordnet alt.

Han som skriver, og kjenner alle metaforer,

som er stjålet fra rettroende,

de første og siste nedtegnet i lange linjer,

om hvor denne verden begynner,

og om hvor den slutter.

Luke 1

Det blomstra så sinnsjukt av Knut Ødegård


Forlagets omtale: Her er dikt om kjærleik, svik, tru og tvil. Mange handlar om par, også om kjærleiken mellom eldre. Som før hos Ødegård finn vi dikt om psykisk sjukdom, og i nokre dikt ligg det eit engasjement for ufødde borns rett til liv uansett genetiske ”feil”. Ødegårds nye dikt er som mini-romanar, med sterke, realistiske bilete – og ofte i ein balansegang mellom det vulgære og det opphøgde.

Starter opp igjen i januar

Etter en periode med utbrenthet (jeg er i 100% jobb som lektor og har tre små barn), så er jeg klar for å starte opp igjen etter nyttår.

Den første artikkelen blir en slags oppsummering av dikthøsten 2009. Jan Erik Vold og 1960-tallet for hvile til en annen gang.

Her er en liten forsmak og hype:

Oslo var som
en snølykt, noe
barnehender har laget
uten voksne
tanker. Vi satt
foran Slottet; byen lå
i fonner foran oss. Du
snakket å om reise
tilbake til Ghana. Du snakket
om å reise til «Amerika» (...) Det meste
går nedover her i verden, sa du, men dette
er faktisk fucked up.

fra Pre-schengenkonsekvens. Ikke-kone-brevene

Forfatter: Rune Berglund Steen

Jan Erik Vold

1965 mellom speil og speil (dikt)
1966 blikket (dikt)
1966 HEKT (dikt)
1967 fra rom til rom SAD & CRAZY (dikt)
1968 Mor Godhjertas glade versjon. Ja. (dikt)
1969 kykelipi (dikt)
1969 William Carlos Williams: LOVE (gjendiktning)
1970 spor, snø (dikt)

Jeg vil se nærmere på den første delen av forfatterskapet til Jan Erik Vold i et par essays. Det som kjennetegner denne første delen er en utforskning av diktets muligheter og et slags opprør mot en tradisjon. Jan Erik Vold utforsker et vidt spekter av uttrykk – fra konkretisme, typografiske dikt, nonsensdikt og nyenkel hverdagslyrikk til haikudikt og politisk engasjert lyrikk. Det rommer store motsetninger: kontrasten mellom den upopulære samlingen blikket og den populære Mor Godhjerta, og den knappe diktene i spor, snø og de lange prosadiktene i fra rom til rom SAD & CRAZY, fra den alvorlige krigslyrikeren i HEKT til gjøgleren i diktet "Ønskediktet" i Kykelipi. Kanskje ligger det et sterkt ønske om å ikke bli satt i bås eller bli gjennomskuet. Det er også en kjent sak av Volds dikt ofte unndrar seg tolkning i tradisjonell forstand. De har nok vært en utfordring for mange nordiskstudenter og norsk lektorer som ville presse diktformen inn i sitt skjema.

Kanskje er ikke det viktige å komme med svar i forhold til forfatterskapet, men derimot å stille de rette spørsmålene til det. Et viktig element i Volds forfatterskap er relasjoner. Han etablerer relasjoner til døde og samtidige poeter, både eksplisitt og mer som skjulte allusjoner og hilsninger. Han står i en slags relasjon til en samling poeter og skrivemåter i hver ny samling. Dette er ikke alltid like eksplisitt i de første samlingene og her ligger det nok arbeid for en del forskningsoppgaver. Et sett av internasjonale skrivemåter fikk nedslag gjennom JEV i Norge på 1960-tallet, samtidig som han var med på en skape en dynamisk diskurs rundt litteraturen i sin egen samtid.

Vi starter essayserien om JEV sekstitallssamlinger med 1965 og mellom speil og speil og stiller spørsmålet: Hva og hvem sto Vold i relasjon til når han skrev denne samlingen?

Lettvint løsning?

Konklusjon

Da fikk jeg bekreftet noe jeg allerede visste: Det er ikke lett å tolke Georg Johannesen. Det ble ikke så mye som skjedde denne uka, noen få kommentarer. Enten har jeg ikke så mange lesere, ellers var idèen min litt skivebom. Ja, ja, vi får bare gå videre gjennom 60-tallet og prøve å bli ferdig på et vis. Jeg er ikke helt happy med å publisere enkeltdikt, så jeg kommer til å fjerne disse etter et par uker.

