Dikt 2007

Aga, Hanne	Som om ein ny dag skal kome	Solum	22.06.07
Anonym	Verket	Lille Måne	22.06.07
Antologi	Heite dikt	Tiden	22.06.07
Bergan, Hege Susanne	Ikke noe av dette står om livet	Tiden	22.06.07
Berget, Kristin	Loosing Louise	Cappelen	22.06.07
Bergquist, Kristian	Hva nå, kjære dikt?	Oktober	22.06.07
Bergsvåg, Henning	Nemesis	Gyldendal	22.06.07
Berg, Sirkka	Det er alltid en stein under min fot	Trane	22.06.07
Berg, Øyvind	Olavers 2 og andre dikt	Kolon	22.06.07
Bog, Ola	Flukten fra ingenting	Andromeda	22.06.07
Bolano, Roberto	Romantiske hunder v/J.J. Tønseth og K. Solum	Solum	22.06.07
Capan, Cevar	Dikt v/H.K. Dahl og N. Lorentzen	Solum	22.06.07
Clark, Thomas A.	I den klare lufta v /P.O. Kaldestad	Nordsjøforlaget	22.06.07
Cohen, Marcel	Stort nattpåfugløye v/R. Skoe	Oktober	22.06.07
Cranner, Alf	I Adrians hus	Centrum	22.06.07
Dahle, Gro	Dikt	Cappelen	22.06.07
Danielsen, Kristin Auestad	Nynorsken	Gyldendal	22.06.07
Dørumsgaard, Arne	Viften av perlemor, b. 3 a	Andresen & Butenschøn	22.06.07
Eng, Audun Roar	Holder fest	Cappelen	22.06.07
Foynes, Harald	I den tynne hinnen av tolket verden mellom oss	Gyldendal	22.06.07
Halnes, Geir	Hils hvis du ser meg	Oktober	22.06.07
Hansen, Roger Alex	Puls	Arktisk	22.06.07
Haugane, Karin	Amerikansk vinter	Gyldendal	22.06.07
Heggem, Vilde	Akkurat her er det det verker	Oktober	22.06.07
Hjálmarsson, Jóhann	Storm er et vakkert ord v/K. Ødegård	Solum	22.06.07
Holtskog, Liv	I eitt med vinden og vatnet	Aschehoug	22.06.07
Hoquard, Emmanuel	En liten by eller en liten øy v/ Th. lundbo	Oktober	22.06.07
Hugo, Claus	Oostaker-dikta v/F. Øglænd og R. van Elswijk	Gyldendal	22.06.07
Huke, Marte	Ta i mot	Tiden	22.06.07
Hødnebø, Tone	Dikt	Kolon	22.06.07
Hölderlin, Friedrich	Sanger i natten v/G. Vestrheim	Gyldendal	22.06.07
Jensen, Målfrid J. Frahm	Gjennom ord	Commentum	22.06.07
Johannessen, Kurt	Andre oppdagingar	Zeth	22.06.07
Kjelland, Rebecca	Akkorda under fluktlinja	Oktober	22.06.07
Klyve, Odveig	Glad i deg	Wigestrand	22.06.07
Krokvik, Jostein	Klokkevisaren	Norsk Bokreidingslag	22.06.07
Landmark, Kjell	Tidsbilder	Fædrelandsvennen	03.09.07
Lutz, Kenneth	Gaplengs/I nemnlausa	Aschehoug	22.06.07
Lyster, Janne Camilla	Oker	Tiden	22.06.07
Løveig, Cecilie	Dikt	Kolon	22.06.07
Mehren, Stein	I stillhetens lys. Dikt 2007	Aschehoug	22.06.07
Merini, Ada	Dikt v/ T. Watz	Solum	22.06.07
Micaelsen, Frank Stubb	Øyeblikkets museum	Gyldendal	28.09.07
Michaux, Henri	Dikt v/S. Hagerup	Gasspedal	22.06.07
Mistral, Gabriela	Alle skulle bli dronning v/T. Bakke	Samlaget	22.06.07
Moe-Repstad, Nils Chr.	I de brente restene av alt du har lovet meg	Kolon	09.10.07
Nielsen, Jóanes	Frå alle kanter ber vinden... v/ L. Moa	Samlaget	22.06.07
Oftestad, Siri Amalie	Dikt	Oktober	22.06.07
Pedersen, Yngve	Dikt	Oktober	22.06.07
Presley, Frances	Dikt v/H. Bramness	Cappelen	22.06.07
Rajih, Mansur	Dikt v/M. Reme	Cappelen	22.06.07
Ramslie, Lars	Kjøtt og bein	Oktober	22.06.07
Rekdal, Jan Erik	Hotellvertens bedrøvelse og andre samtaler	Aschehoug	22.06.07
Rogstad, Liv	Voksesmerter	Arktisk	22.06.07
Salih, Imad Kadir	Diktscenarier i et bur	eget	22.08.07
Sande, Hans	Gjer deg mjuk. Smyg deg inn	Gyldendal	22.06.07
Schwarz, Jelena	Svart påske v/J. Eggen	Cappelen	22.06.07
Shakespeare, William	Hamlet v/Kr. Smidt	Gyldendal	22.06.07
Shakespeare, William	Henrik 4., del I og II v/ E. Hoem	Oktober	22.06.07
Skåden, Sigbjørn	Skomakernes konge	Skaniid girjie	22.06.07
Steinn, Steinarr	Reise uten destinasjon v/K. Breidfjord	Bokvennen	22.06.07
Stien, Laila	Av jern	Orkana	22.06.07
Storholmen, Ingrid	Siriboka	Aschehoug	22.06.07
Sørhaug, Jon Olav	Du finst i bølgjene	Samlaget	22.06.07
Tawada, Yoko	Men mandarianene må vi få røva i kveld v/G. Pollen	Samlaget	22.06.07
Torvund, Helge	Alt er høy	Samlaget	22.06.07
Trieer, Joakim / Vogt, Eskild	Reprise	Tiden	22.06.07
Tronstad, Tyra Teodora	Mandag morgen står de døde i kø	Aschehoug	30.07.07
Tuverud, Rune	Bivirkninger	Cappelen	22.06.07
Ulstein, Jan Ove	Frå skuggane	Wigestrand	22.06.07
Un, Ko	Hva v/J. Byhre	Solum	22.06.07
Vallejo, César	Etterlatte dikt v/ I.-E. Hansen	Aschehoug	22.06.07
Vange, Arild	Fjordarbeid	Aschehoug	22.06.07
Vindtorn, Triztan	Jeg han høre din hånd synge	Aschehoug	22.06.07
Wardenær, Torild	Psi	Aschehoug	22.06.07
Whitman, Walt	Gresstrå 2 v/K. Narvesen	Bokvennen	22.06.07
Wintervold, Morten	Nytt kull på voksenopplæringa	Damm	22.06.07
Wolf, Øystein Wingaard	Lengselens meridian	Cappelen	22.06.07
Wærness, Gunnar	Bli verden	Oktober	22.06.07
Ådland, Vemund Solheim	Repetisjon og åpenbaring	Damm	22.06.07

