Dikt 2007

Aga, Hanne	Som om ein ny dag skal kome	Solum	22.06.07
Anonym	Verket	Lille Måne	22.06.07
Antologi	Heite dikt	Tiden	22.06.07
Bergan, Hege Susanne	Ikke noe av dette står om livet	Tiden	22.06.07
Berget, Kristin	Loosing Louise	Cappelen	22.06.07
Bergquist, Kristian	Hva nå, kjære dikt?	Oktober	22.06.07
Bergsvåg, Henning	Nemesis	Gyldendal	22.06.07
Berg, Sirkka	Det er alltid en stein under min fot	Trane	22.06.07
Berg, Øyvind	Olavers 2 og andre dikt	Kolon	22.06.07
Bog, Ola	Flukten fra ingenting	Andromeda	22.06.07
Bolano, Roberto	Romantiske hunder v/J.J. Tønseth og K. Solum	Solum	22.06.07
Capan, Cevar	Dikt v/H.K. Dahl og N. Lorentzen	Solum	22.06.07
Clark, Thomas A.	I den klare lufta v /P.O. Kaldestad	Nordsjøforlaget	22.06.07
Cohen, Marcel	Stort nattpåfugløye v/R. Skoe	Oktober	22.06.07
Cranner, Alf	I Adrians hus	Centrum	22.06.07
Dahle, Gro	Dikt	Cappelen	22.06.07
Danielsen, Kristin Auestad	Nynorsken	Gyldendal	22.06.07
Dørumsgaard, Arne	Viften av perlemor, b. 3 a	Andresen & Butenschøn	22.06.07
Eng, Audun Roar	Holder fest	Cappelen	22.06.07
Foynes, Harald	I den tynne hinnen av tolket verden mellom oss	Gyldendal	22.06.07
Halnes, Geir	Hils hvis du ser meg	Oktober	22.06.07
Hansen, Roger Alex	Puls	Arktisk	22.06.07
Haugane, Karin	Amerikansk vinter	Gyldendal	22.06.07
Heggem, Vilde	Akkurat her er det det verker	Oktober	22.06.07
Hjálmarsson, Jóhann	Storm er et vakkert ord v/K. Ødegård	Solum	22.06.07
Holtskog, Liv	I eitt med vinden og vatnet	Aschehoug	22.06.07
Hoquard, Emmanuel	En liten by eller en liten øy v/ Th. lundbo	Oktober	22.06.07
Hugo, Claus	Oostaker-dikta v/F. Øglænd og R. van Elswijk	Gyldendal	22.06.07
Huke, Marte	Ta i mot	Tiden	22.06.07
Hødnebø, Tone	Dikt	Kolon	22.06.07
Hölderlin, Friedrich	Sanger i natten v/G. Vestrheim	Gyldendal	22.06.07
Jensen, Målfrid J. Frahm	Gjennom ord	Commentum	22.06.07
Johannessen, Kurt	Andre oppdagingar	Zeth	22.06.07
Kjelland, Rebecca	Akkorda under fluktlinja	Oktober	22.06.07
Klyve, Odveig	Glad i deg	Wigestrand	22.06.07
Krokvik, Jostein	Klokkevisaren	Norsk Bokreidingslag	22.06.07
Landmark, Kjell	Tidsbilder	Fædrelandsvennen	03.09.07
Lutz, Kenneth	Gaplengs/I nemnlausa	Aschehoug	22.06.07
Lyster, Janne Camilla	Oker	Tiden	22.06.07
Løveig, Cecilie	Dikt	Kolon	22.06.07