Jeg savner litt å kommentere det som skjer i samtida, men kommer til å holde på, disiplinert og målrettet, til jeg er ferdig med 1960-tallet. Hvis noen har ønsker om et neste tema, så tar jeg gjerne imot tips. Gjerne noe kontroversielt, noe som provoserer. Jeg hang meg litt opp i dette utsagnet:

Poesien i Norge i dag er mer maktesløs enn noen gang fordi den ikke når fram til noen, selv ikke til poetene. Hva poesien "bør" være er dermed uinteressant, fordi den ikke "kan" være det den kanskje burde.

Ha en fortreffelig 17.mai-helg!

Torsdag: Hos en maler

På alle vegger har jeg malt vegger
Jeg tåler seksti slag i minutter
Jeg bruker gulvet til sko og taket til hatt

Jeg kløver tallerken i to
Jeg tegner med fingrene i et glass melk
Jeg legger tolv tenner på bordet i et smil

Jeg bruker opp ansjosen
gjemmer meg i boksen
og kaster en kopp i havet: min tørst

Tirsdag: De klokes panikk

Vi vedtok fast avstand mellom skyene
Vi undersøkte sjøene ved å tappe vann
Vi helte vann i fløten og fikk melk

Vi forvekslet flekkene med et mønster
Vi brukte prislappene som varer
Tall ble ikke lenger nevnt i dannet tale

Vi viste hverandre dette bildet:
Helten i døren, gikk han ut eller inn?
Vi diskuterte hva som var innenfor

Mandag: Fluktforberedelse

Kommoder med åpne skuffer:
Flukt fra ulykker av begrenset omfang
Skred i en grøft og flom i et fat

Hud fant vi ikke, heller ikke klær
Hauger av begynnelser sank ned
Lampene var borte, pærene lå igjen

Det som ble funnet var foret i frakken
og det som er mellom barken og veden
den hvite hinnen mellom egget og skallet

Leseoppgave: De 7 første diktene i Ars Moriendi

Ars Moriendi eller de syv dødsmåter innledes med syv dikt, en for hver ukedag med titlene:

Mandag: Fluktforberedelse
Tirsdag: De klokes panikk
Onsdag: De dummes panikk
Torsdag: Hos en maler
Fredag: Hos en prest
Lørdag: Spørsmål
Søndag: Tomt hus

Diktene er bygget opp av kryptiske og originale metaforer. Det er mulig at jeg overvurderer mine blogglesere, men jeg tenkte at vi kunne tolke diktene sammen og diskutere betydningen av disse i løpet av en uke. Vi starter på mandag 4. mai med det første diktet, fortsetter videre utover uka med et dikt pr. dag, helt fram til søndag. Altså: Les de syv første diktene i samlingen og gjør deg klar. Jeg kommer til å poste diktet tidlig på dagen og så kan vi kommentere under.

Er dere med?

Svar 3

1.Paal-Helge Haugen:Steingjerde (NB! ble utgitt i 1979, bloggerkommentar)

2.a.Mye. b.Mye.

3.Viktigst av alle som igangsetter da jeg var 17.

4.PROFIL-folka snudde oppfatningen av hva som er god poesi på hodet - blant poetene og de nærskyldte fans. Blant folk flest hersker vel det samme gamle regimet.

5.Poesien i Norge i dag er mer maktesløs enn noen gang fordi den ikke når fram til noen, selv ikke til poetene. Hva poesien "bør" være er dermed uinteressant, fordi den ikke "kan" være det den kanskje burde.

Svar 2

Her svarer ein poet som sjølv gav ut dikt på 1960-tallet:

1. Eg ville tilrå Så seile vi på Mjøsa. Denne er det flest som kjenner. Og denne har mest som ikkje andre har.

2. Blad frå ein austleg hage? Opplagt ein del av det nye i 1965. Men for meg er diktverda her ei heller stilleståande sosial verd. Eg har aldri vori særleg haiku-inspirert, interessert kanskje, men lite påverka. I 1965 tydde Georg Johannesens surrealistiske Ars moriendi og Jan Erik Volds figurdikt Mellom speil og speil mykje meir for meg.

3. Volds innverknad i norsk poesi gjennom Volds eigne dikt er viktig, men enda viktigare på lengre sikt. Essaya hans på 1960-talet var
epokegjerande.