Audiatur 07 - Gunnar Wærness

Det foregår ting i Bergen...

En lesning av Slik vil jeg måle opp verden (2006)

Thomas Marco Blatt kom i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden. Det er en debut som ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris. Boka er delt i tre deler og hver del innledes med et sitat. Første del ”Disse byene skal romme oss” starter med et sitat av den østerriske forfatteren Friederike Mayröcker:

Hvordan, spør jeg, utforske avstanden
med sine egne føtter, hvordan, spør jeg,
erfare avstanden med sine egne øyne.
Hvordan forene lengsel etter avstand
med fast bosetning. Hvordan, fot og øye,
tårer og lyst.

Dette er et slags første signal på dobbeltheten i tittelen på boka. Sammensatte følelser som å forene lengsel etter avstand med fast bosetning, samt tårer og lyst knyttes opp mot reisemotivet og vandringen som boka preges av. I det første diktet ”Himmelen over en annen by” befinner vi oss i Berlin, nærmere bestemt i en gate utenfor sentrum og i et kjøpesenter. Et jeg og en kjæreste utforsker den tyske hovedstaden hånd i hånd. Det er minnet om bevissthetsstrømmen til jeget som preger de assosiative sprangene i diktet. Skrivemåten er knyttet til overganger fra konkrete beskrivelser til tanker, tilbakeblikk og kulturelle referanser. Diktet starter med at hun finner en tom konvolutt. Adressaten ligner et mislykket anagram, tenker jeget, mens hun sier at det minner om ”en lek som etterligner livet”. Senere i boka tas denne tråden opp igjen (s. 22):

ingen av skuespillerne i stykket bar navn
med det var en replikk jeg ennå husker
det vidstrakte feltet for våre ord
og da vi forlot teateret
gjorde hun et anagram av navnet sitt
tid ras
jeg forsøkte på det samme hele veien hjem
det kjentes som at vi nærmet oss noe
et uskrevet brev, en lang setning

Leken som etterligner livet er vel en kjent referanse til kunsten. Det virker som om begge har et kunstnerisk prosjekt. Anagrammene blir da en måte å knytte identiteten til kunsten: en lek knyttet til et navn. Det er en måte å illustrere identitetsproblematikken. Diktene er på en måte et puslespill av erfaringer. Noe som stadig må bli skapt og gjenskapt. Det er på mange måter en lek som er upålitelig, ikke på en bevisst måte, men fordi det har et element av tilfeldigheter og en tendens til være upålitelig fordi vi søker mening. Hva er så et mislykket anagram? Et som ikke gir mening?

da jeg døpte byen etter
et anagram av navnet hennes
se tida rim yr
før vi gikk fjernet hun grensesteinene
åpnet så byen så besluttsomt
like flyktig som et håndtrykk (s. 51)

Anagrammet og visjonen av en by som jeget skaper i sandkassen flyter sammen med en visjon, en dobbelthet som gir mening. Poetikk, identitet, kjærlighet flyter sammen som et meningsfullt anagram som gir navn den konkrete sandkassebyen.