Mehren, Stein	I stillhetens lys. Dikt 2007	Aschehoug	22.06.07
Merini, Ada	Dikt v/ T. Watz	Solum	22.06.07
Micaelsen, Frank Stubb	Øyeblikkets museum	Gyldendal	28.09.07
Michaux, Henri	Dikt v/S. Hagerup	Gasspedal	22.06.07
Mistral, Gabriela	Alle skulle bli dronning v/T. Bakke	Samlaget	22.06.07
Moe-Repstad, Nils Chr.	I de brente restene av alt du har lovet meg	Kolon	09.10.07
Nielsen, Jóanes	Frå alle kanter ber vinden... v/ L. Moa	Samlaget	22.06.07
Oftestad, Siri Amalie	Dikt	Oktober	22.06.07
Pedersen, Yngve	Dikt	Oktober	22.06.07
Presley, Frances	Dikt v/H. Bramness	Cappelen	22.06.07
Rajih, Mansur	Dikt v/M. Reme	Cappelen	22.06.07
Ramslie, Lars	Kjøtt og bein	Oktober	22.06.07
Rekdal, Jan Erik	Hotellvertens bedrøvelse og andre samtaler	Aschehoug	22.06.07
Rogstad, Liv	Voksesmerter	Arktisk	22.06.07
Salih, Imad Kadir	Diktscenarier i et bur	eget	22.08.07
Sande, Hans	Gjer deg mjuk. Smyg deg inn	Gyldendal	22.06.07
Schwarz, Jelena	Svart påske v/J. Eggen	Cappelen	22.06.07
Shakespeare, William	Hamlet v/Kr. Smidt	Gyldendal	22.06.07
Shakespeare, William	Henrik 4., del I og II v/ E. Hoem	Oktober	22.06.07
Skåden, Sigbjørn	Skomakernes konge	Skaniid girjie	22.06.07
Steinn, Steinarr	Reise uten destinasjon v/K. Breidfjord	Bokvennen	22.06.07
Stien, Laila	Av jern	Orkana	22.06.07
Storholmen, Ingrid	Siriboka	Aschehoug	22.06.07
Sørhaug, Jon Olav	Du finst i bølgjene	Samlaget	22.06.07
Tawada, Yoko	Men mandarianene må vi få røva i kveld v/G. Pollen	Samlaget	22.06.07
Torvund, Helge	Alt er høy	Samlaget	22.06.07
Trieer, Joakim / Vogt, Eskild	Reprise	Tiden	22.06.07
Tronstad, Tyra Teodora	Mandag morgen står de døde i kø	Aschehoug	30.07.07
Tuverud, Rune	Bivirkninger	Cappelen	22.06.07
Ulstein, Jan Ove	Frå skuggane	Wigestrand	22.06.07
Un, Ko	Hva v/J. Byhre	Solum	22.06.07
Vallejo, César	Etterlatte dikt v/ I.-E. Hansen	Aschehoug	22.06.07
Vange, Arild	Fjordarbeid	Aschehoug	22.06.07
Vindtorn, Triztan	Jeg han høre din hånd synge	Aschehoug	22.06.07
Wardenær, Torild	Psi	Aschehoug	22.06.07
Whitman, Walt	Gresstrå 2 v/K. Narvesen	Bokvennen	22.06.07
Wintervold, Morten	Nytt kull på voksenopplæringa	Damm	22.06.07
Wolf, Øystein Wingaard	Lengselens meridian	Cappelen	22.06.07
Wærness, Gunnar	Bli verden	Oktober	22.06.07
Ådland, Vemund Solheim	Repetisjon og åpenbaring	Damm	22.06.07