4. Eg analyserer tiåret som ei tid med akseptasjon og kritikk. Dette gjeld også kva som kunne "vere" eit dikt. Diktfelt - ikkje minst i Noreg - blei opna. Grunnlaget for dette var ei sosial rørsle: Men ein lyt vere spesifikk og ikkje abstrakt her. Enda eg ikkje har studert grundig akseptasjonen i 1960-åra som det viktigaste for tiåret, kunne eg nemne følgjande stikkord for ny sosial norsk aksept for: kommunisme,seksualitet og homoseksualitet, nordlendingar og russarar, dialekt, arbeidsliv, vietnamesarar og palestinarar, fredsarbeid, ungdom, forsking og vitskap. Ja, Noreg byrja å få pengar i 1950-åra, men låg elles etter. På slutten av 1960-åra var relativt avanserte litterære verk som Mor godhjertas glade versjon. Ja av Jan Erik Vold og Anne av Paal Helge Haugen store litterære "scoop". 1960-åra opna alles auga for Olav H.Hauges tema (jfr sosialt) og talent, ei interesse som seinare berre skal vekse.


5. Ja, eg er samd. Å dikte er relativt presist definert av Georg Johannesen. Likevel: Nordmenn som folkeferd har også hatt ein lang tradisjon med å dra på oppdagingsferd. Herunder kjem Jan Erik Volds ferder til Amerika og Sverige. Alf Prøysen kommenterte dette i tittelsporet "Så seile vi på Mjøsa". Men dette spørsmål 5 er ikkje noko enkelt enquete-spørsmål... Eg ville også leggje til poeten sitt forskararbeid. Eit godt døme på dette er Pål Helge Haugen sin montasje eller punktroman

Svar

Her kommer det første av tre svar på enqueten jeg sendte ut før påske. Poeten foretrekker å være anonym.

1. Hvilken diktsamling ville du anbefale som den viktigste fra perioden 1960 - 1969?


Nye dikt av Georg Johannsen (1966)

2. Hva har utgivelsen av Blad frå ein austleg hage (1965) med haikudikt oversatt av Paal-Helge Haugen hatt å si for deg? Og hva tror du den har betydd for norsk poesi?

Personlig ikke så mye for meg. Men den har nok hatt sterk direkte innvirkning på Haugens egen skrivepraksis, og dermed indirekte på norsk poesi seint 60-tall, og på hele 70-tallet. Viktig som Haugen har vært.

3. Hvordan ser du på Jan Erik Volds rolle i norsk poesi på 1960-tallet?

Mindre viktig. Hans tyngdepunkt og gjennomslag ligger i 70-årene.

4. I hvilken grad endrer 1960-tallet på hvilke forventninger man hadde til hva som kunne "være" et dikt?

Nokså mye. Konkretismen, nyenkelheten, det korte diktet etc. Både på godt og vondt lever vi ennå i 60-tallsskyggen, poetisk sett.

5. Georg Johannesen har uttalt: "Å dikte henger også sammen med å diktere,
å ta seg til rette, å bestemme noe, å si noe om hvordan ting er, og hvordan de burde være."
Er du enig at dette bør være en viktig del av rollen som poet? Hvordan gir dette seg utslag i norsk lyrikk fra 1960-tallet?

Dette er nok noe G.J. sa seinere i livet. At å dikte kommer fra latin: "å diktere". Det stemmer nok for hans egen poesi, fra og med Dikt 1959. Men jeg ser ikke det store gjennomslaget hos andre poeter på 60-tallet. O. H. Hauge står nok nærmere spørsmålet enn svaret som dikter.

Enquete - svar kommer etter påske

Følgende rundspørring om dikt på 1960-tallet der noen utvalgte poeter deltar kommer etter påske:

1. Hvilken diktsamling ville du anbefale som den viktigste fra perioden 1960 - 1969?

2. Hva har utgivelsen av Blad frå ein austleg hage (1965) med haikudikt oversatt av Paal-Helge Haugen hatt å si for deg? Og hva tror du den har betydd for norsk poesi?

3. Hvordan ser du på Jan Erik Volds rolle i norsk poesi på 1960-tallet?

4. I hvilken grad endrer 1960-tallet på hvilke forventninger man hadde til hva som kunne "være" et dikt?

5. Georg Johannesen har uttalt: "Å dikte henger også sammen med å diktere, å ta seg til rette, å bestemme noe, å si noe om hvordan ting er, og hvordan de burde være." Er du enig at dette bør være en viktig del av rollen som poet? Hvordan gir dette seg utslag i norsk lyrikk fra 1960-tallet?

Føl deg fri til å delta i kommentarfeltet under...



God Påske!

1965 - Blad frå en austleg hage

Tidstypisk?