Thomas Marco Blatts forfatterskap starter i Berlin med diktet ”Himmelen over en annen by”. Her ligger kanskje en skjult referanse til filmen ”Der Himmel über Berlin” regissert av Wim Wenders. Kanskje er han opptatt av temaer som kommer fram i den filmen. Det som er mest interessant i denne sammenhengen er vel overgangen engelen, spilt av Bruno Ganz, gjør fra engel til menneske (og filmen går fra svart-hvitt til farger) , og dermed en fokus på den sanselige tilstedeværelsen. Dette står i kontrast til habitueringen av sansene og tendens til å tenke for mye, som preger menneskene i Berlin i denne filmen. Filmen inneholder en slags visjon av kjærligheten som kan sammenlignes med den sanselige tilstedeværelsen i oppmålingen av verden i denne diktsamlingen. Kanskje møtet med kjærligheten gir en lignende overgang.

Paret befinner seg i et kjøpesenter, nærmere bestemt under glasskuppelen i Europa Center ved en kjent vannklokke, en vannskulptur. Men det er ikke den enorme vannklokken som fanger jegets oppmerksomhet. Det er vinter og snøen smelter på glasskuppelen i taket. Jeget får assosiasjoner til miniatyrbyer i glasskuler man kan riste på, men assosierer videre at det ikke snør her inne, ikke som i gatene utenfor byen der trikkeskinnene er fjernet: ”noe blir igjen når noe annet forsvinner”. Videre føres vi via landsbyer i Mesopotamia som har samme kvalitet som uthulningene i asfalten der trikkeskinnene har ligget et sted i utkanten av Berlin. Hvordan forholder vi oss til historien, både den personlige og den kollektive? Kanskje etablerer han et metaperspektiv ved å antyde at diktene også er ”noe som blir igjen”.

Diktet rommer mange setninger og situasjoner som vi hører ekko av senere i diktsamlingen. Men først og fremst presenterer den en måte å skrive dikt på som baserer seg på assosiasjoner og binder sammen indre og ytre landskap. Det er et fint sted å starte et forfatterskap. I siste strofe mister jeget konvolutten og kjæresten tar hånda hans. Jeg får assosiasjoner til linjer i et dikt som dukker opp senere i samlingen:

Hun gikk
for å henge drømmene i vinden
her flagrer vi, kom
verden, vær et brev (s. 16)

Andre del starter med diktet “Linjene mellom oss, crossroads” (s. 29) Her flettes oppmålingen og kjærligheten sammen i en utvidet metafor. Eller det utvidete perspektivet trekkes ned på et personlig nivå. Linjene som trekkes opp er både tid og rom på : Et kart og reiserute. Denne reisen og kjærligheten flyter sammen. Overgangen fra den teoretiske innledning til den konkrete situasjonen på jernbanestasjonen i København skapes av kompasset: som først brukes i en teoretisk utlegning som en sammenligning og deretter som utgangpunkt som den konkrete situasjon der redselen for å bli adskilt. Det snedige her er at linjen mellom byene trekkes mot havet og redselen for å bli forlatt sammenlignes med redselen for å drukne.

Motivet knyttet til “det som blir igjen” fra det første diktet, kommer igjen i diktet på s. 31. De hører på et radioprogram om Pompeii. Dette flettes sammen med motivet fra diktet på s. 27:

for hvis vi var to punkter i historien
vil noen kunne trekke opp linjene mellom oss
som å dra linjene mellom antikken og industrialisme,
å gjøre det som to gater i en by
der de krysser hverandre
hører sammen

Hun finner fram et foto av ruinene av Pompeii der hovedgatene danner et kors og henger det opp ved siden av bildet av jeget. Fortidskulturen blir et bilde på et slags utopisk prosjekt: “ Hva ventet jeg på? å tre ut av eller inn i en ordning / å være en del av alt dette:” Det knyttes også til skrivevirksomhet: “på veggene: inngraveringer / falmet latin, bevarte navnetrekk”. På slutten av diktsamlingen (s. 52) henger hun opp et nytt bilde, av zigguraten:

De mesopotamiske zigguratene var ikke stedet for offentlig tilbedelse eller seremonier, men en trodde at det var oppholdsstedet for guddommen. Gjennom zigguratene kunne gudene være nærmere menneskeheten og hver by hadde sin egen beskytter, gud eller gudinne. Bare prestene hadde lov til å gå inn i zigguraten og det var deres ansvar å ta seg av guden og sørge for deres behov. Resultatet var at prestene var mektige medlemmer av det sumeriske samfunnet. Det har også blitt foreslått at zigguraten var en symbolsk representasjon av den opprinnelige haugen som universet hadde blitt skapt av. Zigguraten kan ha blitt bygd som en bro mellom himmelen og jorden.
(fra Wikipedia)