Audiatur 07 - Gunnar Wærness

Det foregår ting i Bergen...

En lesning av Slik vil jeg måle opp verden (2006)

Thomas Marco Blatt kom i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden. Det er en debut som ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris. Boka er delt i tre deler og hver del innledes med et sitat. Første del ”Disse byene skal romme oss” starter med et sitat av den østerriske forfatteren Friederike Mayröcker:

Hvordan, spør jeg, utforske avstanden
med sine egne føtter, hvordan, spør jeg,
erfare avstanden med sine egne øyne.
Hvordan forene lengsel etter avstand
med fast bosetning. Hvordan, fot og øye,
tårer og lyst.

Dette er et slags første signal på dobbeltheten i tittelen på boka. Sammensatte følelser som å forene lengsel etter avstand med fast bosetning, samt tårer og lyst knyttes opp mot reisemotivet og vandringen som boka preges av. I det første diktet ”Himmelen over en annen by” befinner vi oss i Berlin, nærmere bestemt i en gate utenfor sentrum og i et kjøpesenter. Et jeg og en kjæreste utforsker den tyske hovedstaden hånd i hånd. Det er minnet om bevissthetsstrømmen til jeget som preger de assosiative sprangene i diktet. Skrivemåten er knyttet til overganger fra konkrete beskrivelser til tanker, tilbakeblikk og kulturelle referanser. Diktet starter med at hun finner en tom konvolutt. Adressaten ligner et mislykket anagram, tenker jeget, mens hun sier at det minner om ”en lek som etterligner livet”. Senere i boka tas denne tråden opp igjen (s. 22):

ingen av skuespillerne i stykket bar navn
med det var en replikk jeg ennå husker
det vidstrakte feltet for våre ord
og da vi forlot teateret
gjorde hun et anagram av navnet sitt
tid ras
jeg forsøkte på det samme hele veien hjem
det kjentes som at vi nærmet oss noe
et uskrevet brev, en lang setning

Leken som etterligner livet er vel en kjent referanse til kunsten. Det virker som om begge har et kunstnerisk prosjekt. Anagrammene blir da en måte å knytte identiteten til kunsten: en lek knyttet til et navn. Det er en måte å illustrere identitetsproblematikken. Diktene er på en måte et puslespill av erfaringer. Noe som stadig må bli skapt og gjenskapt. Det er på mange måter en lek som er upålitelig, ikke på en bevisst måte, men fordi det har et element av tilfeldigheter og en tendens til være upålitelig fordi vi søker mening. Hva er så et mislykket anagram? Et som ikke gir mening?

da jeg døpte byen etter
et anagram av navnet hennes
se tida rim yr
før vi gikk fjernet hun grensesteinene
åpnet så byen så besluttsomt
like flyktig som et håndtrykk (s. 51)

Anagrammet og visjonen av en by som jeget skaper i sandkassen flyter sammen med en visjon, en dobbelthet som gir mening. Poetikk, identitet, kjærlighet flyter sammen som et meningsfullt anagram som gir navn den konkrete sandkassebyen.

Thomas Marco Blatts forfatterskap starter i Berlin med diktet ”Himmelen over en annen by”. Her ligger kanskje en skjult referanse til filmen ”Der Himmel über Berlin” regissert av Wim Wenders. Kanskje er han opptatt av temaer som kommer fram i den filmen. Det som er mest interessant i denne sammenhengen er vel overgangen engelen, spilt av Bruno Ganz, gjør fra engel til menneske (og filmen går fra svart-hvitt til farger) , og dermed en fokus på den sanselige tilstedeværelsen. Dette står i kontrast til habitueringen av sansene og tendens til å tenke for mye, som preger menneskene i Berlin i denne filmen. Filmen inneholder en slags visjon av kjærligheten som kan sammenlignes med den sanselige tilstedeværelsen i oppmålingen av verden i denne diktsamlingen. Kanskje møtet med kjærligheten gir en lignende overgang.

Paret befinner seg i et kjøpesenter, nærmere bestemt under glasskuppelen i Europa Center ved en kjent vannklokke, en vannskulptur. Men det er ikke den enorme vannklokken som fanger jegets oppmerksomhet. Det er vinter og snøen smelter på glasskuppelen i taket. Jeget får assosiasjoner til miniatyrbyer i glasskuler man kan riste på, men assosierer videre at det ikke snør her inne, ikke som i gatene utenfor byen der trikkeskinnene er fjernet: ”noe blir igjen når noe annet forsvinner”. Videre føres vi via landsbyer i Mesopotamia som har samme kvalitet som uthulningene i asfalten der trikkeskinnene har ligget et sted i utkanten av Berlin. Hvordan forholder vi oss til historien, både den personlige og den kollektive? Kanskje etablerer han et metaperspektiv ved å antyde at diktene også er ”noe som blir igjen”.