Det er vel neppe tilfeldig at det kommer en samling med norske versjoner av japanske haikudikt. Det finnes påvirkninger fra imagistene, fra beatpoetene og fra dreiningen i den norske lyriske skrivemåten, fra 1950-tallsmodernismens pompøse fremmedgjøringsdikt til en ny enkelhet, en besinnelse og en mer konkret tilnærming til hverdagen. Rolf Jacobsen og Olav H. Hauge, to av profilkretsens favoritter, hadde noe av haikupoetikken i sin skrivemåte og tilnærming til verden. Året etterpå skriver Olav H. Hauge sin milepæl: Dropar i austavind, som også er tidstypisk i den forstand at det representere noe nytt som presser seg fram og treffer sitt publikum. Innenfor rockmusikken blir enkelte album stående som klassikere: de er både nyskapende og tidstypiske på samme tid. I den sammenhengen har vel kanskje haikudiktet mest til felles med pønkens verdier. Enkelhet, hardhet, det anti-sentimentale og lite selvhøytidelig, og humoren selvfølgelig. Samtidig har haikusjangeren i denne innpakningen fått et slags høykulturelt stempel, noe som tradisjonen ikke var en del av. Den er en bevegelse i motsatt retning av den symbolske modernismen komplekse metaforer som satte store krav til leserens kompetanse og tolmodighet. Men det er ikke til å komme bort fra at haikudiktet er knyttet en aura av mystikk.

Shiori

Haikudikteren forholder seg medfølende til de fenomenene som fanger hans oppmerksomhet. Han bøyer seg bokstavelig talt ned, legger seg ned og ligger nese mot nese med frosken. Kontrasten blir lyrikk som en slags tale fra oven, der dikteren opphøyer seg selv, ser ned på og føler med i samme perspektiv. Visdommen er lagret i det metaforiske språket, en kode som indirekte kommuniserer: se så flink og klok jeg er. Hvis vi går inn i lyrikkhistorien, så er det nettopp dette som er Profilkretsens kritikk av 1950-tallsmodernistene. Mange gikk så langt at de insisterte på at man måtte gi slipp på metaforen som virkemiddel.

Når Peter R. Holm i sitt dikt "Stentid" (1962) skriver:

(...)
Jeg vil plante et lyn i klippen
og fastholde meg selv og alt i et syn,
min hånd skal rører ved all skjønnhet
og forme den til et vern mot tiden...

så er det milevis fra Jan Erik Volds "Trikkeskinnedikt" (1968):

Tenkte jeg skulle skrive et dikt
om trikkeskinner
En gang begynte jeg på ett: Byen ligger bundet
i sitt nett av trikkeskinner
- kom ikke lenger.
Går ut å se på trikkeskinnene, de binder ikke
byen fast, de ligger nedfelt i gaten
med brostein solidarisk på begge sider, gå ut
og se på byen, den er ikke bundet, byer
kan ikke bindes. (....)


Hosomi

Hva er det som strammes inn? Hva er det kuttes vekk? Det er først og fremst det å kutte vekk tanker og abstrakter, å rense poesi for det som ikke er sanselig og konkret. På midten av 1960-tallet var det nok en ubalanse. Behovet for et nytt diktspråk var prekært. Det var noe slapt og intellektuelt over diktene. Symbolspråket var tilslørt og svevende og endte ikke i en konkret virkelighet, men ble værende i sin en dunkle uvirkelighet. Her er jo Hauge og Jacobsen eksempler poeter som klarer å knytte diktene til en konkret virkelighet og renset diktspråket i større grad for abstrakter. Selv om Jan Erik Vold synes å mene at de ikke gikk langt nok, så ble disse to fremhevet som forbilder og satt opp mot 1950-talls modernistene. Det var også en kulturkamp som hadde mange forgreininger, ikke minst politiske, men den historiske framstillingen av dette vil fremdeles være avhengig av brillene som ser. Noen vil se et lyrikkpoliti som ikke tar hensyn til poetisk gemytt og forskjellige personlighetstyper. Mens andre vil se en ærlig kamp for å definere virkeligheten. Georg Johannesen uttalte at: "Å dikte henger også sammen med å diktere, å ta seg til rette, å bestemme noe, å si noe om hvordan ting er, og hvordan de burde være."

Sabi

Det ligger en anti-sentimental holdning både i haikupoetikken og 60-talls modernismen. En bevegelse vekk fra den ekspressive poeten med hang til å skrive om sitt eget følelsesliv. Og det innadvente som retter seg mot poetens tanker om verden og intuisjoner om sammenhenger. Det er en slags hardhet mot sin egen sentimentalitet og selvmedlidenhet, en vilje til å rette blikket utover mot verden og tingene, og mot den politiske virkeligheten og medmenneskene. Paradoksalt nok, har religiøse og politiske fanatikere en hang til det sentimentale. Så den hardheten som haikupoetene sikter til er ikke kynisme, men heller en slags selvdisiplin, en vilje til å ikke fremheve seg selv.

over desse markene
rann blodet frå soldatene
til graset visna