I sentrum av Ur lå en ziggurat, som den innerste dukken i en babusjka (s. 33): ”tanken om at byenes historie er som en babusjka, lag på lag på lag, og vi, vår egen historie som alle byers historie”. Hun rekontruerer zigguraten og byen Ur som en slags visjon, en moderne variant av den forsvunne byen. Dette blir en av hennes måter å måle opp verden på, også i det sumeriske dobbelte betydningen av frasen. Jegets måte er diktene som inngraveringer på murvegger i en by som forsvant. I disse tekstene skaper han et stort tidsperspektiv med en visjon av en slags sentrum i det som utgjør verden for oss. Her ligger denne dobbeltheten som vi møtte i det første sitatet. I det siste diktet tar han opp tråden fra innledningssitatet og “hvordan forene lengsel etter avstand med fast bosetning”.

og jeg sier at alt det jeg lengter etter
har en dobbelt betydning
slik det sumeriske ordet for kjærlighet
også hadde betydningen å måle opp verden

slik vil jeg måle opp verden


(Erik Boye - 7. juni 2007)

Teitur Lassen - I Was Just Thinking

Tenkepause

pj harvey _ rid of me

Jeg kunne ikke dy meg, men måtte poste denne også.

Portalen feirer 2 årsjubileum

Stille liv i rykk og napp

Helt siden jeg startet opp mars 2005 har det kommet innlegg i rykk og napp. Det har ikke vært særlig mange kommentarer. Jeg har heller ikke prøvd å gjøre bloggen kjent. Det har mer vært en øvelse i innleggskriving og et forsøk på å dokumentere min interesse for samtidspoesi. Jeg har i perioder drømt litt om å gjøre dette til en webside: poesiportalen.no, men det vil kreve en arbeidsinnsats som jeg på nåværende tidspunkt i livet mitt ikke har mulighet til. Jeg har imidlertid noen vidløftige planer liggende om innholdet på en slik webside.

Endring når det gjelder innhold?

Jeg har eksperimentert litt når det gjelder innholdet her. Det har blitt litt forskjellige innslag. Nå har jeg kommet fram til at det kanskje blir litt færre poster, men at innleggene blir lengre og går i dybden mer når det gjelder diktsamlinger og poeter. Kanskje jeg skal prøve å rendyrke artikkelformen mer. Jeg er litt usikker fremdeles. Jeg vil prøve å lage noe som jeg selv ville ha likt å lese. Følg med på neste artikkel!


Jeg feirer med et egenprodusert dikt:

regnstorm tromsø torsdag 25. januar 2007

flyplassen er stengt
regnet pisker mot metalkroppene
som står lenket til de utfellbare utgangene
snøen raser fra takene i rekkehusfeltet
og sperrer inngangene

i dag sitter jeg inne i regnstormen
og passer på min syke sønn på ett og et halvt år
som sover febervåt i senga
elevene sitter i klasserommet uten lærer
ingen snakker om åttitallet i norsk litteratur
om kjærstad og fosse, kanskje rusler de inn på biblioteket
eller kantina der de diskuterer fotball
eller videoklipp fra youtube
mens de lol’er

jeg tenker på kollegaen som slutta etter ti år
som ikke klarte å styre sinnet lenger
elevene spiller war of warcraft om nettene
og legger ut profiler på blink

i går kveld la snøstormen et lag med snø på ansiktet mitt
som en hvitt skjegg, et alderdomsspeil
mens jeg var på vei opp fjellet
i sviende vannrett vind

regnstormen mot vinduet er uvant for årstida
pakker snøen sammen og gjør den hard
gjør det vanskelig å måke vekk snørasene
snøhula utenfor blir lavere og lavere
som grønligrotta: et sted der man kan bli sittende fast

og nå må jeg hente sønnen min som skriker
gi han febernedsettende medisin
trøste han mens det regner mot vinduet
kanskje slå på tv’en
slik at jeg har noe å se på
mens han sover på magen min
en gammel video om heidegger kanskje
om værensglemsel og vår maskinelle væremåte
mens jeg tenker på at det regner i januar
på passasjerfly som ikke får lov til å fly
og snøen som ligger tettpakket foran inngangdørene
at jeg må ut å måke før kuldegradene kommer

(erik boye)

Begrunnelsen for Tarjei Vesaas debutantpris 2007

Thomas Marco Blatt får prisen fordi han våger å tråkke opp sin egen løype, han er oppfinnsom, har utforskertrang og avdekker et språklig overskudd som begeistrer og smitter. Han viser utpregede språklige kvaliteter, og stor bevissthet om form. Poeten overbeviser ikke bare om sitt særegne litterære talent, men også om at en moden forfatter er kommet til verden.

Slik vil jeg måle opp verden er en diktsamling som spenner vidt både i tid og rom: her er det ”rom bakenfor rom, og vidder utenfor vidder” – for å sitere forfatteren. Diktene har stor substans, og overganger og forbindelser fra dikt til dikt avslører grundig bevissthet både om poesiens vesen og diktet som form.

I Blatts verden blir både det store og det lille omfavnet, eller: målt opp, og han binder sammen biografiske elementer med refleksjoner om språk, historie, arkitektur, steder og mellommenneskelige forhold. Poeten tar rollen både som tvileren og oppdageren, og tegner nye streker på ”verdenskartet”.

Poeten formidler en sterk tilstedeværelse i liv og lære. Tekstene gir seg ut på reise både geografisk og mentalt, og forflytningene er forankret i en personlig opplevelse som også berører og angår leseren.