Diktet rommer mange setninger og situasjoner som vi hører ekko av senere i diktsamlingen. Men først og fremst presenterer den en måte å skrive dikt på som baserer seg på assosiasjoner og binder sammen indre og ytre landskap. Det er et fint sted å starte et forfatterskap. I siste strofe mister jeget konvolutten og kjæresten tar hånda hans. Jeg får assosiasjoner til linjer i et dikt som dukker opp senere i samlingen:

Hun gikk
for å henge drømmene i vinden
her flagrer vi, kom
verden, vær et brev (s. 16)

Andre del starter med diktet “Linjene mellom oss, crossroads” (s. 29) Her flettes oppmålingen og kjærligheten sammen i en utvidet metafor. Eller det utvidete perspektivet trekkes ned på et personlig nivå. Linjene som trekkes opp er både tid og rom på : Et kart og reiserute. Denne reisen og kjærligheten flyter sammen. Overgangen fra den teoretiske innledning til den konkrete situasjonen på jernbanestasjonen i København skapes av kompasset: som først brukes i en teoretisk utlegning som en sammenligning og deretter som utgangpunkt som den konkrete situasjon der redselen for å bli adskilt. Det snedige her er at linjen mellom byene trekkes mot havet og redselen for å bli forlatt sammenlignes med redselen for å drukne.

Motivet knyttet til “det som blir igjen” fra det første diktet, kommer igjen i diktet på s. 31. De hører på et radioprogram om Pompeii. Dette flettes sammen med motivet fra diktet på s. 27:

for hvis vi var to punkter i historien
vil noen kunne trekke opp linjene mellom oss
som å dra linjene mellom antikken og industrialisme,
å gjøre det som to gater i en by
der de krysser hverandre
hører sammen

Hun finner fram et foto av ruinene av Pompeii der hovedgatene danner et kors og henger det opp ved siden av bildet av jeget. Fortidskulturen blir et bilde på et slags utopisk prosjekt: “ Hva ventet jeg på? å tre ut av eller inn i en ordning / å være en del av alt dette:” Det knyttes også til skrivevirksomhet: “på veggene: inngraveringer / falmet latin, bevarte navnetrekk”. På slutten av diktsamlingen (s. 52) henger hun opp et nytt bilde, av zigguraten:

De mesopotamiske zigguratene var ikke stedet for offentlig tilbedelse eller seremonier, men en trodde at det var oppholdsstedet for guddommen. Gjennom zigguratene kunne gudene være nærmere menneskeheten og hver by hadde sin egen beskytter, gud eller gudinne. Bare prestene hadde lov til å gå inn i zigguraten og det var deres ansvar å ta seg av guden og sørge for deres behov. Resultatet var at prestene var mektige medlemmer av det sumeriske samfunnet. Det har også blitt foreslått at zigguraten var en symbolsk representasjon av den opprinnelige haugen som universet hadde blitt skapt av. Zigguraten kan ha blitt bygd som en bro mellom himmelen og jorden.
(fra Wikipedia)

I sentrum av Ur lå en ziggurat, som den innerste dukken i en babusjka (s. 33): ”tanken om at byenes historie er som en babusjka, lag på lag på lag, og vi, vår egen historie som alle byers historie”. Hun rekontruerer zigguraten og byen Ur som en slags visjon, en moderne variant av den forsvunne byen. Dette blir en av hennes måter å måle opp verden på, også i det sumeriske dobbelte betydningen av frasen. Jegets måte er diktene som inngraveringer på murvegger i en by som forsvant. I disse tekstene skaper han et stort tidsperspektiv med en visjon av en slags sentrum i det som utgjør verden for oss. Her ligger denne dobbeltheten som vi møtte i det første sitatet. I det siste diktet tar han opp tråden fra innledningssitatet og “hvordan forene lengsel etter avstand med fast bosetning”.

og jeg sier at alt det jeg lengter etter
har en dobbelt betydning
slik det sumeriske ordet for kjærlighet
også hadde betydningen å måle opp verden

slik vil jeg måle opp verden


(Erik Boye - 7. juni 2007)

Teitur Lassen - I Was Just Thinking

Tenkepause