Thomas Marco Blatt kombinerer og utforsker ulike språk, både et muntlig og et litterært, og han veksler mellom bokmål, svensk og slang. Det er i brytningen mellom disse språkene at Blatts særegne uttrykk oppstår; et språk som rommer både bevegelse og stillhet, erfaring og nytelse.

Det er flott gjort!

Ann Kavli
formann i Det litterære Råd

--------------------------------------------------------

Jeg slutter meg til gratulantene...

Innmeldt lyrikk våren 2007

Det er med stor glede at jeg registrerer at Geir Halnes debuterer i vår og jeg gleder meg til å ha den på plass i bokhylla.

The Best Cigarette

Denne var et forbilde når det gjelder kombinasjonen av tekst og video/animasjon

Kvinnelige iCons i nordisk poesi

Arme kritikere hyller en arm mann

Kritikerstandens unisone hyllest til Solstads siste roman provoserer meg. Og jeg fikk lyst til å bruke litt plass her til å rakke ned på den. Jeg leste den i jula og ble ikke imponert. Det er flere ting i romanen som virker konstruert. Den har ikke det samme autentiske trøkket som jeg synes flere av hans tidligere romaner har. Det virker som om han har konstruert denne skikkelsen for å kunne si at USAs diplomat i London ligner en gris.

Forholdet til tvillingsøstrene og diplomatsønnen som drar til Afganistan virker malplassert. Metaperspektivet har vi hørt før på 1980-tallet. Ved å insistere på at bipersoner er viktige skaper han en spenning i forhold til den egentlige romanen, som igjen kun er en konstruksjon. Hva er det med denne diplomaten for fortjener en roman, jo, han var radikal under studietiden, som tilfeldigvis sammenfaller med Dag Solstads egen studietid på Blindern. Nå må jeg virkelig få si at forventningene mine ble brutt!

Romaner er selvfølgelig konstruksjoner, men jeg skjønner godt at Solstad proklamerer forfatterskapet sitt som avsluttet. Denne romanen mangler autentisk trøkk og bidrar ikke til å utdype eller føre inn noe nytt i kulturpessimismen som Solstad i årevis har bekjent seg til, som den arme romanfiguren er en lavtstående representant for, en som ikke lever ut sine egentlige meninger. Dette er en oppfatning som virker fordreid med vekt på det tragiske, og som mangler den innsikten i vår egen æra som vi trenger for å møte dens største utfordringer.

Flinke menn uten bart

Hvor viktig er barten i norsk samtidspoesi?

Årets vakreste forside?

Les mer om mannen bak forsida her.

Gunnar Wærness dikt kåret til årets beste av NRK

Radioprogrammet Ordfront kåret årets enkeltdikt 17.desember

De tre nominerte diktene var:

" Heimkoma ", av Lars Amund Vaage

" Fersken, Plomme, Pære ", av Mona Høvring

" Kjære bønn ", av Gunnar Wærness.

Fagjuryen besto i år som ifjor av Tom Egil Hverven (Klassekampen), Mariann Enge (Aftenposten) og Arne Ruste (forfatter og gjendikter).

Tom Egil Hverven og Mariann Enge mente Gunnar Wærness dikt var best og at diktsamlingen er et av årets høydepunkter i norsk lyrikk. Et slags bønn og et metadikt som stiller spørsmål ved sine egen autoritet som skrivende menneske.

Hør dikteren lese diktet selv her.

Her finner noen anmeldelser:

http://www.litlive.dk/bestemt_artikel.asp?id=251

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1487301.ece

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=135835

http://www.jungforlag.com/jung/magazine/2006-10-27/okt1anmeld2.html

Diktsamlingen er også anmeldt i Klassekampen, Bergens tidende, Morgenbladet og Dag og tid

Forlagets omtale med utdrag fra anmeldelser finner du her.

Du kan søke i nrks nettradio på "radiofront" og finne ordfront fra 17.12.06 for å høre hele radioprogrammet. Her er nrks side om programmet.

Det er et lite poeng at alle diktene kommer fra Oktober forlag. Kan Gullik ha hatt en finger med spillet her?

Lyrikk innmeldt til Norsk kulturråd i 2006

(alfabetisk etter forfatter)

Anonym - Brødrenes sanger v/K.A. Lie og T. Lie Pax 21.02.06
Anonym - Waka-dikt v/W. Øen Oktober 30.06.06
Antologi - Diamantfjellene v/E.Kittelsen Aschehoug 30.06.06
Antologi - Gjendiktning er georgisk Solum 30.06.06
Antologi - Utsikt til solen Cappelen 30.06.06
Berget, Jørn - Ut av spell Damm 21.02.06
Berg, Øyvind - Dikt Kolon 30.06.06
Birkedal, Arnt - Gliper Samlaget 30.06.06
Bjørlykke, Oskar Stein - Bakken Samlaget 30.06.06
Bjørnstad, Åsmund - Gras Samlaget 21.02.06
Blatt, Thomas Marco - Slik vil jeg måle verden Kolon 30.06.06
Bramness, Hanne - Salt på øyet Cappelen 30.06.06
Bø. Olav Gullik - Steveleik Kvitvella 30.06.06
Cohen, Leonard - Lengselens bok v/flere Tiden 30.06.06
Cranner, Alf - I Adrians hus Blåmann 30.06.06
Dale, Hildegunn - Sea, say and see Samlaget 21.02.06
Draugseth, Terje - TDZ Tiden 30.06.06
Eidslott, Arnold - Lyset fra Bach Gyldendal 21.02.06
Foros, Ellen - Går det an Oktober 30.06.06
Furnes, Lars - Blå sendar - regnliljer Orkana 30.06.06
Fuhr, Hans - Sviv Arktisk forlag 30.06.06
Harjo, Joy - Å koma tilbake frå fienden/gjendiktning v/L.A. Vaage Cappelen 21.02.06
Hatløy, Kjartan - I kråkekrins Oktober 30.06.06
Heikki Heikki - To lock the door/turn knob the right (left) Splendid 31.08.06
Heivoll, Gaute - Kjærlighetsdikt på bunnen av elv Tiden 30.06.06
Hocquard, Emmanuel - En prøve på ensomhet H Press 21.02.06
Hodne, Einar - Kanskje en stjerne i natten Arcturus 21.02.06
Høvring, Mona - Helt vanlige mirakler Oktober 02.05.06
Haagensen. Nils-Øyvind - Hvorfor er jeg så redd? Tiden 05.12.06
Iden, Stein - Elv Olavn 30.06.06
Indreeide, Erling - Langrenn Oktober 30.06.06
Jakhelln, Cornelius - Fagernorn Tiden 02.05.06
Kiarostami, Abbas - I følge med vinden V/A.Ruste Tiden 30.06.06
Klyve, Odveig - Det andre blikket Cappelen 21.02.06
Kunze, Reiner - Drøm i eksil, v/A.Glad Solum 13.10.06
Kaasen, Gro - Louise er et håndledd Arktisk 30.06.06
Lie, Arvid Torgeir - Innfor den myndige og den umyndige Gyldendal 30.06.06
Lord, Byron - Don Juan v/G. Uthaug Bokvennen 30.06.06
Lorentzen, Jon O. - Med sterjeskrift . Gjendiktning Wigestrand 30.06.06
Lunde, Stein Erik - Kyss og kjærlighet - 69 sanger Færder 30.06.06
Lutz, Kenneth - Gaplengs/ I nemnlausa Aschehoug 30.06.06
Martinsen, Per Ivar - Skisser for en kort sommer Tiden 30.06.06
Mehren, Stein - Anrop fra en mørk stjerne Aschehoug 30.06.06
Michaux, Henri - Dikt v/S. Hagerup Gasspedal 30.06.06
Nor-Hansen, Henrik - Trilogiene Tiden 02.05.06
Noteboom, Cees - Dikt i utvalg v/G. Farner og S. Dahl Mathiesen Solum 21.02.06
Ormstad, Ottar - Telefonkatalogdiktet Samlaget 21.02.06
Ovid - Ars amandi - Kunsten å elske v/T. Thorsen Selliaas Gyldendal 21.02.06
Pedersen, Torgeir Rebolledo - Geitehjerte Oktober 21.09.06
Pedersen, Yngve - dikt Oktober 30.06.06
Rykkja, Helge - Bjørka til Dahl Aschehoug 30.06.06
Schjerven, Torgeir - I all stillhet Gyldendal 30.06.06
Schwartz, Jelena - Boka i vindauget v/J. Eggen Cappelen 30.06.06
Seglem, Karl - Stilla er ein åker Samlaget 30.06.06
Shafeian, Mazdak - Dyregravsmørke Gyldendal 30.06.06
Sigvat Skald - Sigvat. Skald og stallare Aschehoug 30.06.06
Stølan, Arne Hugo - Invasjonshistorier Cappelen 30.06.06
Thon, Beathe - Er du der? Eger 30.06.06
Un,Ko - Gjendiktning fra koreansk/Byhre Solum 30.06.06
Valkeapää, Nils Aslak - Jorda, min mor DAT 30.06.06
Vindtorn, Triztan - Slik trær føder barn/Baksideportr Aschehoug 30.06.06
Vaage, Lars Amund - Utanfor institusjonen Oktober 05.12.06
Waterhouse, Peter - Blomster v/A. Vange Gasspedal 03.08.06
Whitman, Walt - Leaves of Grass V/K.Narvesen Bokvennen 30.06.06
Wolf, Øystein Wingaard - Karusellturen Cappelen 21.02.06
Wærness, Gunnar - Hverandres Oktober 21.09.06
Øglænd, Finn - Eksil Samlaget 21.02.06
Økland, Einar - Krattet på badet Samlaget 30.06.06
Aadland, Erling - Ditt uforglemmelige fravær Aschehoug 30.06.06
Aasprong, Monica - Soldatmarkedet Damm 30.06.06

Forsider 2006

Kvalitet - for siste gang?

Quality .. you know what it is, yet you don’t know what it is. But that’s selfcontradictory. But some things are better than others, that is, they have more quality. But when you try to say what the quality is, apart from the things that have it, it all goes poof! There’s nothing to talk about. But if you can’t say what Quality is, how do you know ... Obviously some things are better than others ... but what’s the ‘betterness’? ... So round and round you go, spinning mental wheels and nowhere finding anyplace to get traction. What the hell is Quality? What is it?

Fra Zen and the art of motorcycle maintenance av Robert Pirsig

Jon Fosse-sitat (om kvalitet)

Ein original er kvalitativ, ein epigon er kvantitativ, slik er mi innsikt og stadig vekk ser eg at epigonen blir foretrekt framfor originalen og då tenkjer eg at i det samfunnet har forfallet ned i kvantiteten komme smerteleg langt, så langt at det kjennest motlaust å skulle halde fram med å skrive der, og i slike stunder er trøysta mi eit Hölderlin-sitat i Olav H. Hauges gjendiktning:

Lang er
tidi, men det ovrar seg
det sanne.

Henta frå Gnostiske essay, "Litterær kvalitet" (1997)

Hva er kvalitet?

Et omtrentlig regnestykke - Lyrikk i 5 år

I perioden fra 2000 til 2005 er det gitt ut et sted mellom 12000 og 15000 dikt her i Norge, og mellom 250 til 300 diktsamlinger. Det kan være natulig å stille seg spørsmålet: Hvordan skal jeg finne ut hva som er viktige utgivelser og viktige enkeltdikt i dette mangfoldet? Hvilke kriterier bruker kritikere, akademikere og andre lesere når det trekker fram diktsamlinger som uttrykk for kvalitet som skiller seg ut. Formidlingen av lyrikk er muligens i en slags krise. Diktsamlingen holder stand, men samtidig undrer jeg ofte på hvorfor jeg ikke kan laste ned dikt, både med lyd og bilde, eller som en pdf-fil som jeg kan printe ut.

Poesi. Nå

Vi har i denne tidsperioden fått hjelp fra utgivelsen Poesi. Nå som oppsummerer året og viser oss vei til høydepunktene i poesiåret. Første utgave kom i 2001. Hver utgave har en redaksjon som består av en kritiker og en poet som sammen med redaktøren Marit Borkenhagen velger ut årets utvalgte poeter. Det er litt uklart hvilke kriterier de legger til grunn for utvelgelsen, men det er altså Den Norske Lyrikklubben som står bak utgivelsen. Per idag finnes utgavene for 2001, 2002, 2003 og 2004. Det er hvertfall en grei måte å holde folk oppdatert på hva som skjer i samtidspoesien. Men det var dette med kriteriene...

Lyrikkanmeldere

Det finnes et antall kritikere som tar for seg en liten del av det som blir utgitt hvert år. Det er egentlig få oppsummeringsartikler. Jeg er litt usikker hvordan de velger ut hvilke diktsamlinger som skal anmeldes. Det resulterer i at noen diktsamlinger, som blir ansett som viktige, får mange anmeldelser, mens andre igjen kan bli helt oversett. Det er mange som anmelder lyrikk i Norge og det er vanskelig å lage en oversikt. Personlig legger jeg merke til hva Tom Egil Hverven (NRK), Helge Torvund (Dagbladet), Bendik Wold (Morgenbladet), Espen Stueland (Klassekampen) og Mariann Enge (Aftenposten) skriver i sine anmeldelser. Ellers er det jo mange andre: Sindre Ekrheim (Bergens Tidende), Arne Hugo Stølan (VG), Ingunn Økland (Aftenposten), Eirik Lodén (Stavanger Aftenblad), Hadle Oftedal Andersen (Dag og Tid), Cecilie Schram Hoel (Dagsavisen) og en rekke lokalaviser rundt i landet. Vi har også en del nettsteder som har lyrikkanmeldelser som for eks. Poeten. no og Jungforlag.com. I tillegg kommer de litterære tidsskriftene og de faglige, akademiske artiklene. Mange av anmeldelsene er tilgjengelig ved et enkelt søk i google på forfatter og tittel. Forlagene lager ofte reklame med utvalgte sitat av anmeldelsene av diktsamlingen. Men hva slags kriterier ligger til grunn for å vurdere diktenes kvalitet? Det er sjelden vi ser en anmelder som bevisstgjør leseren på dette området. Kanskje de ikke er bevisst på det selv.

Priser, festivaler, mediaprofilering, antologier og offentlig debatt

To sentrale priser for lyrikere er Haldis Moren Vesaas-prisen (25.000 kr.) og Bokklubbens lyrikkpris. Vinnere av HMV-prisen de fem siste årene er: Øyvind Berg (2000), Haakon Dahlen (2001), Torgeir Skjerven (2002), Espen Stueland (2003), Morten Øen (2004) og xxx (2005). Vinnere av Den Norske Lyrikklubbens pris er: Ingen Elisabeth Hansen (2000), Øyvind Rimbereid (2001), Steinar Opstad (2003), Pedro Carmona-Alvarez (2004) og xxx (2005).
Ellers er det en rekke litterære festivaler der poeter leser opp og profilerer seg. Det har egentlig ikke vært noe særlig tegn til generasjonsopprør eller litterære klikker, og det har kun kommet en lyrikkantologi utgitt av Steinar Opstad i 2003. Når det gjelder den offentlige debatten, så dukker det jo opp noen poeter som har meninger om krigen i Irak og innkjøpsordningen, men rollen som aktiv samfunnsdebattant i norske medier virker som en rolle norske poeter sjelden takker ja til.

De ti viktigste utgivelsene 2000 - 2005

Man kan jo alltids sende en mail til viktige kritikere i norsk offentlighet og spørre. Men da bør man også forlange kriterier for utvelgelsen. Og vi kommer tilbake til spørsmålet: Hva er kvalitet? Jeg skal ikke gå i den samme fella, og namedroppe ti poeter uten å redegjøre for kriteriene, men du kan gjerne gjøre det i kommentarfeltet.

To be or not to be

I følge NRK kan lyrikken forsvinne og Frp-politikere står klare til å gi aktiv dødshjelp. Forlagenes trange fødselsportal kan bli enda trangere hvis de 50 - 60 diktsamlingene som kommer til verden hvert år blir kjøpt inn i 500 eks. istedenfor de nåværende 1000 eksemplarer, som ofte utgjør over 2/3-del av hele opplaget. Den realiteten står i sterk kontrast til halvbrødre og berlinpopler som oppnår svimlende opplag gjennom bokklubbene. Man kan føle seg fristet til å slutte opp om nylig avdøde Georg Johannesens avvisning av romanen som lesning for voksne intellektuelle.

Vi kan med misunnelse se over havet til Danmarks store poeter som Nordbrandt og Thomsen som kan ha opplag på over 20 000 på diktsamlingene sine og det er lange køer utenfor kaféene i København hvis de skal ha opplesning. Søren Ulrik Thomsen har sagt i et intervju at det var viktig for han i en periode å ikke ha noe å falle tilbake på. Nå er han imidlertid garantert en årsinntekt gjennom et livslangt kunstnerstipend fra staten.

I Klassekampen ser Knut Oterholm, litteraturkonsulent på Deichmann, på forslaget til Norsk kulturråd som et utslag av økt kommersielt press på kulturformidlere. Og det har han nok rett i. Det er noen som finner en slags pervers glede i det å ødelegge for de som er opptatt av ting som ikke kommersielt. Dermed får denne trangen til aktiv dødshjelp et underliggende motiv. Hvis utviklinga fortsetter så får kanskje Finn Øglænd rett: "Poesi er for desperados. Poesi er berre for dei som ikkje kan halde det ut. Ikkje for nokon pris." (2001)

Tilbake fra en cesur

Undertegnede vil prøve med gjenopplivingsforsøk på poesiportalen og sette av tid framover til ca. et innlegg i uka. Det er ikke skjedd så mye siden sist. Jeg har kjøpt den nye boka til Jørn Berget som har fått tittelen Ute av spell. Jeg har fulgt med på anmeldelsene av boka, sist i Morgenbladet. Jeg vil komme tilbake med en oversikt over diktsamlinger som er utgitt i første halvdel av 2006.

Ellers ser jeg fram til sommeren med mye lesing og skriving. Jeg skal en tur i Frankrike og Provence i sommer. Jeg ser at nettstedet: nypoesi.net har fornyet seg uten at jeg er nevneverdig imponert over forandringene. Her kan du sjekke om du er enig med meg. Ellers er jeg spent på utviklingen når det gjelder podcasting og poesi i Norden. Teknologien er som vanlig litt tregere i disse deler av verden, enn i USA, som allerede har mye poesi på ITunes sine sider.

Jeg merker at jeg er litt opptatt av diktene på side 2 i Dagbladet. På en lørdag er det jo flere hundretusen lesere av diktet. En flott mulighet for poeter som vanligvis bare når ut til en slunken menighet av poesilesere. Jeg venter på nye diktbøker med crossover-effekt, som når ut til et stort publikum. Noen har allerede begynt å snakke om 00-generasjonen. Det første tiåret i det nye årtusenet. Det blir interessant å se om noen klarer å gjenta opplagstallene til Mor Godhjertas glade versjon. Ja eller Nattåpent. Jeg er klar over at jeg stiller meg ut for hogg for de som ser en motsetning mellom kvantitet og kvalitet. For å nyansere forventningen, sier jeg som Ole Brumm og eksemplene jeg har gitt, ja takk, begge deler.

Jeg blir 40 år i mai og er glad for at mine interesser som lyrikk, fluefiske, telemark og web-teknologier ikke gjør at man føler seg som utrangerte fotballspillere med karrieren på hell, men derimot kan se fram til mange tiår der interessene kan dyrkes, uavhengig av ropene på det unge,nye og trendige, som ikke vet hvor storørreten står eller vet hvor det store skredet bruker å gå. Samtidig som endringene når det gjelder teknologi sprer seg som et støyende virus som infiserer relasjonene, så håper jeg lengselen mot stillheten og kontemplasjonen vil øke, og kanskje diktsamlingen vil få en ny renessanse.